Byromundersøkelsen 2006 Norsk Sentrumsforum Molde, 26.september 2006

Byromundersøkelsen 2006  25 byer av 39 mulige svarte på undersøkelsen.  Undersøkelsen hadde 92 spørsmål.  2300 spørsmål har blitt behandlet, analysert og laget i presentasjonsform.  Undersøkelsen er ikke løsningsorientert, men kan brukes som underlag til andre ting.

Stortorv/hovedtorv  76 % av byene har parkering og offentlig kommunikasjon i nærheten av Stortorvet.

Stortorv/hovedtorv  De fleste har Stortorvet som handelstorv og paradetorv, men noen bruker også storstua si til parkering.

Stortorv/hovedtorv  Omtrent 90 % som leier bodplass har med egne boder.

Stortorv/hovedtorv  Dekke på Stortorvet er som regel i brostein eller granitt, men mange har også kombinasjoner av asfalt, brostein og granitt.

Stortorv/hovedtorv  Beplantning: Sentrumslederne er egentlig ikke så fornøyd med beplantningen på sine hovedtorv.

Stortorv/hovedtorv  60 % av byene har ikke investert i belysning ut over vanlig gatebelysning. Allikevel er det positivt at 40 % har gjort det, eller holder på med dette. Her er noen eksempler på mer belysning:

Stortorv/hovedtorv  72 % svarte at det er lagt opp til både vann og strøm på Stortorvet.  96 % har i alle fall lagt opp til strøm.

Stortorv/hovedtorv  De fleste foreninger betaler ingenting ved leie av torvet.

Stortorv/hovedtorv  Ca 60 % er fornøyde med det estetiske og kunstneriske uttrykket på Stortorvet.

Andre torv  De fleste byer har flere torv enn bare et torv.  Disse brukes stort sett til åpne byrom, barneaktiviteter og kafeer.

Andre torv  Eksempler på bruk av andre torv:

Andre torv  Dekke på de andre torvene er som regel også en kombinasjon av asfalt, brostein og granitt.

Andre torv  Ca 60 % er fornøyd med de andre torvene i byene siden.

Andre torv  83 % av byene sier de har uformelle samlingsplasser.  Årsaken til dette nevnes med: sittemuligheter, stor menneskelig trafikk, beliggenhet og atmosfære.

Nyhavn, København, 2006  Det holder med en bryggekant. Her ferdes folk, nok å se på, på solsiden.

Nyhavn, København, 2006  Når bryggekanten er full, setter man seg rett ned på asfalten.

Gågate/miløgate  Ca halvparten er fornøyd med gågata si. For å si det på en annen måte; ca halvparten er misfornøyd med gågata si. (Er gågata en suksess?)

Gågate/miljøgate  Hva gjør gågata til en suksess:

Gågate/miljøgate  De som ikke har en suksess med sin gågate, nevner at de er altfor få butikker i gågata. Noen gågater har satses på bank og kontorvirksomhet, og ikke på butikker.

Gågate/miljøgate  Hos de som synes at gågata fungerer ”passe”, er det en undertone at de er litt misfornøyd: gågata innbyr ikke til aktivitet, lite aktivitet i området, få spennende butikker (inndragerbutikker), ”jalla-, juggel- og rølaboder”, gammelt og slitt, lite blomster og sittemuligheter. Noen nevner også at kjøpesentrene har endret gågatas posisjon.

Gågate/miljøgate  Selv om det er litt misnøye med suksessen, sier de fleste allikevel at de er fornøyde med utformingen av selve gågata.

Gågate/miljøgate  De aller fleste har belegningsstein i gågata si, eller en kombinasjon av belegningsstein og andre elementer.

Gågate/miljøgate  De fleste er fornøyde med kvaliteten på materialvalget på dekke i gågata

Gågate/miljøgate  Over 61 % er fornøyde med beplantningen i gågata. 30 % er mindre fornøyd med beplantningen. 

Gågate/miljøgate  Stort sett er det et spleiselag mellom kommune, gårdeiere og forretninger når det skal beplantes i gågata, men i noen byer er det også kommunen alene som tar denne kostnaden.

Smau/passasjer  68 % av byene har smau eller passasjer.

Smau/passasjer

Smau/passasje  I noen byer er det næringsvirksomhet i disse smauene.

Smau/passasjer

Smau/passasje  Dersom det er oppholdssted i smauet, er dette fordi det er kafédrift, konserter, kunstutstillinger eller pissoar på nattestid.  Smauet gir en hyggelig atmosfære, nærhet til folk, beplantningen kommer til sin rett, trangt, særpreg.  Når smauet ikke fungere er dette fordi det er liten kommersiell aktivitet, lite trivelige smau, mørkt, ingen god standard på smau og bakgårder.

