Kap 4 Investment-consumption decision model Corporate Finance Kap 4 Investment-consumption decision model

Teoretisk grunnlag for investeringsbeslutninger Vi ønsker å maksimere formuen til bedriftens eiere – mer presist maksimere eiernes nytte. Vi må da studere nytteteori (fra mikroøkonomi i sammfunnsøkonomifag). Investeringer medfører å konsumere mindre i dag for å kunne konsumere mer i framtiden. Vi må altså studere avveininger mellom konsum nå og konsum i framtiden.

Forenklet analyse Tar utgangspunkt i en en-periodisk modell. Tidspunkt 0 og 1 er hhv. starten og slutten på året Alle verdier er kjente, og ingen usikkerhet. Bare fysiske investeringer kan foretas. Det finnes ingen kapitalmarkeder. Alle investeringer er delbare, og har avtagende marginalavkastning. Alle investeringer er uavhengige av hverandre. Beslutningstaker er rasjonell. transitiv rangering & foretrekker mer framfor mindre

Investeringsmuligheter Konsum t1 B Z D Investeringsmuligheter Konsum neste år Konsum i dag Investering Konsum: C Formue: A Konsum t0

Konsumpreferanser Indifferenskurve – samme nyttenivå Økt nyttenivå Konsum t1 Indifferenskurve – samme nyttenivå B Økt nyttenivå Z D C A Konsum t0

Optimal tilpassing Konsum t1 Optimal tilpassing (max nytte) der en indifferenskurve akkurat tangerer transformasjonskurven (investeringsmulighetene). B Helningen i tangeringspunktet er lik for begge kurvene: Marginalavkastningen på investeringene er lik marginalnytten av konsum mellom periodene. Z D Beslutningsregel: Fortsett investeringer inntil marginalavkastningen er lik tidspreferanseraten. Helningen angir tidspreferanseraten (TVM). Investering C A Konsum t0

Innføring av kapitalmarkeder Konsum t1 E Hvor stor er maksimal sparing? Forklar. Kapitalmarkedslinje Spare I (konsumere mindre nå, mer senere) K Hvor stort er maksimalt lån? Forklar. Innskudd + rente F (tilgjengelig for konsum) H Rente og avdrag L (konsumere mer nå, mindre senere) N Låne Spare Lån -(1+r) J G M A Konsum t0

Separasjonsteoremet Om vi kombinerer både fysiske investeringer (transformasjonskurven) og kapitalmarkedet, kan vi skille investeringsbeslutninger fra finansieringsbeslutninger. Bedriftsledere behøver ikke ta hensyn til ulike aksjonærers konsumpreferanser, aksjonærene vil tilpasse seg mulighetene i finansmarkedene.

Optimal tilpassing Tilpassing uten kapitalmarked Konsum t1 Optimal tilpassing Indifferenskurve B Transformasjonskurven Tilpassing uten kapitalmarked R P D Eierens optimale tilpassing Z Bedriftens optimale tilpassing S U Kapitalmarkedslinje Q C T A Konsum t0

Konklusjon Bedriften investerer inntil marginalavkastningen er lik avkastningen i kapitalmarkedet (markedsrenten). Eieren tilpasser sitt konsum (inklusive låning eller sparing), slik at marginalnytten (hans tidspreferanserate) er lik markedsrenten. Separasjon mellom investeringsbeslutninger og konsumbeslutninger gir et høyere nyttenivå

Konsum t1 Mange ulike eiere Eier II Eier I B Transformasjonskurven R P Bedriftens investeringer upåvirket av eiernes ulike preferanser. Kapitalmarkedslinje Q A Konsum t0

Konsum t1 Fordeling av utbytte Den største aksjonæren (eier I), låner penger til konsum i tillegg til at han mottar mest dividende. Eier I B Den minste aksjonæren (eier II), sparer penger selv om han mottar minst dividende. R P I Eier II II -(1+r) Kapitalmarkedslinje Q A Konsum t0 Dividende Investering

Rentebegrepet Denne enperiodiske investering/konsum modellen forklarer hva som ligger i rentebegrepet: tidsverdien av penger. Konsumpreferanser og investeringsmuligheter innebærer at identiske ressurser/penger på ulike tidspunkt har ulik verdi. (Dette har ingen ting med inflasjon å gjøre.) Markedsrenten kalles også kapitalkostnaden.

Rente og usikkerhet Ulike individ har ulike tidspreferanserater. Markedsrenten er et gjennomsnitt av individenes preferanser. I markeder med usikkerhet finnes ingen entydig markedsrente, den vil avhenge av investeringenes risiko. Ved vurdering av risikable investeringer må en i tillegg til tidsdimensjonen også ta hensyn til usikkerhetsdimensjonen.

Oppgave Telekom A/S har kr. 500 i kontanter disponibelt på tidspunkt 0. De har identifisert følgende kontantstrømmer for 3 prosjekter: Anta at alle prosjektene viser konstant avkastning over tid. Tegn opp den fysiske investeringslinjen som selskapet står overfor. Gitt at renten i kapitalmarkedet er 8%, vis grafisk selskapet sin investerings beslutning med påfølgende kontantstrømmer i periode 0 og 1 til eieren. Hvordan ville investeringsbeslutningen til selskapet endres dersom markedsrenten endres til: til 25%, ii) til 10%, iii) til 20% Gitt at markedsrenten er 8% og før selskapet kan implementere løsningen funnet under b), får vi tilgang til et ekstra prosjekt med følgende data: Prosjekt D: Utbetaling tidspunkt 0: 250 og innbetaling på tidspunkt 1: 330. Vis den nye situasjonen grafisk. Hva blir din modifiserte investeringsbeslutning?

t1 Løsning oppgave (a&b) 630 Ranger prosjektene basert på marginalavkastningen: B – A – C C 210 Optimal tilpassing: Fortsett å investere så lenge marginalavkastningen er større enn kapitalkostnaden. Stopp å investere når marginalavkastningen er mindre enn kapitalkostnaden. 420 200 A 120 100 Avkastning B 300 Kapitalmarkedslinje 200 -(1,08) 200 300 500 t0 Tilgjengelig kapital Dividende Investering

Har bare nok kapital til halve prosjekt A. Løsning oppgave (d) 690 A 50 Ranger prosjektene basert på marginalavkastningen: B – D – A – C D Optimal tilpassing: Fortsett å investere så lenge marginalavkastningen er større enn kapitalkostnaden. Stopp å investere når marginalavkastningen er mindre enn kapitalkostnaden. Har bare nok kapital til halve prosjekt A. 330 120 250 Avkastning B 300 Kapitalmarkedslinje 200 -(1,08) 50 300 500 t0 Tilgjengelig kapital Investering