Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen Luft Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Her kommer den 17. artikkelen i serien om industrigassene. Luft kan vel egentlig ikke kalles en industrigass - men dog - den kan kjøpes på flasker under trykk som industrigasser, så her lar vi det stå til. Artikkelforfatter: Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen

Generelt I artiklene om nitrogen (Brannmannen 3/06) og helium (Brannmannen 6/07) var luftens sammensetning oppgitt. Her er imidlertid en enda mer nøyaktig oppgave: Nitrogen  78,076 % (Bm 3/06) Oksygen  20,945 % (Bm 4/06) Argon  0,9339 % (Bm 6/06) Karbondioksid  0,043 % (Bm 3/05) Neon  0,0018 % Helium  0,0005 % (Bm 6/07) Metan  0,0002 % (Bm 5/07) Krypton  0,0001 % Hydrogen  0.00005 % Nitrogenoksider  0,00005 % Xenon  0,000008 % Ozon  0,000007 % 

Dette er et gjennomsnitt av tørr luft ved havoverflaten Dette er et gjennomsnitt av tørr luft ved havoverflaten. Sammensetningen av gassene i luften endrer seg når man kommer over 85 km over havoverflaten, samtidig som trykket faller. I fly som flyr høyt må kabinen trykksettes. Litt forskjell i sammensetningen av gassene kan det også være i luft for eksempel i skog og på snaufjellet. Luften inneholder også forurensninger. Dette er flittig beskrevet av andre, så det lar jeg ligge Tallene ovenfor er som nevnt for helt tørr luft. Luften inneholder også vanndamp. Luftens evne til å inneholde vanndamp øker sterkt med økende temperatur.

Når det sies at luften er mettet med vanndamp inneholder den så mye vanndamp som den kan Den absolutte fuktighet angir hvor mye vanndamp luften inneholder, og den relative fuktigheten angir i prosent hvor stort vanndampinnholdet er i forhold til det som det ville ha vært dersom luften var mettet. Den relative fuktigheten i årsgjennomsnitt i Bergen er 82 prosent, noe lavere omkring mai og noe høyere omkring november. Mettet luft inneholder 3,8 g vanndamp pr. m3 ved 00 C, 7,6 g ved + 100 C og 14,5 g ved + 200 C - ikke ukjent for oss bergensere. Det innbyrdes forholdet mellom gassene i luften er den samme uavhengig av fuktighetsinnholdet (vanndampen).

Som en kuriositet kan nevnes at oksygeninnholdet i luften ikke alltid har vært 21 prosent. I en periode var den angivelig 35 prosent. Dette har lettet dyrenes oksygenopptak og har hatt betydning for utviklingen (evolusjonen) deres. Komprimert luft brukes til mange forskjellige formål i industrien, blant annet motorstart, renblåsing av deler, fasader, sandblåsing, trykkprøving av rør m.v. Syntetisk luft er satt sammen av bestanddeler tilnærmet lik det som finnes i vanlig luft, og brukes til spesielle formål, vanligvis i laboratorier.

Pusteluft Spesielle forhold Endres sammensetningen av gassene i luften, endres selvsagt også luftens egenskaper. Pusteluft - Til røykdykkere benyttes hovedsakelig vanlig luft som komprimeres til 200 eller 300 bar på stål- eller komposittflasker. Tyngre forurensninger fjernes i et grovfilter. Mesteparten av fuktigheten fjernes i et silicagel-filter for å hindre ising i ventiler og redusere dugging i masken. Den brukte luften slippes ut gjennom overtrykksventiler. - Til langtidsinnsats for røykdykkere brukes imidlertid oksygen Utåndingsluften går gjennom en alkalipatron hvor karbondioksidet (utåndingsluften inneholder 4 prosent karbondioksid) holdes tilbake og oksygenet brukes på nytt.

Etter hvert varmes alkalipatronen opp og innåndingsluften blir varm, en ulempe for røykdykkerne. - Til redningsdykkere brukes komprimert luft som for røykdykkere. - Til medisinsk bruk benyttes leilighetsvis Heliox til personer med pustebesvær. Heliox er en blanding av helium og oksygen, f.eks. 21 prosent oksygen og 79 prosent helium. Fordelen med dette er at på grunn av heliumets lave tetthet er Heliox mer lettpustet enn vanlig luft.

