Norges Banks skriftserie nr 37

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Litt mer om PRIMTALL.
Historisk lønnsstatistikk
Hvordan fungerer ulike typer finansieringskilder i urolige tider? Bente A. Landsnes – FNHs årskonferanse.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Tallord.
PAGE 1 - Presentasjon 1. halvår august 2002.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 11. august Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts ) Kina, Hong Kong, Sør-Korea,
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 13. desember Norges Bank 2 Vekstanslag OECD BNP, prosentvis vekst fra året før
Diabetes- sett fra en kolibri
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Hovedstyremøte 21. april Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE)
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. mai Norges Bank 2 BNP-vekst blant handelspartnerne Volumvekst i prosent fra året før. Faktisk og anslag 1) Kilde:
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
Kapittel 14 Simulering.
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Jan Trollvik Eksportutvalget for fisk
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Kapittel Elevene skal kunne
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 14. februar 2008.
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 13. mars Norges Bank 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vektet median KPI-JAE 20 prosent trimmet snitt KPI Ulike indikatorer.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 27. juni Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 24. januar Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 2007.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 15. mars Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. april Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 30. juni Norges Bank 2 Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent Kilde: Norges Bank.
Hovedstyremøte 2. november 2005
Hovedstyremøte 21. september 2005
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 20. april Norges Bank 2 Global og regional vekst – tall fra IMF Kilde: IMF.
Hovedstyremøte 26. mai 2004.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. januar Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 26. april Norges Bank 2 Pengepolitisk strategi – Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør.
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
Årstalen 2005.
SEK Figur 1. Effektive valutakurser 1990=100 NOK GBP NZD Kilde: EcoWin.
Oppland Arbeiderblad Kjønn i kildebruk - Utviklingstrekk over en to års periode.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
PAGE 1 - Presentasjon 1. kvartal april 2003.
Presentasjon 3. kvartal oktober 2002
LEDIGE LOKALER TIL LEIE PÅ VÆRSTE-OMRÅDET
Bankenes sikringsfond Revisjonskontoret
Samdata 2012 Somatikk.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Telemarksforsking-Bø Figur 1: Utvikling av folketallet i Innherred. Data fra SSB.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 14. desember Norges Bank 2 BNP-vekst handelspartnere Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før. 1. kv
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
VOLDSUTVIKLING I OSLO Seksjonsoverlege Knut Melhuus.
Polio – Historie og status
Virkningen av statlige tiltakspakker for næringslivet – kapitaltilgang og konkurranseforhold Administrerende direktør i Eksportfinans ASA, Gisèle Marchand.
Napoleonskrigene og Norge
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Pengepolitikken i Norge Jan F. Qvigstad Forelesning ved BI oktober 2004.
Hva er penger? Penger er gyldig betalingsmiddel for økonomiske transaksjoner. Både sedler og bankkort regnes som penger Penger har tre funksjoner i økonomien.
Utskrift av presentasjonen:

Norges Banks skriftserie nr 37 Arrangement for klasser fra Oslo Katedralskole, Oslo Handelsgymnasium og Ulsrud videregående skole 7. mars 2006 Jan F. Qvigstad Øyvind Eitrheim Preben Munthe Aanund Hylland

Hva er priser? Relativ verdi Vare 1 Vare 2 1 pris

Relativ verdi – 4 varer Vare 1 Vare 2 Vare 3 Vare 4 6 priser

Relative prisforhold i økonomien Anta at det er N varer i økonomien Mellom N varer finnes det N(N-1)/2 relative prisforhold Når antall varer øker blir det etterhvert mange prisforhold å holde rede på N 2 3 4 8 1000 N(N-1)/2 1 6 28 0,5 mill

Relative prisforhold for N=8 varer p_ij = P_i/P_j, i,j=1,...,8, i≠j 28 priser

Relative priser når vare 1 er penger p_ij = p_i1/p_j1, i,j=2,...,8 i≠j 7 priser

Priser 1830-1871 (Indeksert 1850=100) Øl Oksekjøtt Ris

Hva skal til for at en vare skal bli brukt som penger? Varen må være tilgjengelig og folk må ha tillit til at den har den verdien den lover Kostnadene ved å bruke varen som betalingsmiddel må være lave nok Myndighetene kan bestemme hva som skal gjelde som penger Mynter i gull, sølv eller kobber (skillemynt) Papirpenger (sedler) som ikke lett lar seg forfalske

Hva når tilgangen på varen man bruker som penger øker? Gull og sølv mye brukt som pengevare Hva når tilgangen på varen man bruker som penger øker? Utvinner mer gull/sølv Pengemengde

Økt pengemengde Inflasjon Mer penger å fordele på de andre varene Pengeverdien av hver vare øker De relative prisforholdene mellom varene uendret Inflasjon

Norske konsumpriser og tilgangen på sølv i Europa på 1500-tallet (Konsumpriser venstre akse, indeks 1550=100. Sølvutvinning + sølvimport høyre akse, estimert årlig gj.sn. i tonn.) Sølvutvinning + sølvimport (tonn) Norske konsumpriser Munro: Table 12 Estimates of Aggregate Silver Production from Central European Mines in the Sixteenth Century Annual Estimates in Kilograms of Fine Silver According to Soetbeer (1879) + Table 7 The Mint Outputs of England and the Low Countries, in 25-Year Totals, 1300-24 to 1575-99: in Kilograms of Pure Silver and Gold, and in Aggregate Money-of-Account Values (Pounds Sterling and Livres Gros Flemish) Hamilton (500yearsofpricehistory.xls) Kilder: John H. Munro, Hamilton, og Norges Bank

Gullutvinning og konsumpriser på 1800-tallet Verdensproduksjon av gull (tonn) Norske konsumpriser Kilder: Grytten (2004a) og Schmitz (1979)

