Bærekraftig utvikling

Naturmangfoldloven

Hva er god viltforvaltning? § 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

Bærekraft - bæreevne? To mulige utgangspunkt: Økologisk bæreevne (biologisk definert) Likevekt mellom beitedyr og vegetasjon i ikke-høstede systemer (Leopolds def. 1933) Økonomisk bæreevne (økonomisk/kultur definert) Likevekt mellom beitedyr og beite ut fra hva som er økonomisk optimalt (Hadwen & Palmer def. 1922)

Måldebatt! Hvor mye elg (eller vilt) skal vi ha i et område? J T Solheim

Bestandsutvikling i Norge Relativt stabilt på landsnivå

Optimal tetthet? Er disse tetthetene optimale på fylkesnivå?

Hva slags bæreevne? Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte- motivert?) Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?)

Hva slags bæreevne? Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte- motivert?) Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?) Jeger-bæreevne? Trafikk-bæreevne?

Fravær av jakt Økologisk bæreevne: Irruptiv og siden ’stabilisert’ Eks. sau introdusert til New South Wales for ullproduksjon (Caughley and Lawton 1981) Irruptiv og siden ’stabilisert’

Bestandstetthet - effekt på elgkondisjon og vegetasjon Planter/Skog Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr Fruktbarhet hos voksne elgkyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Demografiske forandringer Eks. blomstringsrate Plantevekst Tetthet av elg

Kilde: Naturindeks for Norge 2010. DN-utredning 3-2010

Trafikk Proporsjonalt med bestandsstørrelse gitt andre forhold er lik (snø, temperatur, trafikkintensitet)

Trafikk Hva kan kommunene kreve av grunneier med hensyn til skogrydding langs veier? Vegmyndigheten eier xx meter ut fra vegskulder Nødvendig med samarbeid

Beitegrunnlag/klima Elgens matbudsjett En elg spiser ca 8000 kg friskt plantemateriale pr år Ca 100 000 - 120 000 elg i Norge tar ut nesten 1 000 000 tonn vegetasjon Tilvekst av trevirke ca 16 000 000 tonn (22 mill. m3), hvorav 7 000 000 (10 mill. m3) avvirkes hvert år

Beitetrykk/beitetilbud/klima Jaktstatistikk og landsskogtakseringen

Beitetrykk/beitetilbud/klima Leveforholdene avspeiles i f.eks. tvillingrater

Jaktressursen Verdien av jakta Inntekt Kjøtt Opplevelse Folkehelse

Hvordan finner vi den optimale tettheten i praksis Overvåke elgbestanden Jaktuttak, bestandstetthet, reproduksjon, kjønnsrate etc.. Overvåke trafikkulykker med elg Når, hvor og hvorfor påkjøres elgen? Grunnleggende kunnskap om elgens vandringer og areabruk/seleksjon gjennom året (eks. GPS-merking i Nord- Trøndelag): Kunnskap om hvor elgen oppholder gjennom året Hvilke arealer bruker/selekterer elgen gjennom året Overvåke elgbeite? Hva skal vi måle og hvor skal vi måle?

Overvåkingsprogrammet Bestandsstørrelse Kalveproduksjon fra sett elg Kalveproduksjon fra eggstokker Gjennomsnittsalder Slaktevekt

Overvåkingsprogrammet Bestandsstørrelse Økt siste 10 år Sett-elg/jegerdag 1991-2012

Overvåkingsprogrammet Bestandsstørrelse Økt siste 10 år Felt elg i Nordland 1991 - 2012

Overvåkingsprogrammet Rekruttering

Overvåkingsprogrammet Rekruttering

Overvåkingsprogrammet Slaktevekt på kalv

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Trekkelg ESS Troms/Elg i Midt-Skandia (Nordland)/Elg i Nord-Trøndelag Kommunoverskridende samarbeid Trafikk, beiteskader Jakttid (kommunen søker FK) ESS Troms - (ca. 50% trekkelg)

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Trekkelg (N-Trøndelag) Varierer mellom år Varighet: 1-100 dager (snitt 20d) ”Synkronisert” av større snøfall over store områder

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Elg og kommunegrenser Ca. 70 % av oksene og 50 % av kyrne oppholdte seg helt eller delvis i en annen kommunen under jakta enn der de var på vinterbeite.

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Elg og kommunegrenser Brukte kommuner Merkekommune

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Ytre områder kontra indre områder Hypotetisk: Indre områder som mottar 50% trekkelg gjemmer en stor andel av fellingstillatelsene til etter høsttrekket…jakttid… F.eks.: Tar ut total 300 elg fra vinterstammen i stedet for opprinnelig 200 elg fra høststammen. 100 elg felles på høsten av en opprinnelig tenkt kvote på 200 200 elg tas ut på vinteren etter at trekket fra ytre områder er over (de vil da skyte sine resterende 100 elg fra høstbestanden + 100 trekkelg fra ytre områder (gitt andel trekkelg på 50%). Vil nok bli kontroversielt, og det er spørsmål om jegerne i indre områder vil være motivert for et så stort uttak som «vinterjakt».

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Elg og kommunegrenser

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt - virkemidler Jakta driver bestandsutviklingen Utfordringer knyttet til tetthet bør derfor forsøkes løses gjennom ordinær jakt Måldebatt på antall/tetthet av dyr Jakttid Hjortevilt i tettbebygde områder Bevisst på romlig fordeling av jaktuttak (eks. Trondheim) Avbøtende tiltak Tiltak mot viltulykker Høstet versus ikke høstet avling (f.eks. Jaktrettshavere i Trondheim som sier at det forsøkes å ta ut flest mulig dyr nær bebyggelsen - ..virker det?.....Trondheim er ett vald).

Flere spørsmål?