Kurs avtalerett og kjøpsrett Kurs 7, Vår 2007 Advokat dr. juris Sverre Blandhol
Introduksjon - oversikt Rettssystemet. Formuerett og formuerettigheter Avtalerettens særpreg Kjøpsrettens særpreg Avtaleretten til første avdeling Kjøpsretten Inngåelse av avtaler Avtaletolkning Utviklingen av regelverket
Rettsystemet. Formuerett og formuerettigheter Offentlig og privat rett Formuerett Obligasjonsrett Tingsrett Avtalerett Formuerettighetene Formuesgodene Ulike ervervsmåter
Avtalerettens særpreg En del av formueretten Avtaleretten består av regler om: inngåelse av avtaler tolkning av avtaler avtalebinding ved fullmakt og annen representasjon ugyldige avtaler særlig emner
Kjøpsrettens særpreg En av de viktigste kontraktstyper i formueretten Modell for reguleringen av andre kontraktstyper Rettskildene i kjøpsretten Partenes avtale Kjøpsloven 13 mai 1988 nr 27 Forbrukerkjøpsloven 21 juni 2002 nr 34 Kjøpslovenes anvendelsesområde objekt for kjøp overdragelse ikke stiftelse av rettighet Regler om: innholdet av partenes forpliktelser rettsvirkningene av kontraktsbrudd
Avtaleretten til første avdeling Reglene og prinsippene om inngåelsen av avtaler (disposisjonsspørsmålet) Reglene og prinsippene om tolkning av avtaler (innholdsspørsmålet) Sammenheng mellom de to spørsmålene: samme metode for å behandle begge spørsmål innholdet har betydning for spørsmålet om avtale kan anses inngått
Kjøpsretten Bestemmelser om innholdet av partenes forpliktelser levering risiko for tingen kravene til varens egenskaper kjøpesummens størrelse kjøpers medvirkningsplikt
Kjøpsretten (forts.) Kontraktsbrudd forsinket levering mangel forsinket betaling manglende medvirkning fra kjøper Regler om rettsvirkningene av kontraktsbrudd detensjonsrett retting eller omlevering heving prisavslag erstatning
Utviklingen av regelverket - avtaleretten Avtaleloven 1918 Begrenset praktisk betydning i dag Hvorfor lære lovens modell? Utviklingen fra konsensualavtaler til variasjon i typer standardavtaler masseavtaler forhandlingsavtaler, etc
Utviklingen av regelverket - kjøp Kjøpsloven 1907 Nordisk lovsamarbeid CISG: FN’s konvensjon om løsørekjøp Inkorporering eller transformasjon? Norsk kjøpslov 1988: egen lov gjennom transformasjon Forbrukervern Forbrukerkjøpsloven 2002
Dag 2: Hovedpunkter i avtaleretten Avtaler som økonomiske instrumenter Noen avtalerettslige grunnprinsipper Hvordan kommer bindende avtale i stand? Avtaletolkning
Avtaler som økonomiske instrumenter Alle og enhver inngår daglig avtaler Det dynamiske element i det økonomiske liv Det viktigste grunnlaget for stiftelse, endring, opphør og overføring av formuerettigheter
Noen avtalerettslige grunnprinsipper Privatautonomien Pacta sunt servanda (avtaler skal holdes) Rettslig bindende avtaler Kontraktsfrihet Formfrihet Forventningsprinsippet
Hvordan kommer bindende avtale i stand? Avtaler kan inngås på mange forskjellige måter Avtalefrihet og formfrihet Kjernespørsmålet: hva skal til for at man blir forpliktet? Avtaleloven 1918: Tilbud Aksept
Noen disposisjonskriterier: partens vilje til å forplikte seg ordlyden språklig sammenheng (kontekst) forutsetninger, forhistorie, praksis form innhold handlemåte etterfølgende forhold
Sentrale begreper: Dispositivt utsagn (Jo Hov) Disposisjonskriterier (Eng/Woxholt) Typisk relevante momenter for å avgjøre om avtale er inngått Avveining av relevante disposisjonskriterier Helhetsvurdering
Avtaletolkning hvorfor tolkning? tolkning og utfylling tolkningsprosessen tolkningsprinsipper tolkningsmomenter tolkningsregler
Dag 3: Avtaleslutning etter avtalelovens modell Nærmere om når et utsagn er forpliktende Avtalemekanismen i avtaleloven kapittel 1
Avtaleslutning etter avtalelovens modell Hovedgrupper av rettslig forpliktende utsagn Løfter Påbud Tilbud Aksept Forholdet mellom vilje og erklæring
Nærmere om når et utsagn er forpliktende Hva kan mottageren med rimelighet legge i utsagnet? Forhold ved selve utsagnet klarhet bestemthet fullstendighet Situasjonen utsagnet blir avgitt på bakgrunn av
Avtalemekanismen i avtaleloven kapittel 1 Utvekslingen av sammenfallende tilbud og aksept Løfteprinsippet Tilbakekall re integra Aksepten og dens rettsvirkninger
Dag 4: Andre kriterier for binding enn tilbud og aksept Avtalelovens modell En generell modell for behandling av disposisjonsspørsmålet Disposisjonsspørsmålet Disposisjonskriterier
Avtalelovens modell (repetisjon) Utvekslingen av sammenfallende tilbud og aksept Kjennetegn ved bindende partsutsagn Tilbakekall re integra Aksepten og dens rettsvirkninger
