Troppsgymnastikk i Norge - er skader et problem? Mastergradsoppgave i idrettsfysioterapi, Siri Sjetne Lund

Kort om meg selv: Tidligere apparat- og troppsgymnast Har vært aktiv som trener i mange år Internasjonal dommer for turn kvinner Idrettsfysioterapeut

Disposisjon Presentasjon av studien: Utfordringer Anbefalinger Bakgrunn og problemstillinger Resultater Konklusjon Utfordringer Anbefalinger Diskusjon?!

Bakgrunn Troppsgymnastikk er en relativt ny turngren Manglende kunnskap om skadeomfang og skademekanismer Resultater fra svensk og dansk troppsgymnastikk (Harringe, 2007 og Bak et al., 1994) Bakgrunn for valg av tema:

Problemstillinger Hvor stort er skadeomfanget i norsk troppsgymnastikk? Når inntreffer skader i troppsgymnastikk? Hvilke skademekanismer er involvert og hvilke utløsende hendelser leder til skade i troppsgymnastikk? I hvilke turnelementer, fase I turnelementene, hvilke appater og tidspunkt I økten. Nødvendig for å beskrive mulige årsaker til at skade oppstår

Skadedefinisjon ”Sensitiv” Ikke krav til fravær eller behov for medisinsk tilsyn Sammenlikningsgrunnlag med andre idretter 11 Sensitiv definisjon, ikke krav til medisinsk tilsyn ei heller fravær fra turnrelatert aktivitet

Metode - studiedesign Del 1: Prospektiv kohortestudie Skaderegistrering i nasjonale troppsgymnastikk konkurranser sesongen 2008 For en undergruppe: registrering av skadeomfang og skademekanismer på treninger i løpet av konkurransesesongen 2008 Del 2: Tverrsnittsstudie Registrering av skadeprevalens under norgesmesterskapene i troppsgymnastikk 2008

Metode - utvalg Del 1: samtlige deltakere i nasjonale troppsgymnastikk- konkurranser sesongen 2008 Undergruppe del 1: tre tropper fra Oslo Turnforening Del 2: samtlige aktive deltakere under norgesmesterskapene i TeamGym og nasjonale klasser 2008

Metode - dataregistrering Spørreskjema Skaderegistreringsskjema Observasjon Spørreskjema: tverrsnitt, Skaderegistreringsskjema, tilsvarende brukt I Sverige Observasjon av skademekanismer og utløsende hendelse

Resultater Jeg vil nå gå igjennom de viktigste resultatene fra pilotstudien.

Del 1 - skadeomfang i konkurranser

Totalt (n=8418) Nasjonale klasser (n=5617) TeamGym (n= 2769) Rekrutt (n=1297) Junior (n=5435) Senior (n=1686) Eksponeringstid i timer 1134 716 418 168 721 246 Konkurranse 416 (37 %) 281 (39 %) 135 (32 %) 65 (39 %) 267 (37 %) 84 (34 %) Apparatoppvarming 719 (63 %) 435 (61 %) 284 (68 %) 103 (61 %) 454 (63 %) 161 (66 %) Skadeomfang 115 57 58 7 64 44 73 (63 %) 37 (65 %) 36 (62 %) 4 (57 %) 41 (64 %) 28 (64 %) Apparatoppvarming før konkurranse 42 (37 %) 20 (35 %) 22 (38 %) 3 (43 %) 23 (36 %) 16 (36 %) Gå igjennom klasser/ grupper: To konkurransegrener: TG og NK. Tre aldersklasser. Fokus I presentasjonen vil primært være totalt og aldersklasser. Rekruttklassen er liten og har forøvrig få registrerte skader. Eksponeringstid Skadeomfang

Kjønns-, alders- og klasseforskjeller Ingen store kjønnsmessige forskjeller! Flere skader i TeamGym enn nasjonale kl. Skadeomfanget øker i takt med alder

Tilnærmet likt fordelt mellom moderate og alvorlige skader. Totalt (n=8418) Nasjonale klasser (n=5617) TeamGym (n= 2769) Rekrutt (n=1297) Junior (n=5435) Senior (n=1686) Alvorlighetsgrad Lettere skade 27 (24 %) 11 (20 %) 16 (28 %) 2 (30 %) 15 (23 %) 10 (23 %) Moderat skade 45 (39 %) 24 (42 %) 21 (36 %) 26 (41 %) 17 (38 %) Alvorlig skade 43 (37 %) 22 (39 %) 3 (40 %) 22 (34 %) 18 (40 %) Tilnærmet likt fordelt mellom moderate og alvorlige skader. Omfanget av alvorlige skader som medførte at gymnasten måtte avslutte konkurransen

