… når klasserommene fylles med PCer NDLA, Bergen Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning, NTNU

Hvilke praksiser må vi utvikle?

De tre klasserommene • Det tradisjonelle klasserommet • Det konstruktivistiske klasserommet • Klasserommet som arbeidsfellesskap (Sten Ludvigsen)

Hva slags læremidler trenger vi?

Hvordan skal vi bruke teknologien slik at elevene utvikler kunnskap og ferdigheter for det 21. århundret?

•Kreativitet •Kommunikasjon •Samarbeid

Lærerundersøkelsen • 550 av 900 lærere på 11 skoler i NT • Svarprosent: 60 • Elektronisk undersøkelse våren 2009

Litt om hverdagen Hvordan opplever lærerne • Sentrale systemiske faktorer (helhetstenkning, støttekultur, deling og kollegalæring lederforankring, kompetanse) • Endringer i lærernes arbeidssituasjon • Forholdet til elevene • Virkninger for elevenes læring

Andel av undervisningstiden hvor digitale hjelpemidler blir brukt • Over 60%(1:5) • 40-60%(1:4) • 10-40%(1:2) • Sjelden eller aldri: 2,1%

Helhetstenkning • Systematisk arbeid (1:2) • Felles pedagogisk plattform (2:5) • Kjent plan (1:4) Verken/eller (1 av 3)

Støttekultur • Vi har god teknisk brukerstøtte (2:3) • Det finnes ressurspersoner jeg kan henvende meg til (2:3) • Får hjelp av kolleger til pedagogisk bruk av IKT (1:2) • Får hjelp av kolleger når jeg har problemer (2:3) Verken/eller: (1:5)

Deling og kollegalæring • Deler erfaringer (1:2) • Diskuterer hvordan bruke digitale hjelpemidler (1:2) • Samarbeider om å løse utfordringer…(1:2) • Lærer av hverandre (1:2) • Setter av tid til erfaringsutveksling (1:5)

Lederforankring • Ledelsen oppfordrer til å bruker digitale hjelpemidler… (3:5) • Ledelsen motiverer… (1:4) • Ledelsen har god forståelse (1:5) • Ledelsen prioriterer integrering av digitale hjelpemidler (2:5)

Kompetanse • Jeg har den kunnskapen som skal til… (1:2) • Lærerne ved vår skole vet hvordan de skal bruke dh… (1:4) • Jeg er positiv til å bruke dh i undervisningen (3:4) • Lærerne er positive til bruk av dh…(2:5)

Lærernes ferdigheter Tekstbehandling Finne og vurdere ressurser på nett

Opprette og bruke blogg, wiki etc Lage sammensatte tekster Regneark

Hvilke digitale hjelpemidler har du eller elevene dine brukt? • Læringsplattform (93,5%) • Standard programvare (93%) • Oppslagsverk (80%) • Digitale læringsressurser som er fritt tilgjengelig (f. eks. NDLA) (72%) • Digitale hjelpemidler som skolen har kjøpt (58,5%) • Asynkron kommunikasjon (55%) • Programvare som er særlig egnet i programfag (54)

Lærer- kompe- tanse

Skillelinjene •I liten grad mellom institusjoner •I betydelig grad mellom utdanningsprogram •I stor grad mellom individer

• mer krevende klasseromsledelse (3:4)

Elevene bruker mer tid på ikke-faglige aktiviteter (4:5)

Elevenes digitale kompetanse er overvurdert i skolesammenheng (1:2)

elevene har verdifull digital kompetanse som de ikke får brukt i skolearbeidet (1:4)

Konsekvenser for læring og undervisning • Elevene blir mer motivert (1 av 4) • Elevene blir IKKE mer motivert (1 av 3) • Mer variert undervisning (1 av 3) • IKKE mer variert undervisning (1 av 4) • Utvikler kreativitet (1 av 3) • Utvikler NEPPE kreativitet (1 av 4)

