Tuberkulose i Norge- Forekomst, lover, forskrift og meldingsplikt

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
SMITTVERNSHÅNDTERING 2010/11
Mantoux-metoden for tuberkulinprøving
Bruk av interferon baserte blodtester for å påvise tuberkulosesmitte Folkehelseinstituttets smitteverndager 7. juni 2007 Anne Ma Dyrhol Riise, dr. med,
Tuberkulose i Norge, ny forskrift, nye diagnostiske muligheter
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
Mantoux-metoden for tuberkulinprøving
Analysering av Quantiferon
Hva nå? Antall asylmottak og antall pasienter på forebyggende TB-behandling øker i Helse Nord TB-koordinator Ann-Cissel Furø UNN Harstad / Narvik SUSH-møte.
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Gerd Gran Tuberkulosekoordinator NSF FLU Fagmøte 2011
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Norsk Nyfødtmedisinsk Norsk Nyfødtmedisinsk
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Smitteoppsporing i Prinsens gate Smitteverndagene 4. og 5. mai 2008 Frantz Leonard Nilsen Smittevernoverlege Helse-
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Nytt utbruddsvarslingssystem
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Kan nye blodtester erstatte tuberkulinprøven for påvisning av tuberkulosesmitte? Folkehelseinstituttets smitteverndager Oslo 31. mai og 1 juni 2006 Brita.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Tuberkulosekoordinators erfaringer
Beredskapsplan for massevaksinasjon Folkehelseinstituttet Avdeling for vaksine Prosjektleder Anne Wenche Lindboe.
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe? SHE-dag 24. Oktober -03 Synnøve Roald Underdir., Eieravd., Helsedep.
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Alle ansatte må involveres Hvordan tilrettelegge HMS-arbeidet i mindre energibedrifter? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar 2011 Eirik.
1 Det internasjonale helsereglemetet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Infeksjonssykdommer i Leningrad fylke
Koppeberedskap i Norge
Tuberkulose – forekomst og rutineundersøkelse
Lovgrunnlag Historikk Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd
Ny Smittevernhåndbok Overlege Hans Blystad
Ny MSIS database og uttrekk av statistikk på web Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking,Divisjon for smittevern Smitteverndagene ved Folkehelseinstituttet.
Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Kommunenes forberedelser til å håndtere SARS-pasienter Et eksempel fra Oslo kommune Tore W Steen Oslo kommune Helsevernetaten.
Kommunenes forberedelser til å håndtere SARS-pasienter Et eksempel fra Oslo kommune Tore W Steen Oslo kommune Helsevernetaten.
1 Litt om SYSVAK Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Ny strategiplan mot hiv
IFNgamma baserte tester for TB: Hva vet vi nå ?
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
TUBERKULOSEKOORINATOR`S ROLLE OG FUNKSJON
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
Nytt fra Folkehelseinstituttet
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Flyktninghelsetjenesten Molde Kommune Marthe-Lise Riksfjord Flyktninghelsesøster.
Latent og aktiv tuberkulose
Smitteoppsporing, tuberkulose
Tettsteder i Norge Tegnforklaring Europaveg Riksveg m
Eli Sagvik, Trondheim kommune Eline Storvig, St. Olavs hospital
Meldte tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte i Norge
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Tuberkulose i Norge- Forekomst, lover, forskrift og meldingsplikt SHEdag FHI 26.mars 2004 Einar Heldal Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Kjære kolleger, Takk for invitasjonen til å snakke om den nye tuberkuloseforskriften på dette møtet. Forskriften er et resultat av en lang prosess som startet med det såkalte Gulsvik-utvalgets offentlige utredning i 1998 - Utryddelse av tuberkulose? Strategi for fremtidig tuberkulosekontroll.

