Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen Takk for invitasjonen Regjeringas bærekraftstrategi er grunnlaget for forvaltninga av oppdrettsnæringa. Alle definisjoner med tanke på bærekraft er ikke på plass, men strategien og måla er klare så nå arbeider vi for å finne gode bærekraftindikatorer. Med naturen som produksjonslokale og oppvekstmiljø for produktet er det spesielt viktig å ta vare på de naturgitte forholda. Ansvar for å ta vare på naturen på grunn av fellesskapet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Fisker- og kystdepartementet FHL Vestnorsk havbrukslag 17.mars 2011

Makrobeskrivelse – Trender - Havbruk Økende fokus på havbruk – både havbruksnæringen og -forvaltningen Økonomisk opptur og miljømessig nedtur Havbruksvirksomhet har flere steder i mindre grad enn tidligere lokal støtte Miljøutfordringer og en voksende omdømmeutfordring krever mål og tiltak fra både havbruksnæringen og myndighetene Samtidig som havbruksnæringen vokser og oppdrettsselskapene nå leverer gode økonomiske resultater, har oppmerksomheten knyttet til havbruksnæringen og særlig dens miljøutfordringer økt. Miljøutfordringene er i høyeste grad reelle, og mulige konsekvenser synes mer alvorlige enn tidligere på grunn av næringens størrelse. Samtidig har havbruksvirksomhet flere steder i mindre grad enn tidligere lokal støtte. Gradvis har ikke bare norske, men også utenlandske miljøorganisasjoner kritisert og utfordret norsk havbruksnæring og myndigheter. Disse forholdene innebærer at faktiske miljøutfordringer og en voksende omdømmeutfordring krever mål og tiltak fra både havbruksnæringen og myndighetene.

Hvordan går det så? Eksporten av norsk oppdrettslaks setter stadig nye rekorder, og det er gode tider for lakseoppdrettere Med naturen som produksjonslokale er det spesielt viktig å ta vare på den Særlig i slike tider er det viktig å merke seg at miljømessig bærekraft er en forutsetning for videre vekst og utvikling av havbruksnæringen Det er når sola skinner, man må reparere taket!

Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringa Fotavtrykket bestemmes faglig av: Fakta om ”negative” biologisk/kjemiske påvirkninger Akseptabelt fotavtrykk bestemmes politisk av En veiing av positive bidrag Matproduksjon Sysselsetting Eksportinntekter mot fotavtrykket En venn i MD sier ”Det er ikke et politisk spørsmål om når pasienten blir syk og dør”. Da svarer jeg: men det er et politisk spørsmål hvor mange som kan bli syke/dør før vi gjør noe/forbyr noe

Havbruksteknologi Teknologien MÅ videreutvikles Behov sett fra myndighetenes side: laksen skal være inne i merda færre smolt/settefisk blir ”borte” minimalisere effekten av kjønnsmodning hos torsk minst mulig smitterisiko ved transport redusere effekten av fôrspill Myndighetenes behov – næringas ansvar IRIS: International Research Institute of Stavanger Ekspertutvalg for Eutrofiering: Viktig med fagpersoner fra forskjellige miljø Professor Stein Fredriksen, UiO, leder Førsteamanuensis Kjersti Sjøtun, UiB Professor Yngvar Olsen, NTNU Forsker Trine Dale, NIVA Forsker Hartvig Christie, NIVA Forsker Vivian Huse, HI Forsker Hein Rune Skjoldal, HI

Genetisk interaksjon/Rømming HI/NINA – felles oppdrag Felles metodikk for å skille oppdrett/vill/hybrid Hvor ulike er oppdrett/villaks på individnivå og bestandsnivå Risiko = sannsynlighet x konsekvens Kan redusere sannsynlighet (NYTEK) Konsekvens (antall, steril, annet?) Naturmangfoldloven § 11 Tiltakshaver skal betale for kompenserende tiltak = ”Forurenser betaler” Gjenfangst i sjø og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver Krav: Ikke varig endring i genetiske egenskaper

