Fagopplæring som grunnlag for høyere utdanning Rådgiversamling Rauland, 20. September 2002 Trond Clausen

Bakgrunn •Generelle strømninger i den internasjonale faglige debatt •Mangeårig erfaring med ”yrkesfaglige” studenter •Resultater fra systematiske undersøkelser i kombinert videregående skole •Resultater av undersøkelser i telemarksbedrifter •Resultater fra intern ”matte”-undersøkelse •Lovens § 2 •Praktiske resultater av LVO •Foreløpige erfaringer fra y-veisforsøket

”...a Key to Success”? (Average grades, 1.0 is best; lowest passing grade is 4.0) CourseTest classOrdinary class Programmable electronics stud stud Chemistry/Physics stud stud Informatics technlogy stud stud Business economics stud stud Theory of electricity stud stud

Generelle strømninger i den internasjonale faglige debatt •Teknologi og samfunn endres i globalt perspektiv •Teknologien ”modnes”, og inngår som et viktig element i alle nasjoners kulturgrunnlag •”Kvalitet” og ”nivå” blir derfor mer interessant i et pedagogisk enn faglig perspektiv, især på det grunnleggende bachelornivået • Samarbeid opp- og nedover i utdanningssystemet prioriteres •Utviklingen skjer via internasjonale konferanser om ”engineering education” •Eksempel på slike er ICEE 2001 arrangert av HiT og andre i Oslo for ca. 400 deltakere fra 48 land i august ifjor

Mangeårig erfaring med ”yrkesfaglige” studenter •Forlengelse av ”Porsgrunnstekniker’n” fra 1972/73 •Påbyggingsår for fagskoleteknikere fra 1973 •4-årig fellesskap med yrkesfaglige studieretninger •Mottakere av studenter med fagbrev via den ”tunge vei” som for eksempel forkurs, tres-ordning og teknisk fagskole •Lærere med erfaring fra alle nevnte skoleslag

Resultater fra systematiske undersøkelser i kombinert videregående skole •Allmennfag- og yrkesfaglige elever (elektro) ble sammenlignet i det nøytrale fellesfag samfunns-lære •Det var klare indikasjoner på at elektroelevene oppnådde tydelig bedre resultater enn de som hadde valgt allmennfag

Resultater av undersøkelser i telemarksbedrifter •Teknisk utdanning i dag er noe teknologi, noe organisasjon/ledelse og noe om menneskekunnskap •På det grunnleggende nivå (BSc) er de krav UoH stiller i matematikk og fysikk urealistisk strenge og virkelighetsfjerne •Man ønsker seg ingeniører med fagbrev

Resultater fra intern ”matte”-undersøkelse •Innhold og form i 1. klasses matematikk ble sam-menlignet med den matematikk som faktisk ble brukt på elektroavdelingen: •Ofte urealistiske problemstillinger •Ofte irrelevante problemstillinger •For høyt taksonomisk nivå (bevis at, utled, etc.) •For få ”snille” oppgaver, dvs. en ”silingskultur” i forhold elektro’s holdning til å lage oppgaver på flere abstraksjonsnivåer •Kort og godt: En kulturforskjell kan ha blitt påvist

Lovens § 2 •”…fremme vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte…” •Forekommer i lov om videregående opplæring (LVO) av 1974 •Forekommer i opplæringsloven av nyere dato •Loven gjelder alle studieretninger i den videregående skolen

Praktisk resultat av LVO •Faglig integrasjon •Flere spesialister som for eksempel faglærere, realister, cand. polit, cand. Real, ingeniører og sivilingeniører i lærerstaben •Intimt samarbeid med industri og arbeidslivs- organisasjoner •Læreplaner vris fra håndverk/industri til elementær- teknisk utdanning med fagbrev

Erfaringer fra y- veisforsøket •Arbeidslivets organisasjoner er i ryggen i stedet for å falle HiT i ryggen •Skolens største klasse med ca. 40 studenter; alle med fagbrev fra 17 fylker •Y-veisstudentene oppnådde bedre resultater enn forkurselevene i matematikk, og bedre enn HiT’s 2.- klassestudenter i elektrisitetslære ved test gitt før skolestart

Veien videre… •Elektro ble valgt som forsøk pga. struktur og innhold i fagplanen sammen med aktiv støtte fra arbeidslivsorganisasjoner •Det fastslås at prosesskjemi og lignende fag har samme struktur og arbeidsform, og bør komme i neste runde – forutsatt vellykket forsøk •Også andre fag kan ha utviklet seg i tilsvarende retning, og HiT vil følge også disse