Kapittel 2: Den politiske revolusjonen BOKMÅL Kapittel 2: Den politiske revolusjonen Elevene skal kunne: - drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Opplysningsfilosofiens budskap menneskene vinner kunnskapgjennom fornuften – all argumentasjon som ikke var bygget på fornuft var ugyldig menneskerettighetene  – rett til liv og frihet  – rett til eiendom  – rett til frihet til å tenke og ytre seg (ytringsfrihet!) folkesuvereniteten  – i siste instans ligger makten hos folket

Opplysningsfilosofiens budskap maktfordelingsprinsippet (Montesquieu)  – iverksettende/utøvende makt  – lovgivende makt  – dømmende makt

Den amerikanske revolusjonen det britiske parlamentet forsøkte å skattlegge de 13 koloniene   «ingen skatt uten representasjon» krig med britene 1775–1783 – uavhengighetserklæringen 1776 – menneskerettigheter ble formulert – delstatene lager seg konstitusjoner

Den amerikanske revolusjonen freden i Paris 1783 – de 13 amerikanske koloniene fikk sin selvstendighet fra Storbritannia forfatning for hele føderasjonen (USA) 1787 – sterk føderalmakt – folkestyre

Den franske revolusjonen – begynnelsen to viktige årsaker  – stor statsgjeld etter hjelpen til amerikanerne i selvstendighetskrigen  –  jordbrukskrise og matmangel tredjestandens opprør – stendermøtet 1789 definerer seg som nasjonalforsamling – uro i Paris og i landdistriktene – mange adelige godseiere går i landflyktighet – nasjonalforsamlingen opphever privilegievesenet og erklærer menneskerettighetene

Radikaliseringsfasen 1789–1794 kirkens eiendommer blir nasjonaliserte kongen protesterer deler av presteskapet går under jorda eller rømmer til utlandet en stor del av bøndene støttet de religiøse lederne ny konstitusjon ferdig 1791 kongefamiliens fluktforsøk krig mot Østerrike, Preussen og Storbritannia i 1792 kongefamilien fengslet og avrettet 1793 Robespierres «terror» 1793-94  støtte hos småkårsfolket i Paris – «sansculottene» terroren var rettet mot adelen og andre folkefiender   

Avradikaliseringsfasen 1794–1815 Robespierre gikk for langt, og Robespierre ble styrtet og avrettet selv. ny, reaksjonær forfatning 1795 franske erobringer i nabolandene – stadig flere for å kunne finansiere hæren på bekostning av de erobrede områdene. Napoleon Bonaparte ledet et militærkupp i 1799 keiserdømme under Napoleon 1. 1804

Avradikaliseringsfasen 1794–1815 imperiets vekst og fall seier over Østerrike, Preussen og Russland 1805–1807 fastlandsblokaden mot Storbritannia 1806 katastrofalt fransk nederlag i Russland 1812 stor allianse mot Napoleon: Preussen, Østerrike, Sverige, Storbritannia og Russland Napoleon kapitulerer i Paris 1814 Napoleons siste forsøk – nederlaget ved Waterloo 1815 Wienkongressen avgjør fredsvilkårene i Europa

Avradikaliseringsfasen 1794–1815 hvilke deler av revolusjonsverket hadde overlevd under Napoleon? oppfatninga om menneskerettighetene likskapsprinsippet utdanning og like sjanser for alle lønn etter innsats moderne lovgiving og ukorrupt rettsvesen religionsfrihet og ukonfesjonell stat

Revolusjonens etterdønninger skiftende regimer i Frankrike etter Napoleon ble et reaksjonært kongedømme opprettet i 1815 julirevolusjonen 1830 innførte et konstitusjonelt kongedømme februarrevolusjonen 1848 gjeninnførte republikken i 1852 gjorde Napoleon 3. republikken om til keiserdømme

Revolusjonens etterdønninger revolusjon i Latin-Amerika slavene på Haiti gjorde opprør og dannet sin egen stat i 1804 da Napoleon invaderte Spania og Portugal i 1808, ble båndene til koloniene deres i Latin-Amerika brutt José de San Martín startet frigjøringen av den sørlige delen av kontinentet i 1810 Simon Bolívar startet i den nordlige delen i 1811  økonomisk, sosiale og etniske årsaker hindret frigjøringsprosessene i Latin-Amerika