Dan Haunstrup Christensen

Presentasjon om: "Dan Haunstrup Christensen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dan Haunstrup Christensen
Gjødsling i Jordbær Gjødsler vi rett? Sett med danske øyne! Dan Haunstrup Christensen

2 Dan Haunstrup Christensen
Hvem er jeg? Grønnsaks- og jordbærkonsulent gjennom 10 år i Gartnerirådgivningen i Danmark. Siden jan 2009 Frukt og Bær Rådgivningen, Øst Jobbet hovedsakelig i Jylland Jordbærproduksjonen i Jylland er koncentret om direkte salg noe engrossalg samt litt selvplukk. Hovedsakelig mindre bedrifter 5-50 da. Dan Haunstrup Christensen

3 Hva er formålet for meg idag?
At sette igang noen tanker om hva som er den rette gjødsling! Mitt spørsmål er: Er målet en stor flott jordbærmark med en toppavling av kvalitetsjordbær? Eller Er målet å produsere kvalitetsjordbær med lavest mulig omkostninger pr kilo?

4 Hva er da den rette gjødslingen?
Jeg har ikke svaret! Men jeg har noen tanker og meninger om emnet! Dan Haunstrup christensen

5 Litt om den store Skandinaviske forvirring!
Hvordan er det muligt at Svenskene tradisjonelt gjødsler mye ved vekststart og etter plukking Danskene er redd for å gjødsle ved vekststart men gjerne etter høst Og nordmennene gjødsler mye om våren, men er livredde for å gjødsle etter høst ?????????????????????????????????????????? Da n Haunstrup Christensen

6 Litt barnelærdom! Når begynner jordbæråret egentligt?
Ved blomsterinduksjonen Og når begynner den da? I sidste halvdel av august de fleste steder 22. februar 2010. Dan H. Christensen

7 Dan Haunstrup Christensen
Om våren sker så blomsterdifferensieringen, samtidig med bladveksten Blomstring Bærutviklingen og bærmodningen Dan Haunstrup Christensen

8 Dan Haunstrup Christensen
Mer barnelærdom Resultat av for lite gjødsling Dårlig vekst og svake planter. Små bær som kanskje kan være bløte avhengig av de næringstoffer som er tilgjengelig. Resultat av for mye gjødsel Kraftig vekst, mer soppangrepp i bær, større bær, evt bløte bær avhengig af næringsstoffene. Den rette gjødsling ligger et sted imellom! Dan Haunstrup Christensen

9 Dansk tradisjonel dyrking
Vanlig dansk dyrking er dyrkning i 2-3 plukkeår i et 1-2 radsystem med mekanisk eller kjemisk ugrasbekjem-pelse. Planting av utenlandske frigoplanter i mai. Dan H. Christensen

10 Mer moderne Nu dyrkes temmelig mange jordbær på plastdekte bede og med dryppvanning og dekket med fiberdug og evt hulplast om det er til tidlig produksjon Tunneler er også i fremmarsj og her dyrkes selvfølgelig med dryppvanning. Dan H. Christensen

11 Dan Haunstrup Christensen
Sortsvalg Tidlig: Honeoye Middeltidig Sonata Elsanta(I tunnel) Polka Sen Florence Dan Haunstrup Christensen

12 Dansk gjødslingsfilosofi
Målet er å få frem en plante som ikke er overfrodig, men som tross det giver mange jordbær av god kvalitet. Dan Haunstrup christensen

13 Filosofien i praksis Jordbærplantene får ALTID en del gjødsel i august for å fremme blomsterdannelsen. Ved vekststart i mars/april vurderes om det er behov for gjødsling, men typisk er man varsom for ikke å fremme bladveksten. Under blomstring gives vanligvis en del gjødsling igjen for å gi næring som kan bidrage til bærproduksjonen. Især kalium men også nitrogen! Dan H. Christensen

14 Hva med jordtype, sorter og klima?
Jordtypen i spesielt Jylland er lettere enn det jeg typisk ser her på Østlandet. Sortsvalget er tydeligvis forskjellig mellom Danmark og Norge, men med økt Polkadyrking og introduksjonen av Sonata endre det seg. Klimaet rundt Oslofjorden er varmere 4 måneder om året enn det jeg er vant til om ellers statistikken opgjøres ens i DK og N! Dan H. Christensen

15 Typisk gjødselsstrategi Vekstsvak sort, lett jord
Ca. 10 august 20 kg/da Ved vekststart mars/april kg/da Under blomstring 15 kg/da(kalisalpeter14% N/38 % K) eller kg/da(Unika Calcium 14% N/20 % K) Dan H. Christensen

