Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C)
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Demens hos personer med utviklingshemming
Møte med ”den vanskelige” innsatte
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Samspill og Samhandling
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Mestring og forebygging av depresjon
Hvordan overleve som personale i skjermet enhet
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Et økende problem i skolen?
Kirsten Halse - Tema: Demens
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Overgrep mot eldre som bor på sykehjem
Vold i parforhold 14. mars 2013 Didrik Hægeland.
Akuttbehandling av ustabile
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Barn utsatt for seksuelle overgrep
Stress, utbrenning, mobbing
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
eksempel problemstilling
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Psykiske konsekvenser av misnøye med utseende
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Rektorboligen på Staup/Levanger Tlf
Betydningsfulle andre / signifikante andre
Aggresjon.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
” Alle mennesker sosialiseres inn i en kultur, som skaper orden, forutsigbarhet og mening for den enkelte” (Jacobsen og Thorsvik, 2002:118).
Personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Depresjon.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er – og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Reviktimisering Fagdag om barn og traumer SMISO Møre og Romsdal 7. Desember 2010 Knut Hermstad Dr.art, spes. i klin. Sexologi (NACS) Rådgiver RVTS Midt.
1 Marit S. Indredavik Oppsummering barnepsykiatri Mai 2015.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Samfunnskunnskap Emne 3: Barn og familie. Familie «Hele familien» – mor, far, barn, svigerbarn, barnebarn.
RELASJONSVOLD OG IDENTITETSORIENTERT PSYKOTRAUMETEORI- OG TERAPI
Følelser Følelsene er en sterk drivkraft i oss og styrer mange av handlingene våre Eksempler på følelser: Glede Sinne Frykt Tilfredshet Skyld Skam Lykke.
Seksualitet på avveie for gutter og menn Overgrep og uavgrenset egen seksualitet.
Hva er lykke og hva det som gjør oss lykkelig?. Hvordan oppstår lykke? Forskere har funnet ut at vi er selv med på å skape lykke I forskning er ikke lykke.
Øyvind Urnes. Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? Et vedvarende mønster av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Selvskading ALNSF Fagkonferanse 2016 Christian Wangsnes, anestesisykepleier St.Olavs hospital.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Utvalgte resultater for SVGS
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
ABC Psykiske sykdommer i eldre år Personlighetsforstyrrelse
Asperger syndrom og ADHD
Utvalgte resultater for SVGS
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Psykisk helse.
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Yngre personer med demens
Selvmord; Risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Utskrift av presentasjonen:

Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen

ICD – 10 (F 60.3) emosjonelt ustabile personlighetsforstyrrelser Impulsivt handlingsmønster Uforutsigbart og svingende stemningsleie Sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv adferd – særlig ved kritikk av impulsiv adferd Kronisk tomhetsfølelse Intense og ustabile interpersonelle relasjoner Tendens til selvdestruktiv adferd – herunder selvmordshandlinger og –forsøk Inkluderer: Aggressiv, borderline, eksplosiv og impulsiv personlighetsforstyrrelse

(Type) Borderline – pasienten som ikke passet inn Uventet regresjon i sykehusavdelingene Tilsynelatende velordnede personer viste primitiv tenkning på tester Tålte ikke klassisk psykoanalytisk intervensjon Fremkalte sterke motoverføringer Personell ble psyke

Psykodynamisk forståelse Objektrelasjonsteorien Forståelse: Borderlineutvikling formes i barndom (0 – 3 år), men viser seg i ungdommen og voksen alder Dårlig integrert subjekt- og objektkonstans Labilt superego Labil forståelse og labile følelser av/om seg selv og andre signifikante nære : gir labil speiling og bekrefter svart – hvit sirkelen

Objektrelasjonsteorien Gode hukommelsesspor Vonde hukommelsesspor Trinn 1 Selv objekt Affekt Vond selvobj. Repres. Trinn 1-2 God selvobj. Repr. Trinn 2 Trinn 3 Hel integrert selvrepresentasjon Hel integrert objektrepr.

Generelt 3 konsekvenser mht å ha en em.ustab.pers.for. Manglende tilpasningsevne Vonde sirkler Dårlig stabilitet Krevende mht vennskap, parforhold, terapeuter, personell, naboer, familie m.v.

Kjennetegn ved Borderline personlighetsstruktur Mangel på identitetsintegrering Primitive forsvarsmekanismer Bevart evne til realitetstesting (tja) Uspesifikke tegn på egosvakhet Mangel på superegointegrering Overvekt av tidlig aggresjon som forurenser

Borderlinefamilier type 1 (Masterson, Shapiro) Overinnvolverte familier Følelsesmessige forskyvninger ”utsletter” separasjon – individuasjonsfasen Sep – Ind. oppfattes som hatefull avvisning av familien Underforstått trussel: vokser du ut av familien – vil det medføre straff

Borderlinefamilier type 2 Underinnvolverte familier Barnet oppleves for avhengig og krevende Dobbelt foreldresvikt Psykiatriopphopning Tap og adskillelse (minst 3 mnd før fylte 5 år) Forsømmelse, kaos og kjefting Fysiske overgrep Seksuelle overgrep

Mors rolle Mor selv lider av en B-lignende tilstand Ute av stand til å skilles ordentlig fra barnet Stort behov for symbiose Tåler ikke barnets naturlige ambivalens Barnet blir ofte depersonifisert Barn kan få rolle som foreldre, søsken, baby m.v. Første utviklingskonflikt 4-5 mnd. Topper seg mellom 18-36 mnd.

Fars rolle Ikke brobygger Ikke nærværende Passiv Dekker ikke mors følelsesmessige behov

Barnets forlatthetsfølelse får ulike delfølelser i voksen alder Depresjon Raseri Angst Skyldfølelse Passivitet og hjelpeløshet Tomhetsopplevelse FORLATTHETSFØLELSE