Humler

Hvorfor humler? Humler utgjør viktige komponenter i økosystemet både i lavlandet og på fjellet gjennom sin avgjørende rolle som bestøvere. Humler er viktige bestøver både for både kulturplanter og ville planter. I Norge er 7 humlearter redusert sterkt i utbredelse Humler utgjør viktige komponenter i økosystemet både i kulturlandskap og på fjellet gjennom sin avgjørende rolle som bestøvere for en rekke planter. Hager og urbane parker er viktige områder for noen av våre vanligste humlearter. Redusert bestøvning kan være kritisk for plantearter som allerede er sjeldne og truet. Også for mange kulturvekster som bærbusker og frukttrær, er humlenes bestøvning viktig for avlingens størrelse. Mange arter har gått sterkt tilbake både i Europa og Amerika de siste 100 år.

Årsak til endring i humlebestanden i Norge Endringer i kulturlandskap Intensivering av landbruksområder Gjengroing av kulturlandskap Redusert blomstertilbud Totalt Per årstid Mangel på egnede bolplasser Jordbrukspraksis hindrer uforstyrret åpen mark Brenning av skråninger, åker og eng Bruk av plantevernmidler Humlene forgiftes Blomsterplanter forsvinner Biltrafikk Vegetasjon langs veiene Humlens tilbakegang kan tilskrives endringer i kulturlandskapet de siste 100 årene som på den ene siden omfatter intensivering av landbruksområder og på den andre siden innebærer gjengroing av store arealer med kulturlandskap. Redusert blomstertilbud er trolig en viktig årsak til humlenes tilbakegang. I det intensivt drevne jordbrukslandskapet er det mindre tilbud av de planteartene som mange humlearter foretrekker. Humlene er avhengig av et kontinuerlig tilbud av ulike plantearter utover hele sommeren og høsten, både som pollen- og nektarkilde. Mangel på egnede bolplasser er trolig en annen viktig årsak til minskende humlebestander. Humlene krever relativt uforstyrret åpenmark, noe som kan være vanskelig forenlig med dagens jordbrukspraksis. Brenning av skråninger, åker og eng kan også være årsak til tap av bolplasser for arter som lager overjordiske bol gjennom at løst gress som humlene kunne brukt blir brent opp og beskyttende vegetasjon blir borte. Bruk av ulike plantevernmidler i hager, åker og åkerkanter er trolig også en medvirkende årsak, selv om det fremdeles mangler dokumentasjon. Effektene av plantevernmidler kan både være direkte gjennom at humlene forgiftes, eller indirekte ved at blomsterplanter forsvinner. Økt dødelighet hos dronninger om våren på grunn av biltrafikk kan også være en viktig årsak til reduserte humlebestander langs sterkt trafikkerte veier. Gjennom hele humlesesongen finner man store mengder døde humler i veikantene. Dersom det er dronninger som går tapt, gjør dette store innhogg i bestanden. Langs veiene vokser det ofte store bestander av planter som humler tiltrekkes av, f.eks. lupiner og selje.

Humlearter 250 humlearter på verdensbasis 34 humlearter i Norge 27 sosiale humler inklusive 5 jordhumler 7 gjøkhumler 9 arter som er vanlige 6 rødlistearter Norden, Himalaya og Alpene har høyt antall villbier og humler, noe som henger sammen med slåtte- og beitemarkene. Sosiale humler i Norge Alpehumle/stor fjellhumle Bakkehumle Barskoghumle Berghumle Enghumle Fjellhumle/høyfjellshumle Grashumle Hagehumle Kilejordhumle Kjempehumle/tundrahumle Kløverhumle Kragejordhumle Kysthumle Lapplandshumle Liten/lys jordhumle Lundhumle Lushatthumle Lynghumle Markhumle Polarhumle Skoghumle Slåttehumle Steinhumle Stor/mørk jordhumle Taigahumle Trehumle Åkerhumle   Jordhumler i Norge Gjøkhumler i Norge Jordgjøkhumle Lundgjøkhumle Lynggjøkhumle Markgjøkhumle Steingjøkhumle Tregjøkhumle Åkergjøkhumle Vanlige humler i Norge Sjeldne humler i Norge