- Til dypvannsdykking benyttes helt spesielle pustelufter. Dette har sammenheng med at når dykkerne utsettes for høyere trykk vil blant annet nitrogenet i pusteluften gi en narkotisk effekt som fører til en rusliknende tilstand. For å unngå dette kan nitrogenet og spesielt argonet i luften erstattes med helium. En blanding av helium og oksygen kalles som nevnt Heliox (blanding eks. 21 prosent oksygen og 79 prosent helium - brune flasker). Da unngår man problemene med nitrogenet, men får andre problemer i stedet. Heliumet har en vesentlig lavere tetthet enn luft, dette medfører endring av lydhastigheten og når man taler blir talen nærmest uforståelig.

For å bøte på dette brukes scramblerutstyr som endrer talen tilbake til tilnærmet normalt. På grunn av heliumets små molekyler lekker den lettere ut gjennom ventiler etc. enn andre gasser, den er dyr og den er varmeledende, også en ulempe. Å øke oksygeninnholdet i luften kan være en vei å gå, men det kan føre til oksygenforgiftning og brannfaren økes. I noen pustegasser er imidlertid oksygeninnholdet lavere enn 21 prosent. Andre gassblandinger til pusteluft, avhengig av dybden man skal dykke på og varigheten av dykket, som eksempel Trimix, brukes.

Trimix er en blanding av for eksempel 10 prosent oksygen, 70 prosent helium og 20 prosent nitrogen. Blandingsgasser med navn Hydreliox (oksygen, helium og hydrogen), Heliair og Nitrox benyttes også. Vær oppmerksom på at samme gassblanding kan ha forskjellig alt etter hvem som bruker/produserer den. Det vil imidlertid falle utenfor rammen av denne artikkelen å gå dypere inn i dette, det er bare ment som en orientering.

* Lavoksygenluft (inert luft, hypoxic air) I den senere tid er det blitt installert anlegg for å hindre antennelse og for å redusere oksidering av eldre, ømtålige gjenstander i museer, biblioteker etc. Prinsippet går ut på å redusere oksygeninnholdet i luften med 5 prosent ned til 16 prosent og øke nitrogeninnholdet tilsvarende. Dette gjøres i forbindelse med klimaanlegg, der man samtidig har kontroll med fuktigheten. Stoffer med lavere oksygenindeks enn 16 prosent (se artikkel om oksygen i “Brannmannen” 4/06) må ivaretas spesielt. Personer kan oppholde seg i luft med 16 prosent oksygen inntil 6 timer om gangen under forutsetning av at de ikke har fysiske defekter som ikke tillater så lange opphold.

Flasker og merking Komprimert luft kommer inn under betegnelsen “Farlig gods” og har UN-nummer 1002. Fare(identifikasjons)nummer er 20. Luften leveres på stålflasker med 200 og 300 bars trykk og på komposittflasker med 300 bars trykk. Flaskene har lys grå farge, luft til industrielt bruk har lys grønn skulderfarge, pusteluft har hvit og sort skulderfarge (se illustrasjon).

Faremomenter Dette er med tanke på hva slokkemannskaper kan komme ut for. - Revning av flasker Blir luftflasker utsatt for unormal oppvarming (for eksempel i brann) øker gasstrykket samtidig med at stålets fasthetsegenskaper svekkes. Jo mer gass der på flasken, jo tidligere revner den. Flaskene er laget av hardt krommolybden-stål og skarpe biter eller hele flasker kan slynges ut med stor kraft. Flaskene kan kjøles ned uten fare for sprøhetsbrudd.

20 og 50 liters luftflasker, pusteluft 20 og 50 liters luftflasker, pusteluft. Lys grå med sort og hvit skulderfarge Luftflasker i røykdykkernes tjeneste. Fra venstre 50 liter, ”Pluto” – til langtidsinnsats, på vogn. Deretter fem forskjellige flasker til bæremeis. Til slutt oksygenflaske til langtidsinnsats med alkalipatron. Luftflasker og utstyr i redningsdykkernes tjeneste, 2x 4,8 liters 300 bars flasker.

Igjen takk til Helge Boge, Yara Industrial AS, Bergen. Også takk til - Anglevik, Meteorologisk Institutt, Bergen - Gunnar Apelthun, KNM TORDENSKIOLD, Dykker- og froskemannskolen, Haakonsvern - Håkon Gjessing, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo - Geir Jensen, COWI, Trondheim og - Røkdykkermester Olav Solberg, Bergen brannvesen. Neste gang tar vi for oss karbonmonoksid. Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen