Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad Harald Pettersen Anders Sand, NGF

Istapper !!!

Varm luft!!!

> ? <

Vanndampen eller vannmengden som må ut av huset er tilnærmet lik for de to hustypene

Forskjell på glasshus og hus med dobbelt dekke I et kanalplatehus må vi åpne lukene og slippe inn (unødvendig mye) uteluft for å bi kvitt fuktigheten. Antagelig vil en vanne noe mindre i et hus med kanalplater. For å skifte ut tre liter vann pr m2 pr døgn

Hvor mye kald luft må varmes opp som følge av luftefyring? Hvor mye CO2 mister vi ? Og hva blir avlingstapet av det ? Hvor mye energi sparer vi på doble kanalplater?

600 kWh 350 kWh 250 kWh Investering: 350 kroner pr m2 ? Årlig kostnad 45 kroner Fortjeneste: 125 – 45 = 80 kr i profitt minus utlufting minus tapt CO2 For å «bruke opp» profitten må vi tilfelle kjøre undervarmen i 80 kr/ 0,50 kr/kWh *1000 / 40 W/m2 = 4000 timer 250 kWh

-Unngå luftefyring -Høste overskuddsenergi fra lysarmaturer -Høste solenergi -Ta vare på CO2

Fyring 18 grader Kjøling når T =21,5 eller dX > 3,0

CO2 i kjølt avdeling = 850 ppm CO2 uten kjøling = 450 ppm Kjøling på

Høsting av energi fra sol og vekstlys Hva kan vi høste ? 150 000 kWh ? Sum pr år ……. 150-250.000 kWh pr dekar Hvor gjør vi av varmen ? På direkten til nabohus Buffertank I sommermånedene mai til august er det mye solenergi tilgjengelig, men utfordringen er å utnytte den. Varmeforbruket i disse måneder synes å variere fra 30 til 90.000 kWh pr dekar ved drift og om vi sier at vi skal dekke 3 dekar så synes minst 150.000 kWh å være realistisk. I tre vintermåneder er naturlig lys så dårlig at vi bør isolere med kanalplater og to lag gardiner. Pv 2,5 ? Med 120W/m2 gir det et temp.løft på nær 50C og med gj.snitt 0 C i disse måneder, så vil nær 50% eller 60 kW være til overs i belysningstiden. I så fall skulle vintermånedene bidra med 80-100.000 kWh fra vekstlyset. De øvrige måneder vår og høst estimerer vi til ca 50.000,-

FRA TANK TIL BRUKSSTED PLASTSLANGER AEROTEMPER ELLER VARMEVEKSLER PÅ EKSISTERENDE RØROPPLEGG.

KAPASITETER Høstet areal f eks ett dekar Kjølekapasitet 100 kW pr dekar Oppvarmet areal 3 dekar Buffertank 100 m3 pr dekar Temperaturer

Økonomi Investering for utstyr til ett dekar Sum ca 500.000,- pr dekar ? Inntjening Økt vekst 3%? Brutto 30-50.000,- pr år Spart/høstet energi +- 200,000 kWh Varmepumpe ca 182.000,- Buffer ca 100.000,- Kjøleaggregater ca 100.000,- Montering etc ca 100.000,-

Økonomi Antatt COP ved høsting = 4 200 000 høstet gir forbruk av 50 000 kWh strøm Ved 50 øre gir det kostnad lik 25 000 ,-

Konklusjoner Den store utfordring vil være å utnytte overskuddsvarmen. Dette vil avhenge av mange forhold som kulturer og veksthusstandard. Vi ser for oss at om ett dekar isoleres godt og utstyres med f eks 120 W/m2 med lys og 100 W/m2 med kjøling, så trengs ytterligere 2 dekar til å utnytte energien godt. Vi trenger mer utprøving for å vurdere hvor stor buffer som trengs ifht kjølekapasitet.