Utslipp HIs risikovurdering - fylkesvis ”Grønt lys” hele kysten Lokalt kan det finnes områder med eutrofieringsrisiko Ekspertutvalg for eutrofiering Utarbeide felles oppfatning om nivå og betydningen av utslipp – rapport i juni/juli NIVA/IRIS har på oppdrag fra Klif vurdert teknologi mhp utslipp Vanninfo http://vann-nett.nve.no – vannrammedirektivet – utvikling av verktøy for klassifisering av miljøkvalitet i vannmassene. Nytt utslippsregelverk under utarbeidelse (ansvar MD) - vannrammedirektivet I tillegg til til N, P, O2 osv. skal man undersøke biologiske parametre – miljøtilstanden skal være dokumentert i løpet av 2011. Rapport: Vurdering av nye tekniske løsninger for å redusere utslippene fra fiskeoppdrett i sjø – oppdrag fra Klif IRIS har i samarbeid med NIVA gjennomført prosjektet på oppdrag fra KLIF. Rapporten bygger i hovedsak på innsamling av tilgjengelig litteratur og personlige opplysninger fra fagfolk og bedrifter. Forfatternes egne erfaringer er også inkludert. Det har vært foretatt befaring ved merdanlegg der nyutviklet oppsamlingsutstyr er installert. Ekspertgruppe eutrofiering oppnevnt pga faglig uenighet om forholda i Hardangerfjorden – rapport ventes sommeren 2011.

Lakselus Bærekraftsstrategien: Sykdom i oppdrett skal ikke ha bestandsregulerende effekt på villfiskbestander Behov for metoder for å etablere et forhold mellom lusemengder på vill laksefisk til tiltak i oppdrett Forskerne er enige om antall lus hver smolt kan tåle før den påvirkes fysiologisk, og før den dør. Forskerne ikke enige om hva som utgjør bestandsregulerende effekt

Hardangerfjordforskrifta Fagmiljø tilrådde særskilt forvaltningsregime i Hardanger Lakselus på villfisk Rømt oppdrettsfisk (næringssalter/utslipp) ”Frys-instruks” april 2008: ikke klarering av nye lokaliteter og ikke innflytting av biomasse etter ”melderegelen” Forslag om å begrense max stående biomasse i området til 50.000 tonn I HIs risikovurdering er det sett på hele fylker. HI har så langt ikke nok data til å gi risikoscore for Hardanger fjorden.

Hardangerfjordforskrifta- 2 Ulike synspunkter i høringen Miljøforvaltningen, elveeiere og NGO-er: Taket er for høyt, må settes lavere Havbruksnæringa: Taket er for lavt/legger hindring for videre næringsutvikling Max stående biomasse (inkl Langenuen*): 2007: 46763 2008: 48357 2009: 48216/50869* 2010: 52812/58048*

Høyeste nivå for stående biomasse i Hardangerfjorden på lokalitetsnivå er: 2007: Oktober: 46.763 tonn 2008: Desember: 48.357 tonn

Hardangerfjordforskrifta - 3 FKD ber om innspill til andre fordelingsmåter av regional MTB 50.000 tonn Hvordan, ikke om Restriksjoner på klarering av nye lokaliteter (innført i fbm 5% kap.vekst) er opphevet. Konsesjons-MTB kan realiseres i andre områder i Region Vest Forslaget har næringsmessige konsekvenser Prøvesten på veiing av verdien av miljø/villaks/sjøørret, vs havbruksproduksjon i et område

..og framover? Vil vente til 2012 med å vurdere ytterligere kapasitetsøkning I mellomtiden må DERE bruke tiden riktig til å få bukt med lakselus og resistensproblemene Få fram mer av den fisken som settes ut i merdene til slakting, dvs. forhindre rømming og redusere dødeligheten/tap Øke verdiskapingen ved å gjøre mer ut av produsert volum, ikke bare ved å produsere mer

Framtidige rammevilkår Rammevilkår framover vil henge tett sammen med hvordan næring og myndigheter sammen - og hver for seg - løser havbruksnæringas miljøutfordringer

Hva skjer de neste 10 årene?

Takk for oppmerksomheten