Totalt (n=8418) Nasjonale klasser (n=5617) TeamGym (n= 2769) Rekrutt (n=1297) Junior (n=5435) Senior (n=1686) Akutte skader 49 (43 %) 27 (47 %) 22 (38 %) 5 (71 %) 22 (34 %) 22 (50 %) Reskader 8 (7 %) 4 (1 %) 6 (9 %) 2 (5 %) Forverring av skade 58 (50 %) 26 (46 %) 32 (55 %) 2 (29 %) 36 (56 %) 20 (45 %) Akutte skader og forverring av skade dominerer skadebildet, svært få reskader!

Kneskader står for 18 prosent Totalt (n=8418) Nasjonale klasser (n=5617) TeamGym (n= 2769) Rekrutt (n=1297) Junior (n=5435) Senior (n=1686) Kroppsdel Nakke 7 (6 %) 3 (5 %) 4 (7 %) 4 (9 %) Overekstremiteter 8 (7 %) 7 (12 %) 1 (2 %) 2 (29 %) 3 (7 %) Rygg 12 (10 %) 8 (14 %) 6 (9 %) 6 (14 %) Lyske/ sete / lår 3 (1 %) 2 (3 %) Kne 21 (18 %) 17 (30 %) 4 (57 %) 12 (19 %) 5 (11 %) Legg 6 (5 %) 4 (6 %) Ankel 55 (48 %) 21(37 %) 34 (59 %) 1 (14 %) 31 (48 %) 23 (52 %) Fot Fordelt på kroppsdeler ser en at ankel dominerer skadebildet med nesten 50 % av skadene Kneskader står for 18 prosent Til tross for at overeks er vektbærende er det svært få skader!

Insidens pr 1000 utøver-eksponeringer Insidens pr 1000t (95 % CI) Insidens pr 1000 utøver-eksponeringer Totalt 50,3 (37,2-63,3) 6,8 (5-8,6) Rekrutt 29,8 (3,7-55,8) 3,9 (0,5-7,2) Junior 38,8 (24,5-53,2) 5,2 (3,3-7,1) Senior 97,6 (58,5-136) 14,2 (8,5-19,9) Totalt 50,3/ 1000t Signifikant forskjell mellom aldersgruppene Ser klart at insidensen stiger med økende alder Senior – tilsvarer internasjonal håndball og fotball på seniornivå

Skadelokalisasjon i henhold til skademekanisme og skadetype

Forverring av skade (n=58) Kategori Totalt (n=115) Akutte skader (n= 49) Reskader (n= 8) Forverring av skade (n=58) Skadetype Kontusjon / kompresjon 27 (25 %) 8 (16 %) 4 (50 %) 15 (26 %) Strekk ligament/ kapsel/ muskel 59 (51 %) 36 (73 %) 19 (33 %) Fraktur 4 (4 %) 4 (8 %) Dislokasjon 1 (1 %) 1 (2 %) Belastningsskade 24 (21 %) 24 (41 %) Totalt sett dominerer strekk av ligament, kapsel , muskel. ( det skal legges til at det var svært få rene muskelstrekker I materiale). Kompresjon oppstår også hyppig, 25 prosent av skadene ble definert som kompresjonsskade. For de akutte skadene utgjøre strekk av ligament, kapsel, muskel hele 73 prosent Fordelingen endrer seg noe når en ser på forverring av skade – her utgjør belasntingsskadene over 40 prosent.

Forverring av skade (n=58) Kategori Totalt (n=115) Akutte skader (n= 49) Reskader (n= 8) Forverring av skade (n=58) Skademekanisme Leddkompresjon 29 (25 %) 9 (18 %) 4 (50 %) 16 (28 %) Distorsjon 45 (39 %) 27 (55 %) 3 (38 %) 15 (26 %) Hyperekstensjon 11 (10 %) 7 (14 %) 4 (7 %) Hyperfleksjon 8 (7 %) 5 (10 %) 1 (13 %) 2 (3 %) Overbelastning 22 (19 %) 1 (2 %) 21 (36 %) Skademekanismene er delt inn I henholdsvis: les! I det totale skadebildet dominerer distorsjonsskadene med 39 prosent, men leddkompresjon utgjør ¼. Ser en på de akutte skadene separat utgjør distorsjonsskadene over 50 prosent. For Kategorien forverring av skade er overbelastning den skademekanismen som forekommer hyppigst med 36 prosent.