Global forekomst 1/3 av verdens befolkning smittet 8 millioner syke hvert år ca 2 millioner mennesker dør hvert år 1/3 av syke diagnostisert halvparten av disse helbredet hiv og resistens øker

Tuberkulose i Norge 1977-2002 etter fødeland

Pasienter meldt med tuberkulose 2002 etter alder, kjønn og fødested

Meldte tilfeller av tuberkuløs sykdom i Norge 2001 og 2002 etter opprinnelseskontinent

Organfordeling tuberkulose 2001 og 2002 etter fødeland

Tuberkulose - fylkesfordeling 2001-2002

Forskrift/Veileder om TB-kontroll Forskrift med merknader fastsatt av Helsedept trådte i kraft 1.jan 2003 - med hjemmel i Smittevernloven 1994 Veileder utgitt av Folkehelseinstituttet: januar 2003 - nr 7 i serien Smittevern - utarbeidet smm Nasjonalt tuberkulose-utvalg (www.fhi.no/tema/smittevern/tuberkulose) Forskriften har blitt forberedt de siste to årene i en gruppe nedsatt av helsedepartementet med de tre sentrale helseinstitusjonen Folkehelsa, Statens helseundersøkelser og Helsetilsynet. De to siste har fra nyttår jo gått sammen til Nasjonalt folkehelseinstitutt hvor Det sentrale tuberkuloseregisteret nå er. Forskriften ble fastsatt av Helsedepartementet 20.juni 2002 men trer først i kraft 1.januar neste år, slik at helseNorge får tid til å forberede seg. Helsedepartementet ba for et drøyt år siden Statens helseundersøkelser lage utkast til veileder om tuberkulosekontroll som skulle avløse Bjartveits lille grønne. SHUS inviterte Nasjonalt tuberkuloseutvalg under ledelse av Gulsvik til å ha en sentral plass i utarbeidelsen av veileder. Utvalget skulle uansett oppdatere sitt kompendium og etter litt diskusjon var det stemning for å bidra tl å lage en veileder som ville være en slags kombinasajon av Bjartveits håndbok og Tuberkuloseutvalgets kompendium. Veilederen er planlagt utsendt ca 1.oktober.

Redusere smitte gjennom: TB-kontrollens mål Redusere smitte gjennom: rask diagnostikk og effektiv behandling av smittsomme pasienter uten å gjøre basillene resistente

TB-strategi - DOTS: WHO og IUATLDs fem punkts strategi for effektiv bekjempelse av tuberkulose: politisk forpliktelse diagnostikk basert på mikroskopi av oppspytt behandling under direkte observasjon (DOT) tilfredstillende rapporterings- og meldesystem regelmessige forsyninger av medikamenter

Implementation of DOTS, 2000 Not implementing DOTS DOTS in 10 to 90% of pop DOTS in > 90% of pop DOTS in < 10% of pop No report Low incidence, non-DOTS The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply the expression of any opinion whatsoever on the part of the World Health Organization concerning the legal status of any country, territory, city or area or of its authorities, or concerning the delimitation of its frontiers or boundaries. Dotted lines on maps represent approximate border lines for which there may not yet be full agreement. Global Tuberculosis Control. WHO Report 2002. WHO/CDS/TB/2002.295

Nytt i forskrift og veileder: Mer målrettet og forenklet TB-kontroll TB-kontrollprogram del av smittevernplaner i kommuner og regionale helseforetak Regionale helseforetak skal utnevne tuberkulose-koordinatorer Pålagt direkte observert behandling Forebyggende behandling anbefalt i veileder BCG-vaksine del av plan men omfang beskrevet i veileder - for alle skolebarn Hva er så nytt i forskrift og veileder? Målet er å lage en mer målrettet og forenklet tb-kontroll. Nedgangen av tuberkulosen har stoppet opp siden slutten av 1980-tallet - og i fjor hadde vi det høyeste antallet pasienter siden 1987 - like under 300 - men vi er nesten på bunn i Europa. MSIS-rapporten nr 20/2002 viste at 74% av pasientene var av innvandrerbakgrunn. Derfor målretting! En seinere rapport viste et økende resistensproblem. Et viktig formål med tubkontroll er tidlig diagnose - derfor er det plikt til TB-undersøkelse av tre grupper: Innvandrere skal undersøkes som i dag. Rutinekontroll av store yrkesgrupper faller nå bort og blir erstattet av kontroll av lærere og helsepersonell som har vært i land med høy forekomst av tuberkulose i over tre måneder, når de starter i en jobb eller gjeninntrer. Dette gjelder både innvandrere og norskfødte personer som reiser ut. Dessuten er det en mer åpen gruppe som kan pålegges plikt til TB-undersøkelse - som vil inkludere miljøpersoner (som i dag), innvandrere som er i landet under tre måneder på sesongarbeid etc

