2009 Finanspolitiske rådets rapport 2009 - noen kommentarer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 12. mai 2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Del 2: Personlig økonomi.
Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning
Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning.
Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning
Oppgave, rentemarkedet "Ta utgangspunkt i bankens rentesyn (eventuelt rentesyn beskrevet i avisartikler, rentesynet til andre analytikere eller kundens.
I statens hender Får skattebetalerne valuta for pengene?
Del 2: Personlig økonomi.
Den økonomiske situasjon
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Finanspolitiske regler – hvorfor og hvordan?
2012 Europa i krise – gjeldsproblemer i euroområdet Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 13. september 2012.
Levanger kommune - Dialogsemninar – ISK - Forsøket går mot slutten, hva nå? – Hans Heieraas INNHERRED SAMKOMMUNE Forsøket går mot slutten, hva nå.
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og familieavdelingen.
Levanger kommune Rådmannen Formannskapet 22.august Gruppebesvarelsene Strategiske utfordringer Gruppe 1 Bringe økonomien i balanse, gjenvinne.
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
Visjoner om kommunesamarbeid
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI
1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003.
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
Årsaker til omdanning fra ytelses- til innskuddsordninger
”Når en fullstendig analyse ikke er realistisk”
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Eldreomsorg i Harstad mot 2030
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Fra yrke til otium – avgangsmønster,
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310
Levanger kommune Rådmannen Formannskapet 22.august Økonomiplanen Kl 12:00 Informasjon/bakgrunnsdata –(Gjennomgang av KOSTRA-tall 2004)
Visjoner om det fremtidig Kommune-Norge Administrerende direktør Sigrun Vågeng.
Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring? Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse? Marianne.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 5/10-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.
Noen kommentarer til Kostrat evalueringen EVA-8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Kommunesektorens rolle i motkonjunkturpolitikken Per Richard Johansen, Rådmannslandsmøtet 13. mai 2009.
Finansdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Økonomiplaner. Brukergrupper –ulike behov Administrasjonen –For høyt prioritert i mange ØP’er i dag? Politikere –Opptatt av budsjett og nære ting –Et.
Produktivitetskommisjonen Hva mener Ap? Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson.
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
Finansieringsordninger for bedre samhandling 22.oktober 2009 Utarbeidet for KS av Peter Emmerich Hansen, Jesper Luthman og Kari Sletnes fra Implement,
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Finanspolitiske regler - hvorfor og hvordan? 1 Finanspolitiske regler – hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Østfoldstatus kommuneproposisjonsmøte Rakkestad 15. mai 2017
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Statlige bindinger på kommunene
Rådmannens budsjettfremlegg
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Fiscal Policy Kapittel 26 1.
Fiscal Policy Kapittel 13 1.
Den nordiske modellen. Et forbilde?
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Lav rente – en gjeldsfelle
Finanskrisen og pengepolitikken
Forbruk, fritid og skatt fremover Må vi jobbe mer?
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Utskrift av presentasjonen:

2009 Finanspolitiske rådets rapport noen kommentarer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO mai 2009

2009 Velskrevet og grundig rapport Grundig drøfting av  Nåværende finanspolitikk  Finanspolitisk rammeverk  Finanspolitisk holdbarhet  Offentlige investeringer  Arbeidsmarkedspolitikk  Skattepolitikk  God drøfting basert på samfunnsøkonomiske argumenter  Vanskelig å finne punkter som jeg mener er feil, eller der jeg er klart uenig

2009 Meget positivt at Sverige har et finanspolitisk råd  Kompetent evaluering av/råd om finanspolitikken  Bedre debatt  Bedre faglig grunnlag  Mer troverdighet  Honnør til politikere som innførte ordningen  Samlet: Meget ansvarlig finanspolitikk  Gir handlefrihet i finanskrisen  Rådet ser på meget bredt spekter av temaer, utover snever finanspolitikk  Jeg synes rådet håndterer dette godt  Foreslår justering av politikken, ikke skyve i én retning  Men fremtidige råd har stort spillerom for politiske synspunkter

2009 Kraftigere stimulanstiltak er ønskelig (pkt 1.4)  Enig – men hovedargumentene ”tynne”  Reformene i budgetprop ikke utformet for å stimulere konjunkturen  Vil likevel ha en viss effekt – og langsiktig effekt på BNP er også viktig  Makroøkonomiske bildet helt forandret  Ok  Reform av arbeidsløshetsforsikringen gir mindre forsikring og mindre stabilisering  Men Rådet sier selv at effekten er liten  Andre argumenter (som også nevnes)  Ekstrem nedgangskonjunktur gir sterk grunn til finanspolitiske tiltak (økonomien er Keynesiansk)  Sveriges solide statsfinanser gir rom for større tiltak

2009 Hvilke finanspolitiske tiltak?  Bare tiltak med god effekt per krone  Kompensere tapte skatteinntekter for kommunene  Forhindre prosyklisk & ineffektiv kommuneøkonomi  Grunn til å anta sterk sysselsettingseffekt, til tross for blandet empiri  Virkning fordeles over flere år, men kommunal sparing er offentlig sparing  Økt innsats overfor arbeidsledige  Økt satsing på arbeidsmarkedstiltak (men ikke så høyt som på 1990-tallet)  Høyere ledighetstrygd i lavkonjunktur (?)  Bør på lengre sikt ha obligatorisk allmenn ledighetstrygd for alle sysselsatte  Men stille krav til opptjening av rettigheter ?  Evt. skatteletter treffsikre og midlertidige

2009 Langsiktig offentlig balanse  Rådet ønsker bedre informasjon og drøfting om offentlig sektors totale formue  Markedsverdi av offentlig realkapital, hvis finansielle forpliktelser skal dekkes med salg  Men hvorfor ta med mulighet til å selge offentlig realkapital, uten å vurdere økt skatt/red utgift?  Salg av off. realkapital, f.eks. en skole, gir økte fremtidige off. utgifter til leie  Eller det påfører innbyggerne økte skoleutgifter  Alternativ – øk skattene  Mer fundamental analyse  Beskatningsmuligheter  Kostnader ved økte skatter eller ved reduserte offentlige utgifter

2009 Noen temaer for neste rapport Følge opp drøfting av  Overskuddsmål og finanspolitisk rammeverk  Langsiktig holdbarhet av finanspolitikk, pensjoner og arbeidstilbud  Statistikk for og drøfting av offentlige investeringer Drøfte ”nye” temaer  Rettighetsbasert versus budsjettbasert styring  Økende andel rettighetsbasert gir mindre styring?  Flerårige budsjetter ?  Gir økt forutsigbarhet av offentlige midler bedre bruk?  Men også mindre makro-fleksibilitet