Skadetidspunkt Det inntraff klart flere skader under konkurransene enn under apparatoppvarmingene (p = 0,005) 44 % av skadene inntraff mot slutten av konkurransene 89 % av skadene forekom i tumbling og trampett Av de akutte skadene skjedde 84 % i turnelementenes landingsfase

I hvilke elementer skjer skadene? Elementer med dreining om LA 53 % av distorsjonsskadene 35 % av kompresjonsskadene Akrobatiske elementer uten dreining om LA 65 % av kompresjonsskadene

Utløsende hendelse – teknisk feil underrotasjon av salto og/ dreining om lengdeakse uhensiktsmessig landingsteknikk Teknisk feil forelå I forkant for alle de akutte skadene Obs basert på egne observasjoner!! Svakhet

Tekniske feil Underrotasjon – forbundet med feil i satsen Kroppsposisjon ”Timing” Kraft – høyde og tid Feil i landingsteknikk Blokkerte strake knær med eller uten svai i korsrygg Manglende oppbremsning av rotasjon om tverrakse

Landingsunderlag og apparater Svært mykt landingsunderlag ble registrert ved 10 skader Uvant tumbling ble registrert for 9 skader Teknisk feil → retningsavvik og landing på kant av overmatte, i sprekk mellom landingsmatter

Gymnastens fortrolighet med turnelementet samt opplevelse av konkurransesituasjonen 86 % anså seg som sikre eller meget sikre på elementet de utførte når skaden inntraff I 76 % av tilfellene skjedde skaden når gymnastene utførte elementer de hadde lang erfaring med I 50 % av skadetilfellene rapporterte gymnasten om å ha vært i en “negativ tilstand”

Resultater for kohortens undergruppe Skadeomfang og insidens på trening og i konkonkurranse

Kategori Totalt (n=28) Junior ♀ (n=9) Senior ♀ Senior ♂ (n=10) Eksponeringstid i timer 4484 813 1453 2218 Trening 4426 (99 %) 799 (98 %) 1430 (99 %) 2196 (99 %) Konkurranse 58 (1 %) 15 (2 %) 15 (1 %) 28 (1 %) Skadeomfang 41 8 15 18 33 (80 %) 7 11 8 (20 %) 1 4 3 Nye skader 26 (63 %) 10 13 Reskader 3 (7 %) Forverring av pågående skade 12 (30 %) Undergruppen besto av totalt 28 gymnaster fordelt på junior kv senior kv og senior menn Tid brukt på trening utgjør 99 prosent av totalen, til tross for dette forekom 20 prosent av skadene I konkurranser. Signifikant flere skader I konkurranser!

Flertalle av skadene er av lettere til moderat karakter Kategori Totalt (n=28) Junior ♀ (n=9) Senior ♀ Senior ♂ (n=10) Alvorlighetsgrad Lettere skade (1-7 dager) 23 (55 %) 6 11 Moderat skade (8-28 dager) 12 (30 %) 2 8 Alvorlig skade (> 28 dager) 6 (15 %) 4 For undergruppen er Faktisk fravær er registrert. Det ble registrert om det var totalt fravær eller modifisert trening/ konkurranse. Flertalle av skadene er av lettere til moderat karakter Av de alvorlige skadene medførte kun 3 stk totalt fravær fra turnrelatert aktivitet.

Del 2 - tverrsnittsundersøkelse Skadeprevalens under norgesmesterskapene i TeamGym og nasjonale klasser 2008 samlet svarprosent 90 %

Totalt besvarte 487 gymnaster Prevalens Totalt N=487 Kvinner N=307 Menn N=180 Skadeomfang Antall gymnaster med skade 299 (61 %) 165 (54 %) 134 (74 %) Skadetype Akutt 170 (39 %) 100 (41 %) 70 (37 %) Reskade 72 (17 %) 42 (17 %) 30 (16 %) Belastningsskade 191 (44 %) 104 (42 %) 87 (47 %) Totalt besvarte 487 gymnaster Antall gymnaster med skade 299 er 61 prosent Igjen ser en at antall reskader er relativt lavt. Det gjøres oppmerksom på at spørsmålet om skadetype er retrospektivt og følgelig forbundet med risiko for hukommelsesbias.

Igjen ser en at ankel dominerer skadebildet Prevalens Totalt N=487 Kvinner N=307 Menn N=180 Skadelokalisasjon Håndledd 41 (10 %) 27 (11 %) 14 (7 %) Rygg 52 (12 %) 36 (15 %) 16 (8 %) Kne 84 (19 %) 50 (20 %) 34 (18 %) Legg 35 (8 %) 20 (8 %) 15 (8 %) Ankel 126 (29 %) 67 (27 %) 59 (32 %) Igjen ser en at ankel dominerer skadebildet Deretter følger kne, rygg og håndledd. Samtlige håndleddskader ble rapportert å være belasntingsrelaterte. Flertallet av ryggplagene hadde forøvrig også oppstått over tid.

