Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014 Ved Andreas Wulff (andwu@bahr.no)

Tema Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper Repetisjon Oppgavegjennomgang

Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper Utdelingsbegrepet § 3-6 Utdeling fra selskapet mv. (1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. Tre betingelser for at det er tale om en «utdeling» Det må ha skjedd en overføring av verdier Overføring må ha kommet aksjeeieren til gode Det må være en sammenheng mellom aksjeinnehavet og overføringen, jf. Sandakergården-dommen (Rt. 1995 s. 1026)

Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper Utbyttereglene, kapittel 8 § 8-1 - Hva som kan deles ut som utbytte (1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet.6 (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.

Utdelingsbegrensninger i aksjeselskaper Utgangspunktet – hva er egenkapital Egenkapital er lik eiendeler minus gjeld M.a.o. er egenkapital pluss gjeld lik eiendeler Passiva er egenkapital pluss gjeld Aktiva er eiendeler Fremmedkapital er lik gjeld Balansesum er lik egenkapital pluss gjeld (=eiendeler) Eiendeler EK Gjeld (fremmedkapital) 40 100 60 Balansesum = 100

Egenkapitalen etter regnskapsloven Regnskapsloven § 6-2 C skiller mellom innskutt og opptjent egenkapital som består av følgende poster: Selskapskapital Selskapskapital, mottas ved stiftelse, kapitalforhøyelse og fondsemisjon Overkursfond Overkursfond, mottas ved stiftelse og kapitalforhøyelse Innskutt EK Annen innskutt egenkapital Annen innskutt EK, kan være konsernbidrag og nedsettelse av aksjekapital ved overføring til fond, jf. § 12-1 (1) nr. 3, mv.  Fond Fond for urealiserte gevinster og vurderingsforskjeller, jf. § 3-2 og § 3-3 Opptjent EK Annen egenkapital Annen EK er årsresultatet fra tidligere år   

Utdelingsadgangen før og nå Inntil 1. juli 2013 kunne selskapet dele ut: Annen innskutt EK og annen (opptjent) EK minus: FOU, goodwill, utsatt skattefordel, pålydende av egne aksjer og kreditt til aksjeeiere, jf. § 8-7 Så lenge EK er minst 10% av balansesummen Etter 1. juli 2013 kan selskapet dele ut: All EK minus Fond for vurderingsforskjeller og urealiserte gevinster, minus Aksjekapital, pålydende av egne aksjer og kreditt, jf. § 8-7 og 8-10 Eiendeler (aktiva) EK + gjeld (passiva) Eiendeler (aktiva) EK + gjeld (passiva) Eiendom Aksjekapital Pålydende verdi av egne aksjer Overkurs FOU, goodwill og utsatt skattefordel Annen innskutt EK Fond Kreditt til aksjeeiere, jf. § 8-7 Annen (opptjent) EK (inkl. årsresultat) Fordringer/kontanter Banklån Eiendom Aksjekapital Pålydende verdi av egne aksjer Overkurs FOU, goodwill og utsatt skattefordel Annen innskutt EK Fond Kreditt til aksjeeiere, jf. § 8-7 og § 8-10 Annen (opptjent) EK (inkl. årsresultat) Fordringer/kontanter Banklån Innskutt EK Innskutt EK Opptjent EK Opptjent EK Gjeld Gjeld

Repetisjon Selskapsformer og valg av selskapsform Fravikelige rettsgrunnlag Selskapsbegrepet i selskapsloven De ulike selskapsformene Hvilke selskapsformer har vi? Inndeling Hovedtrekk Valg av selskapsform Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt.