25 års symmetrisk, glidende gjennomsnitt Inflasjon i Norge fra 1667 25 års symmetrisk, glidende gjennomsnitt Kilde: Norges Bank

Pengevesenet bryter sammen 1806-1812 pengemengden femdobles prisnivået ellevedobles KPI Riksdaler kurant (mill.) Kilder: Grytten (2004a) og Svendsen og Hansen (1968)

Sølvmynt før Napoleonskrigene en riksdaler species 1795 25,282 gram fint sølv

riksdaler (dansk) courant (80% av riksdaler species) Pengeenheter før 1813 riksdaler (dansk) courant (80% av riksdaler species) Perioden 1813-1816 1 riksbankdaler = 6 riksdaler courant Etter 1816 (Norges Bank) 1 speciedaler = 10 riksbankdaler

Assignasjonsbevis 1807 (Riksdaler dansk courant) Regjeringskommisjonen 1807-1812 Assignasjonsbevis trykket i Altona (Norge hadde ikke seddeltrykkeri) Utstedt etter den allerhøyeste forordning ..

1 Riksbankdaler = 6 riksdaler courant Seddelverdi i prosent av pari sølvverdi 1795-1842 (riksdaler courant, riksbankdaler, speciedaler) Første forsøk mislyktes 1813 Ny seddelbank (Rigsbanken) Ny pengeenhet (riksbankdaler) Devaluering med nær 90% Riksdaler courant Første forsøk i 1813 mislyktes Ny seddelbank (Rigsbanken) Ny pengeenhet (riksbankdaler) Devaluering med nær 90% Sedlenes verdi fortsatte å falle mot sølv 1 Riksbankdaler = 6 riksdaler courant

Riksdaler courant Riksbankdaler Seddelverdi i prosent av pari sølvverdi 1795-1842 (riksdaler courant, riksbankdaler, speciedaler) Andre forsøk mislyktes 1814-1816 Eidsvollgarantien 1814 Devaluering med 47% Riksdaler courant Andre forsøk 1814-1816 mislyktes Nye sedler blir utstedt (prinsesedler mv.) Eidsvollsgarantien 1814 Devaluering med 47% Eidsvollsgarantien oppheves i januar 1816 Sedlenes verdi kraftig redusert mot sølv Riksbankdaler

Prinsesedler utstedt av prins Christian Frederik vinteren 1814 (riksbankdaler) I 1814 sirkulerte mange pengesedler i Norge Riksbankdaler ble utstedt av Rigsbankens filial i Christiania, men også stattholderregenten Prins Frederik fikk ”efter høieste befaling” utstedt riksbankdalersedler (prinsesedler)

Norges Bank opprettes i 1816 Sølvskatt, nye sedler (speciedaler) 1817 1822 1840 1874 Det tok tid å samle inn sølvfondet på to mill speciedaler Det kunne utstedes to speciedaler i sedler per speciedaler i sølvfondet Norges Bank begrenset seddelutstedelsen den første tiden

Specie- daler Riksdaler courant Riksbankdaler Seddelverdi i prosent av pari sølvverdi 1795-1842 (riksdaler courant, riksbankdaler, speciedaler) Specie- daler Tredje forsøk lyktes. Norges Bank opprettes, starten var vanskelig Devaluering med 80% Utsatt innløsningsplikt 1822: kurs mot pari Riksdaler courant Tredje forsøk lyktes, men starten var vanskelig Norges Bank opprettes 1816 Speciedaler innføres som ny pengeenhet (1:10 riksbankdaler) Devaluering med 80% (riksbankdaler hadde bare halv sølvverdi) Tvungen sølvskatt (2 mill speciedaler) Innløsningsplikt mot sølv utsettes Sedlenes verdi kraftig redusert (45% av pari kurs på det svakeste sommeren 1822) Fra 1823 innløsningsplikt til overkurs Innløsningsplikt til pari kurs fra 1842 Riksbankdaler

I 1842 ble sølvmyntstandard gjeninnført etter 85 år med papirmyntstandard En speciedaler 1819 Samme vekt 25,282 gram fint sølv

I forbindelse med krig og revolusjon Hyperinflasjon Sterkt tiltagende inflasjon Ingen har tillit til pengenes verdi Folk kvitter seg med penger før de blir verdiløse Stigende seddelvalører I forbindelse med krig og revolusjon Frankrike etter revolusjonen (1790-96) USA under borgerkrigen (1861-65) Tyskland etter første verdenskrig (1922-23) Hellas og Ungarn (ifm andre verdenskrig) Jugoslavia (1992-93)

Hyperinflasjon i Tyskland 1922-1923 Sterkt tiltagende inflasjon Stigende seddelvalører

Hyperinflasjon Tyskland 1922-1923 pengesedlene ble brukt til oppvarming

Hyperinflasjon Tyskland 1922-1923 frimerker med valører opptil 50 mrd mark

Hyperinflasjon Jugoslavia 1993 Sterkt tiltagende inflasjon Stigende seddelvalører

Hyperinflasjon 2006: Zimbabwe? Sterkt tiltagende inflasjon Stigende seddelvalører Zimbabwe has the highest annual inflation rate in the world:[2]. (385% in 2003, 624% in January 2004, 360% (average) in 2004 and 585% in 2005. Zimbabwe's annual rate of inflation is expected to reach a peak of between 700 and 800 percent in the first quarter of 2006.). Source: Wikipedia

Siste tre år med hyperinflasjon. Tap av pengeverdi per år i prosent

En riksdaler species 1795 En speciedaler 1819 I 1842 ble sølvmyntstandard gjeninnført etter 85 år med papirmyntstandard En riksdaler species 1795 En speciedaler 1819 Samme vekt 25,282 gram fint sølv