Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011

Kjennskap: Har du hørt om energimerking av boliger? •Betydelig økt kjennskap til ordningen siden 2009

Kjennskap: Hvor har du fått kjennskap til energimerking? •Avisomtale og andre medier (TV, radio) er hovedkilder til kjennskap

Kunnskap: Energimerking gir verdiøkning for selger –Flere er helt enige i påstanden om at energimerking gir verdiøkning for eiere som har investert i energieffektivisering –Av de som har energimerket er det signifikant flere som er helt uenige i påstanden om verdiøkning

Kunnskap: Det er viktig for kjøper å få informasjon om boligens energiforbruk •Uforandret oppslutning om at det er viktig at kjøper får kunnskap om boligens energibruk •Generelt høye andeler er enige i at ordningen øker bevisstheten om energibruk •Ingen økning i andelen som er enig i at ordningen er et unødvendig byråkratisk pålegg (en av fem som sist)

Kunnskap: Energieffektivisering lønner seg økonomisk •Flere er i 2011 helt enige i at energieffektivisering lønner seg økonomisk (i 2009: ”energisparing”) •Mindre opptatt av miljø?: Færre er enige i at energisparing bidrar til å redusere klimaproblemer

Holdninger: Vil energimerkeordningen bidra til redusert energibruk? •Færre tror at energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk •Men halvparten tror likevel ordningen vil bidra til at flere gjør tiltak i boligen, og en av to er også selv villig til å investere i energisparende tiltak

Holdninger: Betydningen av energimerket •En av to mener energimerket vil ha betydning neste gang de skal kjøpe bolig •Forholdsvis stor vet ikke-andel som kan beveges •35 prosent mener energimerket uttrykker boligens tekniske standard i stor grad (nytt spørsmål i 2011)

Holdninger: Hva er viktigst når du skal kjøpe bolig? •Boligens tekniske stand og beliggenhet er viktigst ved kjøp av bolig •Det er også avgjørende at boligen ser pen ut •At boligen har lavt energiforbruk, teller litt mer enn nytt kjøkken og bad (61 prosent)

Atferd: Gjennomføring av merking og tillit til energimerket •Flertallet er enige i at det er lett å logge seg på, de fikk lagt inn ønskede opplysninger, men de synes spørsmålene var vanskelige •Nesten halvparten synes attesten er for detaljert, og en av fem synes ikke energimerket er enkelt å forstå •Av de som har merket har fire av ti ikke tillit til at energimerket gir riktig karakter –Høyest tillit blant de som har benyttet detaljert merking

Atferd: Vil du kjøpe bolig som ikke er energimerket? •Energimerket er ikke etablert som et ”must” etter kun ett år •Fire av ti vil kjøpe bolig uten merke – like stor andel har ikke tatt stilling til spørsmålet ved å svare ”vet ikke” •Egen holdning smitter over til anbefaling til andre om å merke: Tre av ti vil sende anbefaling videre

Atferd: Betalingsvilligheten er den samme •Fire av ti er villige til betale mer for en energieffektiv bolig –Uendret resultat –Kald vinter alene ikke nok til å påvirke flere –Høy vet ikke-andel

Konklusjoner og anbefalinger •Kjennskapen til energimerking blant folk flest har økt klart •Kunnskap om ordningen og energieffektivisering har økt –Flere mener energimerking gir en verdiøkning –Energieffektivisering får større positive utslag enn energisparing •Folk flest har samme holdning til energimerket i dag –Energimerket har betydning ved kjøp –Stort vet ikke-potensial •Energimerking som ordning er etablert – mer å gå på etter kun ett års virke –På flere kriterier påvirker holdningene også atferd –Fire av ti villige til å betale mer for energieffektiv bolig

Konklusjoner og anbefalinger II •Resultatene er et godt grunnlag for mediesaker •Nødvendig å ha et budskap utover hva energimerking er for å sikre opplevd relevans og tillit til ordningen på sikt –Energimerking må settes i en sammenheng •Fortsette fokuset på sammenhengen mellom verdiøkning, teknisk standard og energimerket –Boligens verdi er noe alle er opptatt av •Tendens til at de som velger enkel løsning har mindre tillit til resultatet enn de som velger detaljert –Vurdere større vektlegging av detaljert løsning