Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning? Professor Morten Levin, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Foredrag ved ”Forskarutdanning – utfordringar og muligheter, Geilo 2006-10-23/24

Diskusjonslinjer Et riss av den Danske PhD evalueringen Forskerskolene i Dansk PhD evaluering Forskerskolene som læringsmiljø og forskningsmiljø Forskerskoler noe å satse på?

Min bakgrunn Siv. ing maskin, sosiolog Ansvar for 3 større PhD programmer finansiert av NFR Veiledet 30 PhD studenter Industriell økonomi, sosiologi, statsvitenskap, samfunnsgeografi, pedagogikk Dansk PhD evaluering NOKUT PhD programevaluering Div PhD kommisjoner ved andre læresteder

Dansk PhD evaluering Høsten 2005 – januar 2006 Folketinget skulle bruke 762 mill DKK mer til PhD utdanningen Tittel på rapport: A Public Good – PhD education in Denmark

A Public Good – PhD education in Denmark De store trekkene; struktur deltakelse /gjennomføring.PhD i internasjonalt perspektiv etc Organisering: Opptak/finansiering etc Produksjonsverkstedet: Forskerskolene

Forskerskoler Forskerskole er en kulturell import fra USA Begrepet er faktisk er bygget på en grunnleggende misforståelse/feil oversetting Graduate school ; Administrative overbygning på PhD utdanning Forskerskole; faglig og pedagogisk organisatorisk enhet hvor arbeidet i en PhD gjennomføres Forskerskolen er kjerneinstitusjonen i PhD utdanningen i Danmark

Omfang av forskerskoler i Danmark Første forskerskole etablert 1996 140 forskerskoler i Danmark i dag Ca . 30 (20%) skoler meget bra ( ref. formannen i forskerutdanningsutvalget.) Noen skoler er forskerskoler og noen er bare det de har vært før Hver skole mottar i gjennomsnitt 2 mill DKK/år

Hva er en forskerskole? Organisatorisk enhet med avklart lederskap Gir strukturert, koordinert og integrert PhD utdanning Sampille med akademisk og ikke akademisk miljøer Stort nok miljø til å muliggjøre læring og refleksjon Mangfold i tilnærminger

Hvilke effekter har forskerskolene? Ved å ”måle på alle skolene”, så finner vi ingen betydelige eller signifikante forskjeller Spørsmål: Plan for studiet Halvårsevaluering Kontakt med veileder når nødvendig Kvalitet av veiledning Hvordan kan vi så forklare dette? Spredning mellom forskjellige forskerskoler er like stor som hele populasjonen

Hvordan kan vi tolke disse data? Datakilder Survey blant PhD studenter Selvevaluering på Institusjonsnivå Intervjuer gjort av evalueringsutvalget Survey 58% var ved forskerskoler, 8 % visste ikke Problemet er at vi ikke kan skille ut de forskerskolene som er forskerskoler og de som er det de var tidligere

Hva vi vet fra andre intervjudata: Leder i forskerutdanningsutvalget: 30 % av forskerskolene er meget gode Studenter: De gode skolene er klart å foretrekke. Ansvarlige for forskerskoler: Presenterte menge spennende tiltak og gode resultater slik de selv har målt

Forskerskolene som utviklingsverktøty PhD utdanning finner sted i en ”skole” Bort fra forståelsen av PhD som ”livsverket” Mangfold av skoler – tilpasset forskjellige utfordringer Muligheten er å strukturer en systematisk læring Evaluere de eksisterende skolene Bruke dette materialet som grunnlag for at ”skolene” selv kan utvikle seg.

Forskerskolene og universitetene I selvevaluering – Hva vurderte danske universiteter som den viktigste strategiske utfordringen for PhD utdanningen?

Svaret Nesten ingen selvstendige perspektiver Tilpassning til statens krav og forventninger Mer passivt kan det vel neppe bli

Skal norske universiteter følge i det samme kjølvannet?

Forskerskoler og fremtiden Forskerskoler kan være kimen til utvikling av PhD utdanningen Struktur på: Veiledning Kursvirksomhet Større felles læringsmiljø; studenter og vitenskapelig personale Den ideelle generaliserte forskerskoler eksisterer ikke Systematisk eksperimentering og utvikling uilke forskerskoler Måle resultater for å kunne forbedre seg