ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
I.
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Fremtidens studenter og deres forventninger til IKT-støtte i utdanningen Gløshaugen
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Fra prøving og feiling til
Litt mer om PRIMTALL.
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Noen utfordringer for skolene
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune folkestyre- samarbeid - kompetanse Evaluering av elevforsøk med bærbare PC’er 2005/ skoler.
Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge
Nye ssb.no Nordisk statistikermøde, København, august 2010
Nasjonal demonstrasjonsskole Digitale læringsplattformer - hvor er Ulsrud, og hvor vil vi gå? Fakta: AA: Grunnkurs - (180 plasser) + 18 på tilrettelagt.
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 1Rogaland II7/5/2014 Kilde: Aftenposten.no/reise.
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE - ERIK HEIER
Tilpasset opplæring i en lærende skole
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Den digitale skole av Anna, Solveig, Hege, Carina og Regine fra Olsvikåsen vgs.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Åskollen skole Drammen
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
Arbeidsseminar ” Digitale læringsplattformer ─ hvor er vi og hvor vil vi gå?” 23. Januar 2006 På ITU-UiO Prosjektleder Marit C Synnevåg.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Fellesmøte – mandag Oppdatering – OTH-prosjektet –Begrepsinnlæring (Solveig) –Digitale mapper – arbeidsmappe – sluttmappe (Åshild) –Skriverammer.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
NY GIV Kroppsøving Byåsen vgs Ny-Giv kroppsøving, et prosjekt rettet mot elever med IV og karakteren 1 og 2..
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Bakgrunn hadde vi et møte skoler med IKT-servicefag i Vestfold, Buskerud og Telemark Ingen lager Læremidler for IKT-servicefag VG2 Arena-IKT beslutter.
Kildesystem – dataflyt - oppvekst
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
Presentasjon av hovedprosjekt Skoleåret 2005/2006 Anita Enoksen.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
HARSTAD KOMMUNE Bergseng Skole 1 Nasjonal Erfaringskonferanse - BMS.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Skolebasert kompetanseutvikling
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital kompetanse i skolen? Marianne Skogerbø

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 2 Foredragets innhold  Om prosjektet:  Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen - om pedagogisk nytteverdi og utviklingstrekk  Undersøkelse om LMS- bruk i grunnopplæringen  LMS-enes status og rolle i grunnopplæringen

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 3 Hva vet vi om skolenes bruk av LMS? ”Me planlegger å bruke LMS på onsdager” Kilde: Lærer ved PILOT- skole

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 4 LMS  L earning  M anagement  S ystem

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 5 Hva er et LMS? Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert i et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 6 Hvor mange skoler har LMS?  Grunnskoler 17%  Videregående skoler 96% (Tall fra 2005)

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 7 Bakgrunn for oppdraget/studien  Den store og raske utbredelsen av LMS  Aktualisert av Kunnskapsløftet  Behov for kunnskap om merverdi når det gjelder:  Økonomi  Organisasjon  Pedagogikk

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 8 UFD/KD bestilling til Utdanningsdirektoratet: Kunnskapsdannelse og funksjonskrav knyttet til bruk av digitale læringsplattformer

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 9 Prosjektorganisering  Utdanningsdirektoratet hadde prosjektledelse i samarbeid med:  eStandard prosjektet  ITU - spesielt ansvar for delprosjektet: •Eksempler på bruk av digitale læringsplattformer i grunnopplæringen

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 10 Rapporten bygger på:  Underlagsdokument om teknologiske og markedsmessige utviklingstrekk  Bidrag fra eStandard prosjektet  Studie av LMS-bruk ved tre skoler  Hovedansvar ITU

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 11 Metode LMS-studien  Utvalg: skoler med god pedagogisk bruk av IKT og LMS  Skolene valgte selv informanter  Spredning i skolenivå og type LMS  Kvalitative halvstrukturerte fokusgruppeintervjuer  Elever  Lærere  Skoleleder og/eller IKT-ansvarlig

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 12 Mål med LMS-studien  Få innsikt i og kunnskap om hvordan LMS brukes i skolehverdagen

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 13 Studie av bruk av LMS i grunnopplæringen  Åskollen barneskole  Flesberg skole  Nesodden videregående skole

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 14 Åskollen skole ”Da hun på et morgenmøte sa: ”dette er lettvint altså, og det går mye fortere” - da hadde vi lagt det store egget.” Rektor ved Åskollen skole

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 15 Åskollen skole  Alle lærerne har hver sin bærbare PC  Ledelsen positiv tilrettelegger  Hovedmål: alle lærere personlige IKT brukere  Delmål 1: trygge pedagogiske brukere av IKT  Delmål 2: innovative brukere av IKT  Kompetanseheving  IKT-utvalg/ressursgruppe bidrar med kursing og kollegaveiledning  LMS brukes i kombinasjon med internettresursser

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 16 Flesberg skole ”Data er en stor del av hverdagen til de unge. De kan utrolig mye, og da må jo vi henge med og legge til rette. Det blir jo helt håpløst om vi skal sitte med gamle metoder og ikke tilpasse oss.” Lærer ved Flesberg skole

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 17 Flesberg skole  Målsetting: alle på skolen skal delta i IKT satsingen  Skoleeier og skolens ledelse har prioritert datautstyr og infrastruktur  Alle lærerne deltok på LærerIKT  Medførte midlertidig positivt engasjement blant lærerne  Bærbar PC til alle lærerne var avgjørende  Omorganisering av skolehverdagen:  Alle periodeplaner inneholder noen digitale elementer  Informasjon til lærerne kun i LMS

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 18 Nesodden videregående skole ”Det er en symbiose her. Nå i 2006 kan vi si at den bærbare PC-en er avhengig av it´s learning, og it´s learning er avhenig av den bærbare PC-en.” Rektor ved Nesodden vgs

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 19 Nesodden videregående skole  Alle elever og lærere har hver sin bærbare PC  Store administrative fordeler ved LMS  Pedagogisk bruk tar tid  Tilgjengelighet er avgjørende for pedagogisk bruk av IKT/LMS

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 20 Hva med læringsresultatene?  Læringsresultatene bedres totalt sett  Tendens til bedre resultater for sterke elever  Mappevurdering positiv effekt på svake elever  Avhengig av tilpasset og bevisst bruk  Motivasjon øker

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 21 Hvordan brukes LMS i grunnopplæringen?  Avgjørende at lærerne er personlige IKT brukere  LMS har vært en utløsende faktor for IKT-bruken  Skolene er meget positive til å bruke LMS  De administrative fordelene dominerer  Behov for bedre tilgang på digitale læringsressurser  Tendens til positiv effekt på læringsresultatene Oppsummering av hovedfunn

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 22 Viktigheten av LMS for skolenes arbeid med digital kompetanse Resultater av spørreundersøkelse blant 100 rektorer sept. 06

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 23 Utfordringer ved LMS i skolen  LMS kan oppleves som lukket og begrensende  Pedagogisk bruk - administrativ bruk dominerer  Digitalt innhold / digitale læringsressurser  LMS ikke nok alene  Kontrast til utviklingen av Internett (Web 2.0) Utfordringer

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 24 Hva med LMS og 2. generasjon Internett (web2.0)? Utfordringer:

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 25 Oppsummering  LMS-ene har spilt en viktig rolle i skolenes arbeid med IKT  Pedagogisk nytteverdi avhengig av tilpasset og målrettet bruk  LMS er ikke nok i seg selv for å oppfylle kravene i Kunnskapsløftet!

ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 26 Takk for oppmerksomheten!