Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining Gjøvik kommune 2012

Sosialt samvær, aktivitet, bra kosthold, trivsel, fri fra sykdom Folkhelse Vi blir eldre og ønsker god livskvalitet i alle år ! God livskvalitet hører sammen med god helse Sosialt samvær, aktivitet, bra kosthold, trivsel, fri fra sykdom

God ernæring, noe utav det viktigste for å holde kroppen i form og beholde livskvaliteten. Det er ditt ansvar!!

Hva betyr mat og måltider Mat – energi, ernæring nødvendig for vekst og overlevelse. Måltider – hygge, nytelse, samvær, fellesskap etc.

Kosten påvirker helsen vår ! Hjerte-kar sykdommer Diabetes 2 Under ernæring

Eldres energi behov Stoffskiftet blir generelt lavere med alderen og den fysisk aktivitet reduseres. Behovet for næringsstoffer er de samme. Viktig at maten som spises er av god kvalitet! Mat til eldre bør følge de generelle anbefalingene i forhold til proteiner , karbohydrater og fett samt et daglig inntak av frukt og grønnsaker.

Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Viktige mål for kostholdet Mer: grønnsaker og poteter, frukt og bær grove korn- og brødvarer fisk og sjømat Mindre: sukker, søtsaker og brus snacks og fete potetprodukter fete meieri- og kjøttprodukter salt Ut fra det vi vet om sammenhengen mat og helse og hva folk spiser, er følgende mål for kostholdet Mer: grønnsaker og poteter, frukt og bær grove korn- og brødvarer fisk og sjømat Mindre: sukker, søtsaker, sukkerholdig brus og andre søte drikker snacks og fete potetprodukter fete meieri- og kjøttprodukter salt Eksempler: Vi spiser mer kjøtt enn noen gang: over 70 kg/person/år, Forbruket av sukker og søte drikker går nedover, men sukkerinntaket er fortsatt høyt: 35 kg/person/år. Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av sukker reduseres, særlig blant barn og unge I 2004 drakk vi i gjennomsnittlig 79 liter sukret brus per person, som utgjør 8 kg sukker Over halvparten av potetomsetningen på engrosnivå går til produksjon av fete potetprodukter slik som potetchips og pommes frites Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til ca 10 gram per dag per person. Helsedirektoratet anbefaler en halvering av saltinntaket. Man anslår at tre fjerdedeler av saltet kommer fra industribearbeidede matvarer.

Hva inneholder maten Proteiner Karbohydrater Fett Vitaminer og mineraler Karbohydrater Fett

Protein Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder.. 2 store glass melk (4 dl) inneholder 13 g protein, 150 g laks inneholder 29 g protein 2 skiver med kokt skinke inneholder 3,5 g protein, 2 skiver lettere hvitost inneholder 6,5 g protein, 1 egg inneholder 8,5 g protein. Totalt blir det 60,5 gram protein.

Karbohydrater – energi for kroppen Karbohydrater er en viktig del av et næringsrikt kosthold. Kurstreffet har fokus på fristende matvarer uten tilsatt sukker: Grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær! Hvorfor tittel ”må det søte liv smake søtt?” Karbohydrater er aktuelt som tema i forbindelse med økende inntak av tilsatt sukker som gir ”tom” energi og svingende blodsukker. Økt sukkerinntak antas å være en viktig faktor med hensyn til vektøkning i befolkningen i tillegg til minsket fysisk aktivitet. Finnes det andre matvarer som er fristende som ikke er så ”søte”? - Karbohydrater finnes i matvarer som bidrar med viktige vitaminer, mineraler, sporstoffer, og andre antioksidanter. - Kostfiber er en type karbohydrat som ikke gir energi. Karbohydrater: hovedenergikilde for hjernen og muskler. Raske karbohydrater: Naturlige sukkerarter: fruktsukker, melkesukker, maltsukker Tilsatt sukker: Farin (sukrose) Langsomme karbohydrater: Bruker lenger tid for nedbrytning. Fiber: går ufordøyd gjennom tarmen. RÅD: Regelmessige måltider, med mye grønnsaker, frukt og bær, og nok proteiner og fett gir stabilt blodsukker og mindre søtbehov. Et søtbehov kan dekkes med frukt og nøtter, eller grove kornvarer. | 11

Fett Mettet Fett – u sundt Flere u mettet Fett – sundt Fettkvalitet: Velg oftere umettet fett (høyre bilde) og sjeldnere mettet fett (venstre bilde). Mettet fett: Hovedkilder: Kjøtt og meieriprodukter. Dette kan illustreres ved å tenke på fett som er hardt/fast ved romtemperatur som margarin, smør, spekk og kokosfett. Mettet fett øker risikoen for hjerte-karsykdommer. En enkel regel for å redusere mettet fett i kosten er: Velg oftere magre meieri- og kjøttprodukter. Umettet fett: Hovedkilder: fisk, oljer, myke og flytende plantemargariner, fjærkre. Dette kan illustreres ved å tenke på fett ved kjøligere temperatur som likevel holder seg mykt eller flytende. | 12

Stor forskjell på fettinnholdet i melk - mesteparten er mettet fett Velg de magre melketypene Melk er en viktig kilde for blant annet kalsium. Både ”Retningslinjene for skolemåltidet i grunn- og videregående skole” og Retningslinjer for mat og mattilbud i barnehager” anbefaler tilbud om melketyper med lite fett. Det er ønskelig å redusere inntaket av mettet fett (hardt fett) i befolkningen. Over halvparten av dette fettet kommer i dag fra meieri- og kjøttprodukter. Det er derfor viktig å innarbeide gode vaner også på dette området i tidlig alder. 1 liter H-melk = 39 g fett, hvorav 24 g er mettet fett (hardt fett) 1 liter Lettmelk = 15 g fett, hvorav 9 g er mettet fett (hardt fett) 1 liter Ekstra lettmelk (tilsatt vitamin D) = 7 g mettet fett, hvorav 4 g er mettet (hardt fett) 1 liter skummet melk = 1 g fett 1g 7g 15g 15g 39g

Grovhetsmerking brød Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: 75-100% sammalt mel og hele korn Se etter merking av brød i butikkene. Velg grovest mulig brød i hverdagen. I det norske kostholdet er brød vår viktigste kilde til kostfiber. Jo grovere brødet er, desto mer kostfiber inneholder det. Helsemyndighetene anbefaler et inntak på 25-35 gram kostfiber per dag. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød. | 14

Markerer et litt sunnere alternativ i butikkhyllen. Nøkkelhullet Markerer et litt sunnere alternativ i butikkhyllen. Nøkkelhullsmerkingen bygger på kriterier om andel: Fett Salt Sukker Fiber Nøkkelhullet: http://www.slv.se/upload/dokument/livsmedelskontroll/vagledningar/Vagledning_nyckelhalet_jan_2007.pdf (bilde referanse) http://www.mattilsynet.no/mat/merking/sunnhetsmerking/mattilsynet_og_sosial__og_helsedirektoratet_anbefaler_sunnhetsmerkeordningen_n_kkelhullet_55878 5.02.2008 Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at Norge samarbeider med Sverige og Danmark om innføring av en felles nordisk sunnhetsmerkeordning. Ordningen vil basere seg på dagens nøkkelhullsordning som Sverige innførte i 1989, men med endringer i produktgrupper og kriterier tilpasset norske forhold og kostholdsvaner. Andelen råvare angis alltid i gram eller prosent Produkter med en råvare i navnet må dessuten angi mengden råvare i prosent eller pr 100 g. For eksempel hvor mye jordbær det er i jordbærsyltetøyet eller mengden grønnsaker i grønnsakssuppen. Mest kommer alltid først En ingrediensliste har også en annen viktig funksjon som kan være lurt å kjenne til. Ingrediensene ramses nemlig alltid opp i fallende rekkefølge, med ingrediensen det finnes mest av aller først. Jo tidligere f.eks. sukker nevnes i et syltetøy - desto høyere sukkerinnhold. Ved å lese ingrediensliste kan du raskt anslå kvaliteten på varen - og ikke minst hva du betaler for. Tilsetningsstoffer til sist! Tilsetningsstoffer nevnes til sist i en ingrediensliste og angis ofte med koder som E 211, E 300 etc. Tilsetningsstoffer forbedrer produktets holdbarhet, konsistens, farge eller smak på samme måte som vi krydrer en rett eller tilsetter konserveringsmidler i et syltetøy. http://matportalen.no/artikler/2007/12/slik_leser_du_ingredienslisten | 15

DRIKKE Velg vann som tørstedrikk. En halv liter brus inneholder 50g sukker. Velg brus og saft uten sukker hvis du har lyst på drikke med litt smak. Velg vann som tørstedrikk. Kroppen må ha vann for å kunne oppta næringsstoffer og transportere stoffene til de cellene som trenger det. Fordøyelsen trenger vann for at vi skal unngå forstoppelse. Velg brus og saft uten sukker hvis du har lyst på drikke med litt smak. Det er mye energi og svært lite næringsstoffer i sukkerholdig drikke. Sukkerholdige drikker gir heller ikke den samme metthetsfølelsen som annet energiinntak. Drikker du en halv liter sukkerholdig brus hver dag uten å kompensere for det med lavere inntak av noe annet eller økt fysisk aktivitet, vil det føre til en vektøkning på 8-10 kilo i løpet av et år Skal man likevel drikke brus vil det for de fleste være gunstig å erstatte sukkerholdig drikke med drikke med søtstoffer for å redusere sukkerinntaket. | 16