16 Typisk gjødselsstrategi Vekstkraftig sort, Leirjord
Ca 10. august 20 kg/da Ved vekststart Intet. Evt PK gjødsel om det er behov. Under blomstring Ved N-behov: 20 kg/da eller Kalisalpeter eller Unika calcium Ved intet N-behov: 20 kg/ha patentkali ( 25K/16 Mg) Dan H. Christensen

17 Dryppvanning (Kilde Bodil Damgård. Gartnerirådgivningen
Fra 2 uker etter plukking(Ca. 1. aug) til medio September 0,2 kg N/uke Fra vekststart ca. primo april-kronblade falder av blomstene (1. juni) 0,4 kg N/uke Fra avblomstringen til til avsluttende høst 0,3 kg N/uke, men med høyere kaliumkoncentration. Dan Haunstrup Christensen

18 Dan Haunstrup Christensen
Nitrogen Ved vanlig fast gjødsel: 3-8 kg N/da Dryppvanning: kg N/da Dan Haunstrup Christensen

19 Dan Haunstrup Christensen
Andre næringsstoffer? Her er den viden vi har begrenset! Meget få jorde mangler P i Danmark(og Norge) trolig overgjødsler de fleste. Jordbær bør ha kalium ved bærmodningen, men det er for mye kalium i riktig mange jorde etter min mening i Danmark(og Norge) Tror en del jordbær får for lite Magnesium i DK. Mg-tallet er ofte for liten i forhold til kaliumtallet. Dan Haunstrup Christensen

20 Dan Haunstrup Christensen
Mikronæringsstoffer Få danske dyrkere bladgjødsler, men noen bruker seniphos eller andre bladgjødslinger som inneholder forskjellige mikronæringsstoffer. Dan Haunstrup Christensen

21 Dan Haunstrup Christensen
Konklusjoner Større fokus på høstgjødsling i DK Mere konservativ med nitrogengjødsling om våren især på leirjorde og til kraftige sorter Giver ofte mer nitrogen omkring avblomstringen enn vanlig i Norge. Dan Haunstrup Christensen

22 Anbefalinger om!! danskernes anbefalinger kan anvendes i Norge
Reduser nitrogengjødslingen noe især om våren. Gi lidt mere nitrogengjødsel om høsten. Sorter Florence: Vær langt mere restriktiv med N! Især om våren Korona/Polka: Reduser nitrogentilførslen Sonata: Anvend en gjødselspraksis som til Korona/Polka. Dan Haunstrup Christensen

23 Dan Haunstrup Christensen
Spesielt for Sonata Giv mere magnesium. Skal ha et større behov for magnesium enn andre sorter Især på jord med høyt pH får Sonata lett mikronæringsstofmangel Dvs. Mangan, Jern og (sink?) Dan Haunstrup Christensen

24 Og hva så???!!! Hva kan vi bruke dette til i Norge?
Jeg mener at vi gjødsler oss til noen problemer i Norge Mere soppangrepp  Dårligere plukkeprestasjoner  Jeg mener at vi bør redusere nitrogentilførslen, især om våren Jeg ved ikke om jeg har rett!  Men vil gjerne bede alle om å gjøre gjødselsforsøk hjemme! Og sukseskriteriet er ikke at vi skal ha 0,5 m høye Florence planter som er flotte men smakfulde bær til en lav produksjonspris per kilo! Dan Haunstrup Christensen

25 Forslag til nitrogenbehov i jordbær Må ikke brukes!
Kg N/daa Jordtype Sand Siltige/letleir Leir 1 9 8 7 Sortsgruppe 2 6 3 5 1. Om jordbærene er plantet etter en kløver/gressmark eller det vanligvis brukes husdyrgjødsel på eindommen trekkes 1-2 kg/da N fra tallene i tabellen. 2. Om jordbærplantene er i dårlig vekst, dårligt veksskifte eller liknende legges 1-2 kg N/daa til i tabellen. 3. Om det radgjødles kan du trekke 20 % fra behovet. 1. Svaktvoksende Honeoye 2 Middelkraftige Korona Polka Sonata 3. Kraftigvoksende Florence Frida

26 Forslag til anbefalt fordeling gjennom året må ikke anvendes!
% N i forskjellige vekstperioder Etter høsting Etter vinter primo mai Ved avblomstring 33 % 20 % 13 % 40 % 50 %

27 Kommentarer til mit forslag
Ville kanskje gå lengere ned i anbefalt nitrogenbehov! ER kun et forslag i debatten! Står til diskusjon blandt dyrkere, rådgivere og forskere. Et skjema kan ALDRI avløse den lokalviten som dyrkerne og rådgiverne har og den supplerende spesialviten som forskerne har! Dan Haunstrup Christensen

28 Dan Haunstrup Christensen
Avslutning Diskusjonsoplegg Har jeg rett eller er jeg bare ennå en utenlandsk rådgiver som tror han skal frelse norsk jordbærdyrking?!  Dan Haunstrup Christensen