Sentrale begreper: Dispositivt utsagn (Jo Hov) Disposisjonskriterier (Eng/Woxholt) Typisk relevante momenter for å avgjøre om avtale er inngått Avveining av relevante disposisjonskriterier Helhetsvurdering
Disposisjonskriterier (ikke uttømmende): partens vilje til å forplikte seg ordlyden språklig sammenheng (kontekst) forutsetninger, forhistorie, praksis form innhold handlemåte etterfølgende forhold
reelle hensyn passivitet culpasanksjon
Dag 6: Avtaleslutning utenfor avtaleloven Forhandlingsavtaler Intensjonsavtaler Anbud Masseavtaler Standardavtaler
Forhandlingsavtaler avtaler som tar form etter hvert trinnvis binding eller først når alt er omforent? ordrebekreftelse styreforbehold må være i samsvar med lojalitetsprinsipper enighet om hovedpunkter
Nærmere om bindingsspørsmålet ved forhandlingsavtaler Konkret helhetsvurdering av de relevante disposisjonskriterier tidsmomentet Rt 1998 s. 946 (Vinagentur): ikke skriftlighetskrav nye og usedvanlige vilkår etter enighet om hovedpunkter den ene part forstår eller bør forstå at den annen har innrettet seg i tillit til at avtale er inngått
Intensjonsavtaler erklæring som angir mål og hovedpunkter for en mulig kontrakt har intensjonsavtalen løftevirkninger? andre rettsvirkninger: forbud mot parallelle forhandlinger plikt til konfidensialitet forbud mot konkurranse under forhandlingen presumsjon: ikke forpliktende, Rt 1995 s. 543
Anbud Avgivelse av tilbud og tildeling av kontrakt etter strengt formalisert prosedyre (”anbudskonkurranse”) brukes ved større anskaffelser offentlige anskaffelser skal i visse tilfeller skje ved anbudskonkurranse konkurransegrunnlag og tilbud utgjør det endelige avtaleinnhold.
Masseavtaler avtaler som inngås hyppig og gjentakende i dagliglivet eks: innkjøp i supermarked, løsning av billett med offentlig kommunikasjon, parkering av bil, etc. relevante disposisjonskriterier: de enkelte handlinger som inngår i transaksjonen
Standardavtaler avtalevilkår utarbeidet av den ene part, som denne legger til grunn i alle avtaleforhold spørsmål om vilkårene kan anses vedtatt av den annen part (vedtakelsesspørsmålet). tidspunktets betydning innholdets betydning
Dag 7: Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand; Avtaletolkning Begrepet tolkning Tolkningsprosessen Tolkningsprinsipper Tolkningsmomenter Tolkningsregler
Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand Forhandlinger som ikke leder til avtale Kan medføre kostnader, mv. Utgangspunkt: hver part bærer egne kostnader Unntak: uaktsomhet i forhandlinger (culpa in contrahendo), jf juridisk teori Tap som kan kreves erstattet: negativ kontraktsinteresse Ansvarsgrunnlaget ikke fastslått i RP, men Rt 1998 s. 761 forutsetter at det finnes
Nærmere om ansvarsgrunnlaget Rt 1998 s. 761 (”Kina Hansen”) ”kreves en klanderverdig opptreden under kontraktsforhandlingene illojalitet, uredelighet, forledelse eller liknende” Terskel Tidsmomentet Typetilfeller: opplysningsplikt parallelle forhandlinger forhandlinger uten disposisjonshensikt
Avtaletolkning Disposisjonsspørsmålet Innholdsspørsmålet Sammenheng metodisk innholdet av betydning for om det foreligger disposisjon Tolkning = en metode for å fastlegge innholdet i en avtale Hvorfor tolkning? Tolkning og utfylling
Tolkningsprosessen Identifisere tolkningsalternativer Valg av tolkningsalternativ identifisere tolkningsmomenter utlede innholdet i de ulike momenter avveining av momentene Eventuell justering av resultatet ut fra en tolkningsregel
Målet for tolkningen Det subjektive tolkningsprinsipp forlengelse av viljesteorien gjelder gaveløfter og testamenter Det objektive tolkningsprinsipp hva en alminnelig fornuftig person rimeligvis kan legge i utsagnet (tolkningsgjenstanden) Modifikasjon: hvis felles partsoppfatning (jf avtalefrihet)
Tolkningsmomenter Ordlyden Bakgrunnen Formål alminnelig mening etter vanlig språkbruk språklig sammenheng sentralt moment: hensyn til forutberegnelighet, tredjeparter Bakgrunnen forhandlinger, forarbeider faktisk bakgrunn forutsetninger Formål
Tolkningsmomenter (forts.) Innhold vederlaget: sentralt moment hvor byrdefulle er de ulike tolkningsalternativer? Form samsvar mellom form og mulig innhold? Etterfølgende forhold Reelle hensyn Culpasanksjon Risikobetraktninger
Tolkningsregler Uklarhetsregelen Minimumsregelen også kalt forfatterregelen lovfesting: avtl. § 37 (1) nr 3: ”Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren” Minimumsregelen ved tvil velges det alternativ som er minst inngripende (byrdefullt) for løftegiver