• Lettere å tilegne seg vanskelig stoff (1:3) • IKKE lettere å tilegne seg vanskelig stoff (1:5) • Gir nyttig kommunikasjonstrening(2:5) • Ikke nyttig kommunikasjonstrening (1:4)

Elevundersøkelsen • 880 av 1850 elever på VGII i NT • Svarprosent: 47 • Elektronisk undersøkelse våren 2008

Brukshyppighet • Lavfrekvente (-5 t/u): 1 av 4 • Mellomgruppe (6-15 t/u): 2 av 4 • Høyfrekvente (16+ t/u): 1 av 4

Flest høyfrekvente brukere Design og håndverk

Flest lavfrekvente brukere

Skolearbeidet blir morsommere, mer spennende og motiverende • Naturbruk • Medier og kommunikasjon • Studiespesialisering/Formgiving • Restaurant- og matfag • Teknikk og industriell produksjon

Mest nytte i fag • Norsk • Programfag • Samfunnsfag • Språkfag • Alle (28) • Ingen (4)

Mest nytte av IKT i programfag • Medier og kommunikasjon (67) • Helse- og sosialfag (65) • Service og samferdsel (64) • Studiespesialisering (39) • Gjennomsnitt for hele utvalget: 43

IKT og læring • Lærer mer med datamaskin og Internett (2:5) • Mer motivert for skolearbeid (2:5)

Positive holdninger • Bruk digitale hjelpemidler oftere (1:3) • Ikke flere datamaskinfrie timer (2:5) • Datamaskinene forstyrrer ikke meg (2:5) • Skoledagen er morsommere, mer spennende, mer motiverende (2:5)

Negative holdninger • Ikke bruk digitale hjelpemidler oftere (1:4) • Ja til flere datamaskinfrie timer (1:4) • Datamaskinene forstyrrer meg(1:4) • Jeg forstyrres av chatting og spill (1:4)

Negativt om IKT og læring • Lærer ikke mer med IKT og Internett (1:5) • Blir ikke mer motivert med datamaskin og Internett (1:4) • Skoledagen ikke mer interessant (1:6)

Fordeler med datamaskiner • Lettere å skrive tekst • Få/levere oppgaver på nett • Oppdatert fagstoff • Morsommere, mer spennende, mer motiverende • Mer orden på skoledagen • Ingen fordeler (5)

Organisering av undervisningen • Mye tavle/forelesning • Mindre tema/prosjekt • Store forskjeller mellom utdanningsprogrammene

Mest tema/ prosjekt

IKT i fritida (ukentlig eller oftere): • ”Alle” surfer, spiller, chatter, laster ned musikk, og deltar i nettsamfunn • 2 av 5 blogger, skriver i wiki eller liknende • 2 av 5 lager tekster som kombinerer lyd, bilde og skrift

Bruk av Web 2.0 i forbindelse med skolearbeidet Hva har du brukt i forbindelse med skolearbeidet ditt dette skoleåret? chat48.6 Blogg eller wiki (ikke Wikipedia) 31.1 Diskusjonsforum27.2 Spill26.4 Nettsamfunn36.6 YouTube, Flickr el.46.9

Hva har du brukt i forbindelse med skolearbeidet ditt dette skoleåret? ChatBlogg wiki SpillNettsamf.YouTube/ Flickr Gjennomsnitt for hele undersøkelsen Studiespes Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Musikk, dans og drama

Konklusjoner? En skole i bevegelse •Erfarer betydelige fordeler og ulemper •Sterkt varierende praksis mellom •individer og utdanningsprogram •i liten grad mellom skoler

Hva må gjøres? •Sterkere lederforankring •Engasjement •Pedagogisk forankring •”Kulturarbeid” •Nysgjerrig •Utforskende •Støttende

Hva må gjøres II •Pedagogisk plattform •Kunnskapssyn •Undervisning •Klasserom som praksisfellesskap •Allianser •Kolleger •Elever •Kompetanseutvikling