Elv, sjø eller vann  Her er følgende tabell og oversikt over hvor byer ligger i.f.t. elv, sjø eller vann:

Elv, sjø eller vann  Mange mente at kaiområdene er ikke spesielt godt tilrettelagt for ferdsel og oppholdssted.

Elv, sjø eller vann  Det er stort sett betong på kaiområdene, eller en kombinasjon hvor betong er en av bestanddelene.

Elv, sjø eller vann  For øvrig er kvaliteten på dekke på kaiområdet i svært god stad.

Elv, sjø eller vann

 Omtrent halvparten er fornøyd med utformingen av kaiområdene sine.

Elv, sjø eller vann

 Vann bruker å trekke til seg publikum. Slik ser det også ut i undersøkelsen. 59 % svarte at denne delen er et naturlig samlingssted.  Havneområdene har blitt populære pga kafé, restauranter, butikker, promenade, sitteplasser, se på båt eller ferjetrafikk.

Elv, sjø eller vann

 De som ikke er fornøyd, forklarer dette med lite tilrettelegging for sitteplasser, få kafeer og restauranter, lite publikumsvennlig uterom, få investeringer for publikum generelt.

Elv, sjø eller vann  79 % av byene som svarte har gjestebrygger.  Gjestebryggene er tilrettelagt med følgende:

Elv, sjø eller vann  Mange byer greier seg med den kapasiteten som er tilrettelagt, mens noen byer kan oppleve at det kan bli i det trangeste laget i høysesongen.

Elv, sjø eller vann

Kunst og utemøbler  Det er stor variasjon fra by til by for hvordan byene er godt eller dårlig representert med kunst og utemøbler.

Kunst og utemøbler  Mange byer synes kommune kjøper inn altfor lite kunst og utemøbler.

Kunst og utemøbler  I de fleste tilfeller er det spleiselag når det kjøpes inn kunst og utemøbler. Kommunen er stort sett en hovedaktør.  I ”other” på 33 % er det også spleiselag mellom ulike aktører.

Kunst og utemøbler  Noen har masseproduserte møbler, andre byer har både masseproduserte møbler og design.

Kunst og utemøbler

 76 % synes at utemøblene passer til omgivelsene. (”other” er ”til dels” fornøyd. Da er det ca. 88 % som mener utemøblene passer til omgivelsene.)

Kunst og utemøbler

 71 % mener de mangler flere utemøbler  De fleste som manglet ”noe”, så ut til å mangle det meste; søppelkasser, sneipekasser, lekeapparater, toaletter, ”grønt” og kunst.  Noen byer manglet ”alt”.

Kunst og utemøbler  72 % har offentlig toaletter i sentrum.  7 byer svarte at de ikke hadde offentlige toaletter i byen!  En by hadde offentlig toalett; et pissoar!!!  44 % hadde ettersyn med toaletter mer enn en gang om dagen. 11 % hadde flere ganger daglig, 22 % hadde sjelden ettersyn.

Narkotika  Ikke uventet var det 88 % narkotrafikk i de fleste byer.  Dette var synlig på følgende steder:

Narkotika

 Årsaken til narkotrafikk på disse områdene var: dagsenter for narkomane er i sentrum, mye folk, lite kontroll med ”gjengen”, de trekkes mot sentrum, de henger rundt apoteket.

Narkotika  Mange synes politiet er lite synlig blant denne gruppen.

Ungdom  57 % av byene mente at kommunen ikke har tilrettelagt for ungdom.

Ungdom  De som hadde tilrettelagt for ungdom, hadde gjort det stort sett på et eget torv eller i en park. Noen hadde lagt dette til litt utenfor sentrumsområdet.

Ungdom  I 56 % av byene hadde ungdommene selv tatt affære og inntatt et byrom. Stort sett var dette på et eller annet torv, men også i en park.

Ungdom  Underlaget varierer der ungdommene oppholder seg. ”other” har kombinasjoner av ulike typer. Dekke er av stort sett god kvalitet.

Ungdom  Kun 6 byer svarte at dette torvet/parken er tilrettelagt med ramper til scate board og sykler, bord og benker. Som hovedregel er det ikke tilrettelagt for ungdomsaktiviteter i byene.  Også utemøblene var stort sett av god kvalitet (der hvor dette var tilrettelagt.)

