Romerrepublikken

Byen Roma ble grunnlagt på 700-tallet f. kr Byen Roma ble grunnlagt på 700-tallet f.kr. ved et vadested over elva Tiber I følge legenden var det brødrene Romulus og Remus som grunnla byen, etter at Romulus først hadde drept Remus i en krangel

På 400-tallet f.kr. var den Etruskiske kulturen, som hadde dominert Italia, i tilbakegang Gjennom stadige kriger med nabofolkene utvidet Romerne sitt territorie Til tider kom de også i konflikt med Greske kolonier med forbindelse til Aten eller Sparta

Punerkrigene På 200-tallet ble Roma trukket inn i en lang konflikt med Kartago, en tidligere Fønikisk koloni i Nord- Afrika Roma fikk raskt kontroll over sjøveiene, men generalen Hannibal ledet en stor hær, bl.a. med elefanter, gjennom Spania og alpene Etter 15 med hard krigføring i Italia ble Hannibal drevet ut Romerske styrker under Scipio invaderte Kartagos hjemland (dagens Tunisia) og brente byen til grunnen Resultatet var at Roma erobret hele området rundt det vestlige Middelhavet

Hæren Til å begynne med var den romerske hæren et folkeforsvar, ikke ulikt i Aten For å delta måtte man ha råd til en hest – de som hadde ble kalt Riddere (Equites) Etter hvert som byen ble involvert i større konflikter, økte andelen bondesoldater (til fots) Selv om mange offisersstillinger var reservert for riddere, ble dette snart mer en betegnelse på en klasse enn en praktisk funksjon Samtidig ble hæren også en profesjonell styrke, ettersom tjenestetiden økte

Hæren var organisert i Legioner, hver med ca. 5500 mann Legionærer måtte være romerske borgere I tillegg kom bl.a. kavaleri og “hjelpestyrker” (auxiliares) som ikke nødvendigvis var borgere På det meste hadde hæren 33 legioner, med i alt 375.000 mann Legionene var ofte knyttet til én enkelt provins Vanlig militærtjeneste var 25 år. Etter endt tjeneste ble man belønnet med penger, land og ofte borgerskap for de som ikke hadde det. Legionærer var ofte svært knyttet til offiserene de tjente under

Samfunnsstruktur Patrisiere Riddere Plebeiere Slaver

Politisk system Senatet Folkeforsamlingen Velger 2 Folketribuner Velger 2 Konsuler Mest uformell makt Bestod av alle tidligere konsuler, og medlemmer av Patrisiatet Folkeforsamlingen Lovgivende forsamling Velger 2 Folketribuner Disse kunne legge ned veto mot nye lover fra Konsulene Velger også prester og flere andre embeder

Romerretten Rettssystemet i Roma var basert på privat rett Det fantes ingen offentlig anklager, og borgere førte anklager mot hverandre i straffesaker Advokatyrket nøt dermed stor respekt; spesielt overklassene risikerte til enhver tid å måtte forsvare seg mot alvorlige anklager Dette gav stor makt til rike romere med utdanning og innflytelse

Patroner og klienter Blant overklassen var prestisje og status uhyre viktig, og helst burde man ha vært Konsul minst én gang i løpet av livet Veien til innflytelse var gjennom å ha klienter. Rike romere forsøkte å knytte så mange personer med lavere status til seg som mulig Det ble forventet at at klienter skulle støtte sin patron ved å stemme på ham i valg eller å kjempe for ham (dersom de var soldater) Til gjengjeld fikk de betalt, i penger eller viktigere, i tjenester Å ha en mektig patron var eneste vei til en suksessrik karrière

Å holde seg med mange klienter kunne bli dyrt Imidlertid kunne politiske verv være svært innbringende Stillinger som leder for en Legion eller Prokonsul for en provins, spesielt urolige provinser, var ettertraktet I krigstid kunne man tjene på plyndring I fredstid hadde man skatteinntekter Dette var en viktig del av motivasjonen for Romas ekspansjon På 100-tallet oppstod stadige konflikter mellom det etablerte samfunnet og jordløse “Italienere” En rekke Romerske stormenn forsøkte å innta Roma med tropper lojale til dem selv, under dekke av å “redde” Caesar var en av disse – som de andre finansierte han sitt kupp med inntekter fra tiden som Prokonsul