5 om dagen i praksis 3 grønnsaker og 2 frukt Frukt/ juice til frokost Frukt/ grønnsak til lunsj Poteter, grønnsaker, bønner til middag En grønnsak og en frukt som mellommat 5 om dagen på vei til god helse! Det er mulig! Det anbefales 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt per dag. En porsjon er ca. 150 g og kan være 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi, 1 glass juice, 2 poteter/gulrøtter, 3 dl salat/råkost, 2 dl kokte grønnsaker Fordelingen av ”5 om dagen” viktig i kombinasjon med regelmessige måltider. | 17

Antioksidanter- våre soldater mot frie radikaler A-vit.: fettløselig, fiskoljer, fet fisk, lever, fløte, smør, egg melk, gulrøtter, spinat, tomat, mais, banan… C-vit.: vannløslig poteter, grønnsaker, citrusfrukter, paprika solbær. Varme følsom, inneholdte reduseres ved tilberedning. E-vit.: fettløslig mandel, veg.olje, grønne bladgrønnsaker, avokado, fullkorn, egg melk. Selen: mineral vitløk, egg, fullkorn, øljær

Å når jeg trenger hjelp....

Krav i Intern kontroll Systematisk kartlegging og vurdering av ernæringsmessig risiko. Systematisk utredning og iverksetting av ev. tiltak for å forebygge underernæring Dokumentasjon skal formuleres med mål, tiltak og evaluering.

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner

Underernæring kostnadsdrivende og undervurdert problem Helsedirektoratet: 20 - 50 prosent av pasienter på institusjon lider av underernæring 30% av hj.boende eldre er underernærte og 20 % er i fare for å utvikle underernæring En norsk studie fant at hele to tredjedeler av sykehuspasientene kunne være underernært Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring, men manglende rutiner og kunnskap gjør at underernæringen får utvikle seg.

Følger av underernæring Vekttap  proteinmangel, feilernæring og vitamin – og mineralmangel Mer mottakelig for sykdommer – svekket immunforsvar Redusert fysisk og mental funksjon Øker risikoen for komplikasjoner, lidelser. Forringet livskvalitet. Økt risiko for dødelighet. Økt behov for helsetjenester, høyere pleiefaktor. Forsinker rekonvalesensen, økt behov for liggetid på sykehus Økte Svekket immunforsvar er ikke naturlig del av den aldrene

koordinasjonsproblem Lav energi Svimmelhet og koordinasjonsproblem Svakere muskler Dårligere sårhealing DÅRLIG ERNÆRING Mindre fett som beskyttelse Økt fare for liggesår Ostepoerose Lettere bruddskader Lengre rekonvalesens

Definisjon på underernæring Ernæringsmessig risiko Ufrivillig vekttap over 10% siste halvår. Økt risiko for sykdom og komplikasjoner. Matinntak< 50% av beregnet behov siste uke. Alvorlig underernæring 15% vekttap siste halvår eller 10% siste 3 måneder. Matinntak <25% av beregnet behov siste uke

Hvem sitt ansvar ? Hvem sitt ansvar for å behandle underernæring ? Sykehus / kommune helsetjenesten. Lege / sykepleie. Hva er årsaken til underernæring: sykdommen eller underernæring som fører til sykdom.

Kriterier for effektiv ernæringsbehandling Identifisering Systematisk kartlegging av årsaker. Iverksette tiltak. Oppfølging / evaluering Videreføring Samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten er viktig – stå sammen med samme mål

Identifisering - Ernæringsscreening Metode for å oppdage pasienter som er underernærte eller i risiko for å bli det. Verktøy: NRS 2002 SGA MUST MNA

Kartlegging av årsaker - sammensatt For lav energiinntak: få måltider og lav energi i maten som spises. Langvarig sykdom Manglende interesse for mat / måltider, spiser alene. Fysiske plager, dårlig munn/tenner, dårlig motorikk/ styrke.

Ernæringstrappen -

Behandling av underliggende faktorer Kvalme Sårhet i munn og svelg Smaksforandringer Føler ikke sult, kroppens eget varslingssystem svekkes. Tretthet, vanskelig å ikke få i seg nok mat. Lite mat forverrer tilstanden

Måltidsmiljø Spiseplass, servering, trivsel og ro, hygiene, redskaper. Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst Spiseplass, servering, trivsel og ro, hygiene, redskaper. Måltidsfordeling, sammensetning, størrelse, konsistens. Funksjonsevne, vaner, ønsker. Fysiologiske forandringer av lukt og smak. Tann- og munnhelse Ved å tilrettelegge for bedre miljømessige forhold rundt spisesituasjonen tilby ergonomiske spiseredskap samt å tilpasse matens konsistens når det gjelder tygge- og svelgevansker, kan beboere på sykehjem spise vesentlig mer.

