Tynning av gran- og furubestand

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Krav til dokumentasjon i kap
Advertisements

Kystskogbrukets muligheter i framtida Landbruksseminar i Nordland ” Fremtidsbonden i lokalmiljøet ”
Er entreprenøren med sin erfaring kvalifisert nok til å ta totalansvar for driftene, eller er det fortsatt behov for tett oppfølging med den kostnad det.
Birger Solberg Professor INA/UMB
Har vi et fungerende marked i entreprenørbransjen?
Prosjektorganisering
SKOGBRUK.
Skogbrannøvelse 2014 Introduksjonsmøte
FOREST POWER Regionalt energivirke seminar Brønnøysund 31. mars 2011
Uttesting av tynningsmetoder og planmetodikk egnet for Nord- Trønderske forhold Presentasjon på vårsamling Heia den 11. april 2013.
Vernekategoriene Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat
Institutt for landskapsplanlegging ILP
Offentlige anskaffelser og interkommunalt samarbeid
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Bærekraftig utvikling
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Ue.no Studentbedrift Høyere utdanning FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Evenstad Vilt- og næringssenter
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Skogmøte Vestfold Driftssjef Hans Jørgen Aas.
Praktisk bruk av laserdata - enkelttre
Kontroll av foryngelse Skogsamling på Heia 12. April 2013 Fylkesskogmester Rune Saursaunet.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Prognose av framtidig etterspørsel
Konsekvenser av beredskapsveileder sett fra et fjernvarmeselskap Kjartan Aarbø25/
Outsource eller drifte selv ?
Langsiktig karbonbalanse i norsk skog
UB som pedagogisk metode -ideèr og planer. Ideèr og planer ”Se mulighetene og gjør noe med dem”
Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie
Forutsetninger for skogproduksjon
Økonomiske virkemidler Skogkultur –etablering og oppbygging av kvalitetsskog inkl miljøhensyn –distriktsprofil –statlig tilskudd pga langsiktige tiltak,
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
Foredrag på vårsamling Heia den 12. april Bakgrunn Utviklingen fra 1994 til i dag 1994: 8 st 8 stillinger direkte knyttet til skogbruk 2013: 6 stillinger.
Energiflistilskudd 2009 Prosess Del av tiltakspakken februar 2009 Driftstilskudd, inntil 40 mill Høring av forskriftsendring, få på plass rammer for ordningen.
Søndre Land kommune, Informasjon om årets storviltjakt Aktuelle lover og forskrifter mv v/lensmannen Jakt- og bestandsstatistikk Beitesituasjonen.
Ue.no Studentbedrift Høyere utdanning FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Landbruk på dagsorden i Karlsøy kommune Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen.
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
IK Bygg, et verktøy for kommunene
Oppgavemeldingen Kommunal- og forvaltningskomitéen 14. april 2015 Gunn Marit Helgesen, styreleder KS Tore O. Sandvik, leder fylkesordførerkollegiet.
Skoleledelse og skoleutvikling
Multiconsult.no Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr
1 Det kongelige landbruks- og matdepartement Økt fokus på håndhevelse av bestemmelsene om foryngelse i bærekraftforskrifta -Bakgrunn og målsetning Jon.
Klimaskogprosjekt Mål for pilotfase: Høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering.
Aksjon plantekontroll Landbruksministeren ber om På kort sikt : - iverksette plantekontroller - ta i bruk og håndheve forskriftens bestemmelser om foryngelsesplikt.
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT - ”SKI - ledende på formidling av kompetanse om skog- og naturbruk” Skogfaglig samling i Rogaland 2010 Adm. dir. Sjur Haanshus.
Forventninger til FMLA-skog Direktør Janne Sollie Skogfaglig samling, Selbu
Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Eva Skagestad, Skogbrukets Kursinstitutt.
ALLSKOG BA eies av 8000 skogeiere fra Møre og Romsdal til Troms. ALLSKOG er også en interesseorganisasjon for eierne, og jobber for å sikre rammevilkåra.
Juridisk hjørne, naturmangfoldloven Skogfaglig samling 2011 Camilla Neiden Seniorrådgiver.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Resultatkontroll foryngelse.
Tilskuddsordninger i skogbruket Nærings og miljøtilskudd (NMSK) Skogsveier Skogbruksplanlegging Aktivitet og forbruk 2015 og tildeling 2016.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Fagsamling skogbruk 2011 Helge Grenne ”Hva forventes av landbruksforvaltningen hos FM”
SSFF-prosjektet Ny kunnskap for den skogbaserte industrien
HOGST AV UNGSKOG Kartlegging H.kl I H.kl II H.kl III H.kl. IV Av
DETTE ER ALLSKOG.
STUDIERENTNINGER PÅ INA
Ny skogbruksforskrift for Marka FNF/OOF 12. september 2017.
Store ressurser - økt bruk av lokal trelast
Skader på granforyngelse, Nord-Trøndelag
DETTE ER ALLSKOG.
STUDIERENTNINGER PÅ MINA
Skognettverket i Vestfold
DETTE ER ALLSKOG.
Fakultetet for Miljøvitenskap & Naturforvaltning
DETTE ER ALLSKOG.
Nytt reglement Gran sagtømmer til Moelven og Bergene HolM
Utskrift av presentasjonen:

Tynning av gran- og furubestand Bestandstetthet Naturlig avgang Nytten av tynning Skader av sopper, snø og vind Registreringer i bestand som kan tynnes Tynningsprogram Driftsmetoder ved tynning Økonomiske beregninger Begrunnelser for å vurdere tynning Definisjoner

Ungskogpleie Hvorfor utføres ungskogpleie Bestandets utvikling uten pleie Når skal ungskogpleie utføres Lønnsomhetsberegninger Prioritering av bestand Treantallet Naturlig avgang Arbeidets utførelse Arbeidsmetoder og redskapsvalg Ulike skadetyper Effekten på første tynning Landskapspleie, friluftsliv, flora og fauna

Foryngelse Etablering av framtidsskogen Foryngelsens økonomi Skogbrukets miljøansvar Viktige vekstfaktorer Humus Vegetasjonstypene Foryngelseshogst Hjelpetiltak Naturlig foryngelse Såing Planting

Flerbrukshensyn i skogbehandlingen Flersidig skogbruk Flerbrukshensyn i skogbehandlingen Planlegging i skogbruket Flerbrukselementer

Skjøtsel av lauvskog Framtidsutsikter Lauvskogens areal, volum og tilvekst Ressursutnyttelse Lauvtrær i kulturlandskap og skogreisningsstrøk Skader av sopper, insekter, pattedyr og klima Generelt om bestandspleie Forsømte bestand Stammekvisting Forskjellige lauvtrær Stammevis blanding innen bestand Bestandsvis blanding innen skogområder Lønnsomhetsberegninger Bonitetskurver og produksjonsevne

Juletre- produksjon Aktuelle treslag, arter og provenienser Produksjonsform Produksjonsareal Produksjonstekniske forhold Planting Kulturpleie Høsting Omsetning Krav til kvalitet Skader Økonomi

Hogst - plan, metoder og teknikk Planlegging av foryngelseshogst Felling Vindfallhogst Kvisting Verktøybelte Arbeidsopplegg Ergonomi Førstehjelp

Skogsdrift med landbrukstraktor Landbrukstraktoren Utstyr Planlegging Økonomi Valg av utstyr og metode Gjennomføring av drift

Innføring i skogbruk DEL I: Skogens betydning Skogbrukets aktører Skogbruksplan Tømmeromsetning Skogdriftas økonomi Skogeierens ansvar og utfordringer DEL II: Omløpet Hogstmodenhet Foryngelseshogst Ungskogfasen Tynningsfasen

Ressurser og forvaltning Skogbruk som næring Verdi av skogen din Andre verdsettingsmåter Hogstkvantum og hogstmodenhet Skattlegging av skogbruksinntekter Skogavgift og tilskudd Økonomi i foryngelsesfasen Økonomi i ungskogfasen Maskininvesteringer

Vedproduksjon Oppvarming Bioenergi - en miljøvennlig energi Ved som energibærer Mål og tabeller Vedproduksjon Produksjon og utstyr Salg og markedsføring Økonomi Veiledning i bruk av ved Ildsteder

Tømmerdrift med slepebane Slepebanens oppbygging Planlegging Hogstopplegg Montering av slepebanen, forankringer, maste- og endetre, barduner Forflytting Kjøring av slepebanen Ståltau, skjøting av ståltau Sikkerhet Slepebanen over bukk Slepebanevinsjen som fallbane Slepebane med forlenget rekkevidde

Stell og vedlikehold av motorsaga Renhold og kontroll, daglig og ukentlig Skjøtselsskjema Motorsagkroppen funksjon og oppbygging Skjæreutstyret Sikkerhet og sikkerhetsutstyr Feilsøkingsskjema

Skogsdrift med snøscooter Aktuelle områder for snøscooterdrift Fjellskogen Skogsdrift med snøscooter Planlegging Hogstopplegg Snøscooteren Tømmerdoning Snøvegen som framkomsttrasè

Veivedlikehold Hvorfor veivedlikehold Krav til veistandard Sommervedlikehold Vintervedlikehold Veiopprusting Brovedlikehold Veieiers ansvar Finansiering av veivedlikeholdet Organisering av veivedlikeholdet

Virkesutnytting Prisforholdskurver og -tabeller for gran og furu Hvilke bestand/skogtyper og sortiment bør prioriteres i prisperioden? Spesialtømmer, sagtømmer, massevirke. Utlegg og vrak Avsmalning Toleransegrenser for massevirke og sagtømmer Generelle regler for aptering/kapping Aptering og kapping under hogst Virkeskontrahering Merking av virke Krav til veistandard, leggeplass, snuplass og brøyting Kippetillegg