Egnete arealer for humlebol Restarealer i kulturlandskapet Bekkekanter Gressbakker Åkerholmer Åkerkanter Skogbryn Humledronningen overvintrer og starter å bygge bol om våren. Først finner hun et egnet sted med pollen- og nektarressurser og «feter seg opp». Når hun er i god form starter bolbyggingen. Hun finner et hulrom enten i en solvendt bakke, i en varm steinmur, under en gammel trerot, i en gammel fuglekasse eller under kledningen i et hus hvor bolet kan bygges. Ulike humler har ulik preferanse for hvor de vil legge bolet, men legges bolet nær områder med selje og frukttrær, kan det sikre mattilgangen om våren. Egnete bolplasser for humler er uforstyrrede områder på restarealer som bekkekanter, gressbakker, åkerholmer, åkerkanter og skogbryn.

Egnete steder for humlebol Hull i bakken Gamle fuglekasser Steinmurer Under kledninger i hus Under trerøtter 100-400 individer i hvert bol

Biologi Vår Sommer Høst Overvintret dronning legger egg Små arbeidere (hunner) klekkes Sommer Større arbeidere (hunner) klekkes Droner (hanner) Dronninger klekkes Ungdronningene befruktes av dronene Høst Gammeldronningen, arbeidere og droner dør Ungdronningene finner egnet overvintringsplass Humler har fullstendig forvandling: Egg -> larve -> puppe -> voksen Når dronningen har etablert bolet, samler hun pollen og nektar som lagres i bolet. Hun legger egg som forvandler seg til larver, videre til pupper og til slutt etter 4-5 uker kommer de første arbeiderne til syne. Disse arbeiderne er små hunner som kommer fra befruktede egg. De neste kullene har vanligvis større individer, fordi mattilgangen øker utover sommeren. Arbeiderne står for jobben med å skaffe nektar og pollen til bolet. Et humlebol kan inneholde fra 100 til 400 individer. Seinere på sommeren klekkes også hanner (droner) og nye dronninger. Dronene brukes bare til befruktning av unge dronninger utover ettersommeren og høsten, og blir derfor ikke så lenge i bolet. Befruktete ungdronninger kryper ned og overvintrer i bakken, mens arbeidere, droner og gamle dronninger dør. Hele humlesamfunnet er altså ettårig.

Arbeidsfordeling Dronning: Arbeidere (hunner): bygger bol om våren samler nektar og pollen om våren før egglegging legger egg Arbeidere (hunner): steller bolet fôrer larver henter pollen og nektar Droner (hanner): befrukter unge dronninger

Hagehumle (Bombus hortorum) Hager og urbane parker Vanligst i lavlandet Nord til Troms Lang tunge Vikker og kløver Bol i bakken ned til 50 cm dybde 50-120 individer i bolet Et eksempel på en vanlig art i Norge: Hagehumle Hagehumla (Bombus hortorum) finnes, som navnet sier, ofte i hager og er vanligst i lavlandet, men kan treffes helt opp i fjellskogen. I Norge er den funnet i hele landet nord til Troms. Den har lang tunge og er relativt vanlig der det er mye «dype» blomster, som for eksempel vikker og kløver som har nektaren godt gjemt i et dypt rør. Bolet plasseres i bakken helt ned til 50 centimeters dybde og kan ha 50-120 individer. Hager og urbane parker er viktige områder både for jordhumle, steinhumle og hagehumle. Hagehumle med pollenkurver på bakbeina. Ill: Sølvi Svendsen

Pollinering Gjensidig nytte mellom humler og planter Plantene Humlene får spredd pollen til andre planter innen samme art mottar pollen fra andre planter innen samme art Humlene bruker pollen (proteiner) til å legge egg og fôre opp avkommet bruker nektar (energi) til å produsere varme i bolet og til å kunne fly

Blomsterpreferanse Humler liker blomster i Erteblomstfamilien Lyngfamilien Kurvplantefamlien Rubladfamlilien Maskeblomstfamilien Humler må ha tilgang på pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen Våren er kritisk

