Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 10. oktober 2005 Stipendiat Ingunn Ikdahl

Grunnloven § 6: (1)Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. (5) For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs §6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

Utgangspunkter: Lovene skal gi alle samme rettigheter: kjønn skal ikke bestemme individers rettsposisjon Lovene blir i stadig større grad kjønnsnøytrale …så hvorfor kjønnsperspektiv?

Formell likhet og reell likhet: ”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød.” -Anatole France- Loven blir ikke brukt i et vakuum, men i en virkelighet der det eksisterer forskjeller – også knyttet til kjønn

Kjønnsperspektiv: Å vurdere retten (de lege ferenda) med en kjønnsspesifikk virkelighet i bakhodet Å tolke og anvende (de lege lata) retten med de diskrimineringsforbudene som eksisterer

Diskrimineringsforbud i norsk rett Grunnloven? Likestillingsloven (nr. 45, ):  Generalklausulen § 3 forbyr diskriminering av kvinner og menn  Virkeområdet § 2: ”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn” Andre diskrimineringsforbud:  Arbeidsmiljøloven (nr. 4, ): nytt kap. XA om likebehandling i arbeidslivet  Ny diskrimineringslov (nr. 33, ): Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.

Rettskildebildet Norsk lovgivning (lstl, aml, diskrl) EF-rettMenneskerettigheter

Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): menneskerettighetene Bestemmelser om ikke-diskriminering i de fleste konvensjoner MRs stilling i norsk rett: mrl (1999 nr. 30)  § 3 om forrang: EMK, ØSK, SP og BK ”skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning” FNs kvinnekonvensjon (1979)  Inkorporert i lstl §1b: ”skal gjelde som norsk lov”  Bakgrunnen for Kvinnekonvensjonen  Spørsmålet om vekt og forrang…

Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): EF-/EØS-rett Amsterdamtraktaten: art 2, 3, 13, 141 Bakgrunnen EØS-loven (nr. 109/1992), forrang § 2 EØS-avtalen art 69: ” Hver avtalepart skal gjennomføre prinsippet om lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstagere for samme arbeid og sørge for at dette prinsipp opprettholdes” Art 70: “Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII”

UiO-saken (E-1/02) Universitetsl (nr 22/1995) § 30(3): ”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn.” Likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF) art 2: ”1. I de følgende bestemmelser betyr prinsippet om likebehandling at det ikke skal forekomme noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon. (…) 4. Dette direktiv berører ikke tiltak til fremme av like muligheter for menn og kvinner, særlig ved å fjerne eksisterende ulikheter som har betydning for kvinnenes muligheter på de områder som er nevnt i artikkel 1 nr. 1.”

UiO-saken (E-1/02) forts. Betydningen av EF-/EØS-retten Automatikk avgjørende for om tiltaket er tillatt Er slike tiltak unntak fra likebehandling eller forutsetning for likebehandling? Ulik forståelse/ definisjon i EU og Kvinnekonvensjonen/ MR?

Bilka-saken (C-170/84) Pensjonsordning for ansatte som hadde jobbet fulltid i minst 15 år Skillet mellom direkte og indirekte diskriminering Unntak:  Virkelig behov hos foretaket  Egnet til å oppnå dette målet  Nødvendig

Bilka-saken (C-170/84): etterspill Endringer i likebeh.dir (2002/73/EF), art 2 Lstl § 3: (1) ”Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. (…) (3) Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. (4) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.”

Kjønn og forvaltningen Kjønn som usaklig forskjellsbehandling/ irrelevant hensyn Forbudet mot diskriminering som en lovbestemt skranke for skjønnsutøvelsen

Kjønn og forvaltningen – forts. Plikt til å arbeide for likestilling, lstl § 1A: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder.” Eks. skattesaken (LKN )  Fradrag for utgift til barnetilsyn  Klar oppfordring til Finansdepartementet

Velferdsrett og kjønn ”Kjønnsspesifikk” virkelighet influerer virkningene av lovene Sammenhengen mellom familieliv, arbeidsliv og velferdsretten Husmordommen, kjønnsroller og rettferdighetsvurderinger Pensjonsreformen: virkemidler for å minske ulikheter i virkning for menn og kvinner

Velferdsrett og kjønn – forts. Velferdsrettslige virkemidler brukt for å oppnå økt likestilling:  Pappapermisjon  Kontantstøtten Kjønnsperspektiv nødvendig for å forstå bakgrunnen for reglene og formålet med dem

Deltagelse og representasjon Retten som institusjonalisert makt Politiske organer, arbeidslivet (f.eks. UiO), kvinneandel i styrer Argumenter for kvinners deltagelse:  Rettferdighets- og rettighetsargumentet  Interesse- eller identitetsargumentet  Ressurs- eller nytteargumentet Samme argumenter for likestilling generelt?

Ett kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling Å vurdere retten Å forstå bakgrunnen for og formålet med regler Å se hvor diskrimineringsforbudet er relevant, og å kunne anvende det Husk rettskildebildet!

Gjesteforelesning med Nils Fenger, leder av ESA “ESA som beskytter av borgernes EF-rettigheter” ESA spiller en sentral rolle som beskytter av borgernes rettigheter etter EØS-avtalen. Fenger vil ta utgangspunkt i norske saker som har blitt behandlet her, f.eks. spørsmålet om professorater øremerket for kvinner på UiO og Finnmarkstillegget til barnetrygden. Hvilke muligheter har enkeltpersoner (og deres advokater) for å reise saker ved ESA? Hvordan behandles sakene? Mandag 24. oktober kl 17.15, DN aud 7. etg

Lykke til!