Plikt til Tuberkuloseundersøkelse : § 3-1 nr.1 - Utlendinger personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, samt flyktninger og asylsøkere § 3-1 nr. 2 - Arbeidstakere som kommer fra eller har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose og som skal inntre eller gjeninntre i stillinger i helse- og sosialsektoren. § 3-1 nr. 3 - Andre risikogrupper personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. Med tb undersøkelse menes pirquet av alle+ skjermb.av alle >15år GRATIS 1.Utlendinger: Skjerpet Skal gjøres innen første 14 dager for asyls.+flyktninger andre: så raskt som mulig Asylsøkere/flytkninger : Tanum noen andre fl + familiegjenforening - gjøres i bydelene V /søknad om opph. skal poilitiet informere om plikt til å la seg tb us+ varsle kommunelege i bostedskommune Mål: gi syke rett behandling og unngå smittespredning 2.Arbeidstakere forenkling. Skal ha vært i risikosituasjoner.Kan være arbeidsgivere gir skjerpete krav for å sikre helsepersonellmot smitte. 3.Andre risikopersoner de som har symptomer, miljøundersøkleser, sesongarbeiedere, bistandsarbeidere, Risikogrupper: fengsler, rusmisbrukermiljøer, husløse : ikke plikt, men skjerpet oppmerksomhet fra helsetjenesten i kommunen.

Tuberkulosekoordinatorer 22.03.04 Tuberkulosekoordinatorer Kirkenes Hammerfest Tromsø Harstad Sandnessjøen Bodø Levanger Molde Trondheim Volda Førde Haugesund Bergen Stavanger Fredrikstad Elverum Gjøvik Bærum Drammen Kongsberg Tønsberg Skien Kristiansand Oslo Akershus Ålesund

Kommunen/kommunelegen skal: Sikre kontroll av innvandrere ved ankomst Sikre tidlig diagnostikk av innvandrere etter ankomst, av eldre og av misbrukere Ved mistenkt tub henvise til spesialist Organisere direkte observert behandling av TB-pasienter etter utskrivelse fra sykehus Gjennomføre smitteoppsporing

Spesialisten (lunge, infeksjon, barn) skal: stille TB-diagnosen igangsette behandling sikre direkte observert behandling på sykehuset bidra til infeksjonskontroll på sykehuset planlegge direkte observert behandling for hele perioden sammen med kommunelege og pasient ta pasienten til kontroll gi råd om smitteoppsporing

Det regionale helseforetaket: Overordnet ansvar for etablering, tilrettelegging og oppfølging av det regional TB-kontrollprogrammet Sørge for at TB-kontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som del av internkontrollsystem Dekke utgifter utført av spesialisthelse-tjenesten

Nasjonalt folkehelseinstitutt Ansvar for drift og føring av Det sentrale tuberkuloseregisteret, overvåke forekomst og holde helsemyndigheter orientert Gjennom meldingssystem drive kvalitetskontroll av diagnostikk, behandling og smitteoppsporing Faglig støtte for TB-koordinatorene og i tett samarbeid med disse gi råd og veiledning Referansefunksjoner, inkl resistensbestemmelse, ”fingeravtrykk”-analyser, ekstern kvalitetskontroll av mikroskopi og dyrkning

Meldingssystem videreføres Påvist eller mistenkt tuberkulose Omslagere som settes på behandling Atypiske mykobakterier: laboratoriet: alle kliniker: hvis årsak til sykdom Rapport om tuberkulin og vaksinasjonsstatus i 10.klasse Melding og Rapport om smitteoppsporing Klinikeren skal melde: - mistenkt eller påvist tub, dvs. hvis behandling startes på mistanke - meld. Hvis feildiagnose - avmeld seinere på kontrollskjema. Meld samme dag! - Omslagere som settes på behandling - fordi bare de som klinikeren regner for å være reelle nysmittede - Infeksjon med atypiske mykobakterier skal meldes når det vurderes som årsak til sykdom.

Utfordringer Gjennomføring av DOT! Tidligere diagnostikk blant innvandrere og eldre norskfødte personer Bedre organisering av TB-kontroll av nyankomne utlendinger Plan for tuberkulosekontroll i kommuner og regionale helseforetak Utpeking og opplæring av TB-koordinatorer Skifte av tuberkulin fra Pirquet til Mantoux