Velkommen til Nybegynnerkurs i birøkt

Presentasjon om: "Velkommen til Nybegynnerkurs i birøkt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til Nybegynnerkurs i birøkt
Hvem er kursdeltagerne? Kort presentasjonsrunde (navn, bosted, hvorfor er du interessert i birøkt?) Også vi kurslærere presenterer oss. Praktiske opplysninger: Kursplan, kurshefte, lærebok, link til Norges Birøkterlag sine kurssider. Telefonnummer og epost til kursholder (be dem si ifra om de ikke kan komme på enkelte kursdager)

2 Nybegynnerkurs i birøkt
Hva skal til for at du kan bli birøkter? Kurs Noen å spørre om råd (mentor) Du bør kunne tåle bistikk Utstyr (økonomi + plass til utstyr) Bigårdsplass Noenlunde god helse (rygg) Interesse, nysgjerrighet og undring Tålmodighet og tid Vi skal hjelpe til med at dere alle får en fadder. Mange andre kriterier, selvsagt må du ha trekkområder i nærheten. OG SÅ MÅ DU HA BIER! Litt om allergi: Den vanligste reaksjonen på et bistikk er en lokal reaksjon, området rundt stikket blir rødt og hovent. Dette går som regel over etter en dag eller to, og gir ingen grunn til bekymring. Dette er ikke allergi. Et bistikk kan også gi en systemreaksjon, det vil si reaksjoner som oppstår utenfor området man har blitt stukket. Dette kan innebære allment ubehag, angst, elveblest eller rødme over store deler av kroppen, kløe og anafylakse (pusteproblemer og hurtig blodtrykksfall). Dette kan være allergi. Men det kan også være en kombinasjon av bistikk og stress, at man har blitt stukket på et sensitivt sted eller lignende. Den eneste måten man kan konkludere med at det er allergi er ved en allergitest på sykehuset. Best å være føre var!  Som birøkter er det viktig med godt verneutstyr og snille bier. Hel dress og hansker gir god beskyttelse.

3 Nybegynnerkurs i birøkt
Dagens tema Biologi Sosiologi Naturlig årlig livsrytme Video: Dronningen og de gode hjelperne

4 Bienes opprinnelse Europa Det nære Østen Afrika
Honningbiene kommer opprinnelig fra Afrika, Europa og det nære Østen. De har spredt seg til nesten hele verden. Biene har gjennom evolusjonen tilpasset seg lokale forhold, og har derfor ulike egenskaper. I Norge har vi tre ulike raser. Den brune bia, krainer og buckfast.

5 Ulike biraser: den brune bia
Den brune bia (Apis mellifera mellifera) blir regnet for å være en norsk husdyrrase. Norge har et spesielt verneansvar for denne rasen. Rasen er mer utbredt på vestlandet og sørlandet. Den regnes for å være noe mer hardfør enn de andre rasene vi har i Norge. Norge har et eget reinavlsområde for den brune bia på sørvestlandet (kommunene Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal).

6 Ulike biraser: krainer
Krainer (Apis mellifera carnica) er en europeisk rase. Den regnes for å komme fra området rundt Slovenia, Østrerrike, Croatia, Bosnia, Herzegovina, Serbia, Ungarn, Romania og Bulgaria. Rasen er utbret i Europa. Den regnes for å være en god allroundbie, med godt gemytt og gode honningsamlingsegenskaper. Rasen er utbredt over hel Norge. Det er flere reinavlsområder for krainerbier i Norge.

7 Ulike biraser: buckfast
Buckfast har sin opprinnelse i England. Broder Adam, en engelsk munk, startet et omfattende avlsprogram hvor han blandet inn ulike raser for å få en stabil krysningsrase. Birasen fikk sitt navn etter klosteret Buckfast Abbey, hvor Broder adam var munk. Ved krysning av ulike biraser får biene ofte et dårlig temperament. Dette har man klart å avle bort hos buckfastbiene. Men man er helt avhengig av et godt avlsprogram for å sikre stabiliteten av de gode egenskapene hos rasen. Buckfastbiene regnes for å ha et godt gemytt. De anses for å være noe mer sedate enn de to andre rasene vi har i Norge.

8 Bisamfunnet ulike individer
Et bifolk består av: 1 dronning Noen hundre droner avhengig av årstid arbeidere avhengig av årstid

9 Dronninga Som hovedregel finnes det kun en dronning i kuben.
Dronningens viktigste oppgave er å legge egg, slik at det blir nye individer i samfunnet. Hun kan legget opp til 2000 egg pr dag, dobbelt sin egen kroppsvekt i egg. Dronningen stelles av arbeiderne, de pusser og mater henne. Hun kan ikke spise selv. Dronningen skiller ut feromoner til individene i kuben. Dette signaliserer at hun er til stede, er frisk og sterk, er i eggleggingmodus. Hennes duftferomonoer er viktige for å holde bisamfunnet sammen. Dronninger kan leve i 4-5 år. Det er observert dronninger som er eldre. Birøkterne skifter som regel ut dronningen etter ca to år. Dronninger er diploide. Det vil si at de har arvestoff både fra en mor og en far. Dronningene parer seg på paringsutflukt noen få dager etter at hun har krøpet fra cellen. Hun parer seg med flere ulike droner, og lagrer spermen i et eget spermatek i kroppen. Dette lageret skal vare livet ut.

10 Dronningas utvikling Udvikling Dronning Egg 3 Larve 6 Forseglet 7
Totalt 16 Et befrukta egg kan bli både arbeider og dronning. Det er mengde og type forsaft som bestemmer. Åpen yngel/lukket yngel.

11 Droner Droner er hannbier. Deres hovedoppgave er å pare unge dronninger på sommeren. Droner kan ikke samle sin egen mat, og de er helt avhengige av arbeiderne som samler nektar og pollen. Når dronenes oppgave med å pare nye dronninger er over på sensommeren, kastes de ut av kuben og dør. Samfunnet har ikke ressurser til å mate dronene vinteren over (da de ikke gjør nytte for seg allikevel). Det er mer ressurseffektivt å produsere nye droner neste sommer. Droner haploide, det vil si at de kun har arvemateriale fra moren (dronningen), de har ingen far. Det finnes noen hundre droner i bisamfunnet om sommeren.

12 Droners utvikling Udvikling Drone Egg 3 Larve 7 Forseglet 14 Totalt 24

13 Arbeidere arbeidere Forskjell på biene ut fra rase og alder

14 Arbeidernes utvikling
Udvikling Arbejder Egg 3 Larve 6 Forseglet 12 Totalt 21

15 Ulike yngelstadier

16 Egg, åpen yngel, lukket yngel

17 Obs: Egget, strekklarver og pupper i første stadium, tåler ikkje risting/transport. Dronningsellar kan transporterast: 1. dag Ikkje 2. t.o.m. 3. dag På heiltid 4. t.o.m. 8. dag opptil 6 timar 9. t.o.m. 14. dag Ikkje 14-15 dag < 6 timar 16. dag kryper Krypet Fleire dgr. m. følgjebiar

18 Arbeidernes ulike arbeidsoppgaver
Oversikten viser arbeidernes ulike arbeidsoppgaver om sommeren. Fortell litt om de ulike stadiene. Pussebiene gjør rent i cellene. Pleiebier: Forsaftkjertlene er i funksjon. Forer dronninga og elles yngelen. Forsøker seg på noen flyturer. Byggebier: Tar i mot nektar. Bygger ut med voks.

19 Voksproduksjon Vokskjertlene ser spesielt aktive hos 2 uker gamle arbeidsbier, samt hos svermebier. Biene «svetter» voks for å bygge cellemønster, til egg og honning. Voksproduksjon er svært ressurskrevende. Som birøktere hjelper vi biene, ved å bruke opp igjen ferdig utbygde vokstavler og ved å gi de byggevoks. Hvis biene må bygge alt vokset selv, vil dette gå ut over honningutbyttet.

20 Kommunikasjon: dans I arbeidernes siste stadie sanker de nektar. Kommunikasjonen er en viktig faktor i nektarsamlingen. Speidere flyr ut og leter etter områder med nektar. De kommer hjem, og forteller om funnene sine gjennom en dans. De danser i åttetall på tavlen. De vibrerer med kroppen, og deler ut smaksprøver av nektaren de har sanket. Vinkelen på åttetallet forteller retningen til nektarkilden. Intensiteten forteller om hvor bra stedet er. Smaksprøvene forteller noe om sukkerinnholdet i nektaren. Er funnstedet kort unna, danser de i en sirkel, i stedet for et åttetall.

21 Hva forteller dansen? Inne i kuben er det helt mørkt. Arbeiderne inne føler derfor hvordan dansen utføres. Når arbeiderbien danser er det vinkelen til solen hun forteller. Retningen opp på tavlen er det samme som retningen til solen. Og vinkelen på åttetallet forteller noe om vinkelen fra solen man må fly i for å finne nektarkilden.

22 Bilfolkets naturlige utvikling
Hel linje = antall bier Stiplet linje = yngelmengde Bienes naturlige utvikling fører til at bifolket har en topp i begynnelsen av juni, på dette tidspunktet er de som sterkest. Hvordan sammenfaller dette med hovedtrekket der du bor? Som birøkter ønsker man sterkest mulig bifolk til tidspunktet da hovedtrekket er i gang.

23 Bienes anatomi, utside

24 Bienes anatomi, hodet Biene ser farger, men ikke i samme skala som oss. Biene ser ultraviolett farge og ser sola også i overskyet vær, og bruker den til å orientere seg.

25 Bienes anatomi, innside

26 Bienes anatomi, trakeer
Trakéer (1 og 2) Luftsekker (3) Pustehull (4) 1 3 Trakeene er luftfylte kanaler som leverer oksygen til alle deler av bias kropp. 4

27 Bienes anatomi, hjerte Et primitivt hjertesystem som hjelper til med å pumpe væsker rundt i kroppen. Ikke røde blodlegemer.

28 Bienes anatomi, honningmagen

29 Bienes anatomi, pollenkorga
Pollenkorga er en fordypning i leggen kantet med lange stive hår som gjør at en klump med godt presset pollen eller propolis kan fraktes hjem til kuba.

30 Takk for i dag Neste kurskveld … Til neste gang:
- Les i kursheftet s 12 – 15 - Les gjerne også s 22 – 34 og 46 – 68 i Ingar’sis birøkt Om «lekser»: Se eget ark med hjemmeoppgaver Normalt vil en kun bruke heftet «Mitt første år som birøkter» på kursdel 1 og vente med «Ingar’sis birøkt» til del 2. Det er likevel henvist til kursboka også under del 1 for de som har den. Forslagene til lesing bygger på temaer som har vært tatt opp på kurssamlingen. Det vil også være god læring hvis kursdeltakerne forbereder seg til neste samling ved å skumlese hva som da skal gjennomgås. Dette må gjerne kurslærer oppmuntre til.