Repetisjon Selskapsformer og valg av selskapsform De ulike selskapsformene Hvilke selskapsformer har vi? AS, ASA, ANS, DA, KS, Enkeltmannsforetak, NUF og IS Inndeling etter ansvarsform Sentrale karakteristika ved ANS og AS Ansvarsform ANS: Ubegrenset og direkte AS: Begrenset og indirekte Organisasjon ANS: Få krav AS: Omfattende krav Innskuddsplikt ANS: Ingen AS: Minimum NOK 30 000 Utdelingsbegrensninger ANS: Nesten ingen AS: Kun fri egenkapital Valg av selskapsform Ikke ett fasitsvar, men må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle Typiske momenter i vurderingen er virksomhetens risikoprofil og kapitalbehov, formål og skatt. Hvis man ikke har valgt selskapsform, eller ikke oppfyller vilkårene for selskapsformen man har valgt hefter «deltakerne» personlig og ubegrenset, jfr. Tøttavangen-dommen

Repetisjon Eiernes ansvar for selskapsforpliktelsene To hovedformer Begrenset og indirekte ansvar Ubegrenset og direkte ansvar Hvorfor trenger vi ansvarsformene? Utslag og konsekvenser av ansvarsformene ANS AS

Repetisjon Stiftelse av aksjeselskap Aksjeloven kapittel 2 Stiftelsen består av tre trinn: Utarbeidelse av stiftelsesdokument, inkludert vedtekter Innbetaling av aksjeinnskudd Foretaksregistrering

Repetisjon Organisering ANS Selskapsmøte eneste obligatoriske organ Prinsippet om enstemmighet Hvis selskapsmøte bestemmer det (ved enstemmighet) kan bestemme at selskapet ha styre og/eller daglig leder. AS Generalforsamling, styre og daglig leder obligatoriske organer Daglig leder kan unnlates dersom aksjekapitalen er under NOK 3m Majoritetsprinsippet Flertallet bestemmer

Repetisjon Representasjon utad ANS Den enkelte deltaker Hvis selskapet har styret, representerer styret selskapet Hvis selskapet har daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse» AS Utgangspunkt: Det samlede styret Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte representasjonsrett I praksis ofte vedtektsfestet f.eks. to styremedlemmer i fellesskap daglig leder, representerer denne selskapet utad i saker som gjelder «den daglige ledelse» Overskridelse av myndighet: Selskapet kan bli bundet dersom motparten var i aktsom god tro om overskridelsen

Oppgavegjennomgang Vi går gjennom oppgavene som er lagt ut for dag 13 på http://www.tauboll.no/jus102.html

Eksamensforberedelser Besvarelse av teorioppgaver Les oppgaven nøye Svar på alt det spørres om Systematiser ved å sette opp en kort disposisjon før du begynner å skrive Innenfor oppgavens ramme kan det ofte lønne seg å ikke bare skrive hvordan regelen er, men også hvorfor den er slik – altså hensynene bak regelen

Eksamensforberedelser Praktikumsoppgaver Ikke spekuler i faktum Les oppgaven nøye Forslag til oppsett: Angi hva spørsmålet er (eks. Spørsmålet oppgaven reiser er om det er reklamert i tide) Angi rettsgrunnlag, de termene som er relevante for drøftelsen settes i anførselstegn (eks. Det følger av kjøpsloven at man må reklamere «innen rimelig tid» etter mangelen ble oppdaget. Kravet tapes dersom det reklameres senere) Angi rettslig problemstilling (eks. Problemstillingen blir etter dette om Petra Ås reklamerte «innen rimelig tid» når det gikk fem måneder fra hun fikk kunnskap om mangelen til hun faktisk reklamerte) Tolk det rettslige vurderingstemaet (eks. en vanlig språklig forståelse av uttrykket «innen rimelig tid» tilsier at svaret avhenger av en totalvurdering, men at det kjøperen ikke kan vente urimelig lenge før reklamasjon fremmes) Bruk tolkningsresultatet under pkt 4 på faktum. (eks. Fem måneder er i utgangspunktet svært lenge, men i dette tilfellet er grunnen til at det gikk såpass lang tid at selgeren bevisst unngikk all kontakt og byttet adresse flere ganger. Utfallet av helhetsvurderingen blir etter dette at det er reklamert «innen rimelig tid». Lovens vilkår er dermed oppfylt Konklusjon: Svar på pkt. 1 (eks. Det er reklamert i tide)