Ungdom  Det var ulike meninger om byrommet fungerte etter intensjonen og tilrettelegging for ungdommen. Stort sett var sentrumslederne litt lunkne med tilretteleggingen.

Ungdom  I de byer hvor møteplasser for ungdom ikke fungerer: er dette fordi det ikke er tilrettelagt noen andre steder, vrimleplass for ungdom.  I analysen så det ut til at det var vanskelig å bestemme hvorfor det ikke fungerer med ungdom i byene. Kjenner vi de for lite?

Barn  Det var 50 % som svarte av det ikke var tilrettelagt for barn i sentrum. De som svarte ”other” hadde en ”delvis” tilrettelegging.

Barn  Stort sett var det tilrettelagt for barn i parken.  Noen få byer hadde både i park og på torv.

Barn  Underlaget hvor barn hadde tilrettelagt aktiviteter var stort sett en kombinasjon mellom gress og grus. Noen få hadde også gummi.  Kvaliteten på dekke var stort sett bra.

Barn  Kun 5 byer svarte at det var tilrettelagt med klatrestativ, sandkasser samt bord og benker i små høyder.  5 byer svarte at det var tilrettelagt med bord og benker i normal størrelse.  Gledelig var det at det utstyret som sto der var stort sett av grei kvalitet.

Barn

 De fleste synes det er lite tilrettelagt for barn i sentrum.

Barn  Årsaken til at byrom for barn ikke fungerer er fordi: dårlig vedlikeholdt, ikke tilrettelagt i riktig høyder, har ikke vært prioritert av utbygger og arkitekter.

Barn og ungdom  De fleste byene har ikke vinterrelaterte aktiviteter i sentrum. Oslo, Kr.Sand, Drammen og Askim har skøytebane.

Parker  92 % av byene har parker i sentrum.  Parkene er stort sett til glede for alle.  Ca 71 % er fornøyde med utformingen, og de fleste var også fornøyde med tilrettelegging.  Hamar og Kragerø har ”park til pynt”.  En park fungerer fordi: fungerer som rekreasjonsområde, beliggenheten til sentrum, opplevelser, nær andre friområder/grøntområder, nær vann eller elv.

Parker  67 % av byene synes at parkene fungerer etter intensjonen. Dvs 1/3 synes de ikke gjør det. Fordi: innbyr ikke til aktivitet, dårlig vedlikehold, mørke lamper, mye innsyn, lite interessant å tilbringe tid der, for lite barnevennlig.

Tagging  Litt over halvparten (58 %) av norske byer har ikke problem med tagging.  Til dels klarer man å holde dette på avstand fordi: man fjerner tagging raskt, nulltoleranse i enkelte byer, få taggere i noen av de mindre byene.

Skilt  60 % av byene har en bevisst holdning til fasadeskilt i sentrum.  Motsatt betyr dette at 40 % av byene ikke har en bevisst holdning til fasadeskilt  Men, ca 53 % sier det ikke er evne til å gjennomføre en endring på fasadeskilt som ikke er i tråd med eventuelle skiltvedtekter/planer.  Årsaken til dette er: for mye krangling, gamle skiltvedtekter, gammel vane er vond å vende, vilje og økonomi fra drivere, tror det må en stor happening til som for eksempel OL for å tenke helhetlig, reglene håndheves dårlig.

Skilt  68 % sier det er både gode og dårlig skilt i sentrum, men at det jobbes med saken.

Belysning  60 % sier at fasade- og flombelysning ikke er et tema i byene deres.  32 % sier dette er et satsningsområde.  Haugesund: fasadebelysning i hele gågata.  Kr.Sand: prøveprosjekt på Torvet og parken.  Bergen: Vågsallmenningen og festplassen.  Halden: Flombelysning på Fredriksten festning.  Skien: ”Morild” – lysprosjekt hvor landemerker ble lyssett. Fontener i havnebassenget belyst.  Drammen: Belysning av tårnbygningene, Rådhuset og andre sentrale bygårder. Fasadebelysning av bybrua vil komme.  Grimstad: Felles belysning på ulike områder.

Belysning  32 % svarte at de hadde ekstra belysning av elv, sjø eller vann.  Haugesund: Broene.  Oslo: Punktvis i elva, bryggekanter som for eksempel møbel med design.  Kongsberg: Broen. (planlegger belysning av elven)  Drammen: En vannskulptur er lyssett.  Kr.Sund: Byfoss  Bryne: Indirekte belysning av skulpturer i Fritz Røed skulpturpark m.m.

Belysning  46 % er passe fornøyd med vanlig gatebelysning i sentrum.