Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve kvart år for å kunne legge inn tidlegare tiltak av gjødsel og kalk. 22.03.2010 Gaute Myren

Røtene til frukttre er det viktigaste opptaksorganet av næringsstoff. 22.03.2010 Gaute Myren

Gjødsling Nokre av næringsstoffa si rolle i fruktproduksjon Nitrogen (N):   bidreg til bladvekst og til avlings- og fruktstørrelse Fosfor (P): Fosfor er viktig for fruktsetjing, rotdanning og vekst av ungt plantevevet. Kalium (K):    bidreg til fruktkvalitet, smak, størrelse, farge og god overvintring Kalsium(Ca):  viktig for kvalitet og haldbarheit, ikkje minst for å førebygge prikksjuke Magnesium(Mg):   styrkjer knoppar og vekst, reduserer fruktfall Bor(B):  viktig for pollinering og fruktsetting Mangan(Mn):   bidrar til avlingsstørrelse og god fruktfarge. Sink(Zn):  styrker knoppar og tidlig bladutvikling, betrar fruktfarge, 22.03.2010 Gaute Myren

pH bør være mellom 5,5 til 6,5. Då er dei fleste næringsstoffa lett tilgjengeleg for planta/tre. 22.03.2010 Gaute Myren

Jordprøver på høsten etter innhøsting Ta ut prøven i rada Ta prøver frå skifta slike det er hensiktsmessig å gjødsle. Ta omsyn til sortane. Visuelt bedømming– skuddvekst, utseende av blad, frukt Bladanalyser Uttak i vekstsesongen for å justere med bladgjødsling Uttak på hausten for å justere gjødslinga året etter 22.03.2010 Gaute Myren

Metodar for analyse av jord Jordprøvene blir sendt til laboratorie for analyse. Jordtypen blir visuelt bedømt. Næringsstoffa vi analyserer for: AL-metoden lettløyselig plantenæringsstoff tilgjengelig på kort sikt P, K, Mg, Ca HNO3–metoden reserver av et plantenæringsstoff tilgjengelig på langsikt K-HNO3 22.03.2010 Gaute Myren

Resultat frå analysen 22.03.2010 Gaute Myren

Viktig å kartlegge veksten i feltet 22.03.2010 Gaute Myren

Skifteplan 22.03.2010 Gaute Myren

Nitrogenbehovet blir justert av mold-innhaldet Tilførsel av N justeres i forhold til moldinnholdet i jorden: Lavt moldinnhold → lite frigjøring av N → tilføre mer N Høyt moldinnhold → frigjøring av N → tilføre mindre N 22.03.2010 Gaute Myren

Korrigering av P-behovet etter P-AL (jordanalyse) Tilførsel av P justeres i forhold til innholdet av P i jorden 22.03.2010 Gaute Myren

Korrigering av K-behovet ut fra K-AL og K-HNO3 (jordanalyse) Tilførsel av K justeres i forhold til innholdet av K i jorden 22.03.2010 Gaute Myren

Normtall (kg/daa) – Mg Viktig med tilførsel ved behov. Særlig viktig i Summerred. Tilførsel som kalk ved lav pH Tilførsel med Solumag om pH er optimal 22.03.2010 Gaute Myren

Eksempel: på jordprøve med eple normal vekst Jordtype N-behov P, K Mg/kalking

Jordtype Jordart: 5 Siltig mellomsand Leirinnhold: 2 - forholdsvis lett jord - ikke god kapasitet til å binde K og Mg

N-behov Ukorrigert norm: 3 kg/daa Eple Normal vekst

N-behov Hva forteller jordanalysen: Mold: 2 - forholdsvis lavt innhold - lite frigjøring av N N-behov = 3+1 = 4 kg/daa

P-behov P-AL: 16 over optimalområdet (8-10) - ikke behov for ekstra tilførsel av P

K-behov - behov for tilførsel av 8 kg/daa K-AL: 12 under optimalområdet (20-30) K-HNO3: 43 små reserver - behov for tilførsel av 8 kg/daa

MÅ ENDRAST

pH og Mg pH: 5,8 litt låg og det bør kalkes Mg-AL: 5 svært lav Det bør tilføres 100 kg/daa dolomitt som også vil tilføre 12 kg/daa Mg Årene etter bør det brukes 20-40 kg Solumag hver vår

Gjødselbehov 22.03.2010 Gaute Myren

Kart med skifteopplysningar 22.03.2010 Gaute Myren

Utsending av innkjøpsliste 22.03.2010 Gaute Myren