Den økonomiske situasjon En gjennomgang av de viktigste områder for norsk økonomi

Sammendrag Utviklingen i verdensøkonomien er på vei oppover igjen. Dette kommer som et resultat av omfattende tiltak i mange land. Tiltakene har omfattet rentereduksjoner ned mot rekordlave rentenivåer og omfattende finanspolitiske tiltak uten sidestykke i historien sammen med tiltak rettet mot finanssektoren. Mye tyder på at verdens finanssystem igjen fungerer selv om det fortsatt gjenstår et betydelig arbeide når det gjelder blant annet tilsyn, regnskaps- og kapitaldekningsregler. Den økonomiske vekst i de industrialiserte landene som for 2009 kan anslås til ned mot -4 prosent , vil komme over på plussiden igjen, til 1 prosent i 2010 . I så fall vil veksten ikke være sterk nok til å hindre at arbeidsløsheten vil stige videre. I USA og EU-landene kan arbeidsløsheten komme topp i 10 prosent i 2010. Foreløpig tyder det på at de første prognosene under finanskrisen har vært for pessimistiske. Det hersker noe usikkerhet om styrken i den nåværende oppgangen. Offentlig gjeld har i mange land blitt så stor at dette begrenser handlefriheten i finanspolitikken. Tilbakeslaget i norsk økonomi var på langt nær så sterkt som i de andre industrialiserte land. Årsakene til dette er en generelt sterk norsk økonomi med blant annet en oljesektor som gir sterke impulser til resten av økonomien. Solide statlige finanser har gitt grunnlag for en sterk vekst i offentlig konsum og bruttoinvesteringer. Sterke finanspolitiske tiltak svarende til en impuls på 2,4 prosent av BNP Fastlands-Norge er iverksatt. Samtidig har pengepolitikken vært særlig ekspansiv. Norges Bank har senket sin foliorente til 1,25 prosent som er den laveste rente som Norge noen gang har hatt. I tillegg har myndighetene satt i verk tiltak overfor bankene slik at kredittmarkedet er i ferd med å normalisere seg igjen. Norsk økonomi vil ta seg opp igjen i 2010, men mer normal vekst vil en trolig ikke få før i 2011. Da kan veksten bli på over 3 prosent eller omkring den langsiktige trendveksten. Arbeidsløsheten i Norge har steget noe i den siste tiden, men den er fortsatt meget lav og lavere enn under den siste lavkonjunkturen i 2002 og 2003. En må være forberedt på at arbeidsløsheten som ellers i verden, kan fortsette å stige inntil den økonomiske veksten tar seg opp. Arbeidsløsheten har steget mest i bygg- og anleggssektoren og industrien. Så langt ser det ut til at arbeidsløsheten ikke blir så høy som tidligere antatt. Foreløpig tyder det på at arbeidsinnvandringen i år har blitt mindre enn i fjor noe som trolig har bidratt til at arbeidsløsheten har blitt mindre enn hva den ellers ville ha vært.

Fortsettelse sammendrag 2 En av årsakene til nedgangen i norsk økonomi i 2009 var svakere etterspørsel etter varer og tjenester fra husholdningene. Sparingen eks. utbytte var i 2006 og 2007 negativ, men har blitt positiv igjen utover i 2008 og inn i 2009. Husholdningenes kredittetterspørsel er avtagende og veksten i det private konsum avtar klart. Boliginvesteringene har i lengre tid sunket sterkt noe som vil være nødvendig for å gjenvinne balansen i boligmarkedet. Boligprisene nådde en bunn mot slutten av 2008 og har siden steget så mye at prisnivået omtrent har kommet på høyde igjen med forrige pristopp. Bilsalget går sterkt ned, men er i ferd med å flate ut. Forbrukernes forventninger til fremtiden peker nå klart oppover. Norske ikke-finansielle foretak har stort sett kommet seg bra gjennom krisen. Det kan nå se ut som om næringslivets forventninger til fremtiden er snudd fra pessimisme til optimisme. Resultatene til de børsnoterte ikke- finansielle selskaper var i 2. kvartal 2009 riktignok svakere enn i toppårene 2006 og 2007, men bedre enn under lavkonjunkturen i 2002-2003. Selskapene har en fortsatt en høy egenkapitalandel, opp i mot 40 prosent. Aksjemarkedet på Oslo Børs har siden nyttår steget ca. 35 prosent, men ligger 40 prosent lavere enn toppen i 2008. Kredittveksten til næringslivet har i den siste tiden vært sterkt avtagende og avspeiler svakere investeringsetterspørsel. Rentenivået hjemme og ute har på kort tid kommet ned på et meget lavt nivå. Renteforventningene peker nå oppover for norske kroner. Det samme gjelder viktige valutaer som dollar og euro, men trolig vil ikke styringsrentene heves før tidligst i 2010. Prisstigningen i Norge holder seg omkring prismålet på 2,5 prosent. Etter hvert vil prisstigningen avta utover i 2009. Lønnsveksten er nå avtagende som følge av større produksjonskapasitet og mindre press på arbeidsmarkedet. Den norske krone har svekket seg betydelig, under finanskrisen, men har igjen kommet opp mot den langsiktig trend på omkring 100 (konkurransekursindeksen). I den siste tiden har kronen styrket seg ytterligere siden det norske rentenivået nå ligger klart høyere enn rentenivået hos våre våre viktigste handelspartnere.

OECD, IMF og Kiel-instituttet - prognoser

Eksportutviklingen i utvalgte land (Verdi, 2002=100)

Økning i boligpriser i ulike land (prosent siste 4 kvartaler)

Arbeidsløsheten i mange land (i % av arbeidsstyrken)

Pengepolitikken (kort rente minus lang rente)

Spread 3 mnd, swap-stat

Offentlig gjeld

Økonomisk vekst i Norge sammenlignet med andre land (årlig vekst GDP %)

Norge – forventninger om fremtiden

Handlingsregelens historie Kilde: SSB

Kilde: SSB

Norge – økonomisk vekst og arbeidsløshet (%) (frem til 2. kv. 2009)

Norge – utviklingen i hovedkomponenter av BNP (årlig endring %, kilde: SSB)

Igangsetting siste 12 mnd (årlig endring %)

Arbeidsløshet etter næring (antall personer)

Fastlands-Norge (Bnp,kvartal(mill.kr.)/sysselsatte(1000 personer)

Norske husholdningers sparing % eks aksjeutbytte (i % av realdisponibel inntekt, sesongjustert, kilde: SSB)

Detaljomsetningen - volumvekst (endring % siste 12 mnd i forhold til foregående 12 mnd.)

Registrering av nye biler (månedstall 1000)

Kreditt fra innenlandske kilder (K2) (årlig endring prosent)

Norge – kredittvekst (K2) og utlånsrente

Norges Banks innskuddsrente og arbeidsledigheten %

Renteforventninger pr. 25.09.2009 (%)

Yield-kurven for norske kroner (på ulike tidspunkter)

FRA-renter (3 mnd rente om 3 mnd)

Kursutviklingen for den norske krone Konkurransekursindeksen (1990=100)

Norge – børsnoterte foretak

Oslo Børs og aksjeindekser i utlandet (2003=100) Tilbake

Utviklingen på Oslo Børs (1. aug. 2007=100)

Prisutviklingen og inflasjonsmål i Norge % vis årlig endring

Råvarepriser all items USD

Norsk industri ordrereserver (indeks 1995=100)

Norsk industri nye ordrer (1995=100)