Blomsterfarger Humler liker blomsterfargene Blå Fiolette Gule Dyp røde Varierer mellom humleartene hvilken farge de foretrekker Gode planter for humler er særlig planter i erteblomst- (f.eks. kløver, vikke, luserne, lupin), lyng-, leppeblomst-, skjerm-, kurvplante- (f.eks. løvetann og tistler) og rosefamilien (f.eks. hegg, rogn, rynkerose, slåpetorn). Mange av de langtungete humleartene er avhengige av planter i erteblomstfamilien som har et særlig proteinrikt pollen, mens blåklokke og geitrams er mye besøkt av lundhumle. Plantefamilier som er mer eller mindre avhengige av insektpollinering er rublad-, lyng-, sverdlilje-, leppeblomst-, kattost-, orkidè-, erteblomst-, maskeblomst-, søtvier- og fiolfamilien. I EU-området besøker humler mer enn 25 av de viktigste planteartene innen landbruket inkludert alle typer erteplanter, rødkløver, luserne, frukt, bærlyng og bærbusker. I Norge er selje antagelig en spesiell viktig næringsressurs tidlig om våren. Humler foretrekker nektar og pollen fra to- og flerårige planter framfor ettårige. Man tror at dette skyldes at de ettårige plantene generelt produserer mindre nektar enn de flerårige. Foto: Tove Berg

Noen humlevennlige planter - vår Krokus Hegg Vinterblom Snøklokke Juleroser Lønn Hestekastanje Jonsokoll Berberis Buksbom Skrinneblom Blåpute Bekkeblom Judastre Liten ildkvede Vårkornell Hagtorn Gullkorg Troll-lyng Vårlyng Snøsløyfe Kristtorn Vårvortemelk Mahonia Prydeple Vårsymre Brunstorknebb Flekktvetann Judaspenge Eple Sargenteple Pieris Plomme Kirsebær Prydkirsebær Laurbærhegg

Noen humlevennlige planter - sommer Praktryllik Anisisop Blåkorg Stokkrose Kirgisløk Kvann Gåseblom Løvemunn Akeleie Agurkurt Ringblomst Sommeraster Fagerklokke Kornblomst Clarkia Sommerfuglbusk Squash Hvitkornell Pyntekorg Honningknoppurt Hagtorn Revebjelle Tyskklematis Purpursolhatt Kuletistel Stikle Jordbær Kaliforniavalmue Humleblom Solsikke Lavendel Prestekrage Vivendel Hestemynte Honningurt Forglemmegei Fjellflokk Buskmure Ildtorn Solbær/rips Robinia Hunderose Bringebær Solhatt Salvie Sølvasal Rogn Prakttelekia

Noen humlevennlige planter - høst Oktoberhjelm Klaseormedrue Kinasymre Høstsymre Bergasters Høstasters Krypklokke Klematis Tidløs Præriesolsikke Eføy Georginer med enkle blomster

Tiltak for å beholde humlene La restarealer stå i fred Ikke bruk insektdrepende plantevernmidler Ikke bruk plantevernmidler som dreper humlevennlig blomstervegetasjon Rydd kratt og busker manuelt slik at blomster med mindre konkurranseevne kan vokse La tørre, solvendte bakker, steinmurer, trerøtter m.m. ligge til bolbygging Plant eller så vekster som humlene liker Endring i kulturlandskapet de siste hundre år, intensivering av landbruksområder og gjengroing av kulturlandskap er noen av årsakene til humlenes tilbakegang. Tap av restarealer på grunn av disse endringene medfører færre egnete bolplasser og redusert blomstertilbud. Små isolerte humlebestander er mer utsatt for å dø ut og kan forsvinne helt på grunn av innavl. Sprøyting med insektmidler som skader bier og humler kan redusere bestandene, men også sprøyting mot blomstrende vegetasjon som humlene trekker på. Parasitter, sjukdommer og predatorer kan også redusere bestandene. Humler har forholdsvis få fiender, men noen edderkopper kan fange humler. Fugler unngår som regel humler på grunn av giftbrodden, men tornskate, fluesnappere, meiser og steinskvett kan ta humler. Det er observert at mår, mink, rev, mus og spissmus også kan ta humler i tillegg til at grevling er kjent for å grave opp humlebol.

Ta vare på humlene!