Hjelpe midler

Næringsstoffer det kan bli for lite av Normalkost 4 næringsrike måltider i tilegg til minst et mellommåltid anbefales for å dekke behovet Viktig at maten som spises er av god kvalitet! Næringsstoffer det kan bli for lite av Kalsium: Melk og melkeprodukter Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk Omega 3 fett: Fet fisk og tran Vitamin C: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, frukt, poteter, bær og grønnsaker Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg Måltids rytmen. Nattfasten bør ikke være over 12 t.

Måltidsfordeling Fra kl 9 – 18(19), måltidene fordeles på 9 timer og det er kun 2- 2,5 t mellom måltidene. Er pasientene da sultne nok til å spise det de trenger? Nattfasten ca 15 t, bør maksimalt være 12 t.

Tilpasset kost Tilpasset konsistens - Hakket, most, gele, flytende. ( www.sooftmeals.no ) kok grønnsaker ekstra godt, tilsett fløte smør eller olje, bruk stavmikser, anrett delikat

Beriket kost Gjelder alle måltider og alt som spises/drikkes. Bør gjennomføres systematisk for best effekt. Valg av matvarer - Helfete meieri produkter. Full sukkeret syltetøy og saft - Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker) frukt juice, saft, melk, kakao m. krem, milkshake etc. Dette kan du berike med!

1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra! Rapsolje i maten 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra! …. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen, vaffelrøra, smoothiesen, i kefir over flatbrødsoll eller vassgraut, kveldssuppa…. Bare fantasien begrenser!

Beriket grøt Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal Tilsatt 1 eggeplomme: 280 kcal + smørklatt: 380 kcal 5 ggr mer energi m samme volum

Mellommåltider For de som spiser lite er det viktig med hyppige små måltider. Mellommåltider kan inneholde like mye energi som middag.

Mellom måltider Noen ganger er det bedre å tilby pasienten små retter enn å spørre hva de har lyst på vaffel el. kake m. krem kjeks m smør og ost berikete supper frukt grønnsaker med dipp nøtter, tørket frukt Smoothie Ta utgangspunkt i det du liker og berik det.

Energi rik kost – valg av matvarer Helfete meieri produkter. H-melk, fløte, smør. Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker) frukt juice, saft, melk, kakao m. krem, milkshake etc.

Velg riktig produkt Sans Eple/pære 125 ml gir 66 kcal og 5,3 gr protein Nyt Eple/pære 125 ml gir 170 kcal og 3,9 gr protein

Næringsdrikker Industriproduserte og egen produserte. Smak, næringsinnehold, pris og tilgjengelighet. Dersom hoved inntaket er næringsdrykker, sjekk fiber og næringsinnhold.

Smoothies Multi Drink (8 g prot /porsj) 1 beger Biola jordbæryoghurt Næringsdrikker Tilsett: 1 eggeplomme, 1-2 ss rapsolje, fløte, sukker/ honning, 1 ss havregryn Tropiskshake 2 dl tropisk frukt frossen 2 dl yoghurt ( vanilje, fersken, etc.) 2 dl appelsinjuice (eplejuice) Multi Drink (8 g prot /porsj) 1 beger Biola jordbæryoghurt 2 ss cottage cheese / kesam 1 banan 2 dl jordbær 2 ts rapsolje 1 ss linfrø Sukker ?? Honning??

Vurder kostinntak i forhold til behov Eks. fru Larsen 87 år, 50 kg, 1,60 m ( 19,5 KMI) Behov: 30kcal * 50 kg= 1500 Frokost: 1 brødskive m/ ost og svart kaffe Middag: ½ porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 brødskive m/ ost og te

Hva tilbyr vi fru Larsen? Frokost: 1 brødskive m/ ost og svart kaffe: 180kcal yoghurt: 128 +olje 50: 178 kcal Middag: ½ porsjon middag m/ 1 gl saft: 240 kcal næringsdrikk: 300 kcal Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe: 150 kcal +3 ss fløte + saft 300 + 70 kcal Kveldsmat: 1 brødskive m/ ost og te: 180 kcal 1 st egg 95 kcal 750 kcal 943kcal

Motivere til egen ernæringsomsorg Pasienter og pårørende har behov for informasjon og praktisk råd til hva de kan gjøre.

”Du er hva du spiser - og det du spiser skal du bli”