Kort oppsummert 115 skader oppsto i løpet av konkurransesesongen 2008 Total skadeinsidens: 50,3/1000t 48 % av skadene var lokalisert til ankelleddet 43 (37 %) av skadene medførte fravær = definert som alvorlige skader Over 60 % av gymnastene som deltok i norgesmesterskapene i troppsgymnastikk 2008 rapporterte om plager fra en eller flere skader Positivt – ingen alvorlige nakke/ hode eller ryggskader!!

Konklusjon Skadeomfang i norsk troppsgymnastikk vekker bekymring - dette gjelder i sær ankelskadene Konsekvenser For den enkelte gymnast For norsk troppsgymnastikk

Utfordringer! Oppgaven har forsøkt å kartlegge skadeomfang, beskrive skademekanismer og utøløsende hendelse

Store utfordringer! Akutte skader – ankel og kneskader Hvordan forebygge den første skaden? Hvordan unngå at skaden slås opp igjen/ blir kronisk? Belastningsskader – korsrygg og håndleddsmerter Hvordan forebygge overbelastning?

Hva skal til for å unngå skader? Bedre basisferdigheter inkludert styrke, stabilitet og bevegelighet hos gymnastene Rett progresjon; vanskegrad, mengde/ belastning Økt fokus på nytteverdi av god teknisk turn Økt respekt for idrettsskader og deres konsekvens!!

Anbefalte tiltak Komprimere konkurransesesongen Øke kunnskapen hos trenere, ledere og gymnaster ifh forebygging og rehabilitering av skader Helsepersonell i tilknytning til klubbene Endring av reglement Lage rom for basistrening, inntrening av nye elementer samt tilstrekkelig med tid til tilvenning til konkurranseunderlaget. Økt forståelse for hvorfor god rehab er viktig samt at selv om smerten er borte trenger ikke funksjonen være adekvat. Både ifh at troppene oppnår bedre resultater men også for å forebygge skader Oppfølging av skadede utøvere, bidra med skadeforebyggende trening råd og veiledning Reglement som straffer teknisk feil hardere og belønner god turn. Bevistgjøring hos dommerstaben er I den anledning også viktig.

Akutte ankel- og kneskader Teknisk feil forelå i alle skadetilfeller….MEN det skjer mange dårlige landinger uten at skader inntreffer!! Dvs. dårlig landing er ikke tilstrekkelig for å utløse en skade – det foreligger andre faktorer som til nå ikke er avdekket Erfaring fra andre idretter har vist at det er mulig å forebygge ankel- og kneskader

Ankel og kneskader Tren landingsteknikk – saltoer fra stor høyde på fast landingsunderlag Fokus på fleksjon i hofte, kne ankel Knær over tær Obs tendens til ”kissing knees” Tren stabilitet ankel og kne – balanseøvelser på balansebrett/ puter/ BOSU etc.

Øvelser med strakt kneledd = ankeløvelser Enkle øvelser for å styrke ankel- og knestabilitet Øvelser med strakt kneledd = ankeløvelser Øvelser med fleksjon i kneet = trener kne og hoftestabilitet Ref.; www.skadefri.no

Hvordan forebygge korsryggssmerter? God bevegelighet Skuldre/ øvre del av rygg Hofteledd God teknikk – la muskulaturen i beina ta i mot landingstrykket + oppbremsning God styrke- og stabilitet: godt samspill mellom lokale og globale muskler omkring korsryggen Bevisstgjøringsøvelser Stabilitetstrening/ nevromuskulær kontroll Dynamisk styrketrening av mage og rygg

Hvordan forebygge håndleddssmerter? God bevegelighet i hofte og skulder/ øvre rygg God oppvarming og bevegelighetstrening for håndledd/ fingre Stå/ gå på hendene – funksjonell styrketrening Avlast med alternativ trening evt. håndleddstøtter/ teip ved langvarige smerter

Nyttige linker! www.klokavskade.no www.skadefri Senter for idrettsskades populærvitenskaplige informasjonskanal www.skadefri Senter for idrettsskades nettside med råd i forhold til de vanligste idrettsskadene – både forebygging og rehabilitering www.olympiatoppen.no/fagavdelinger Her finner dere stor øvelsesbank – video og forklaring!!

Takk for oppmerksomheten!

Tid for spørsmål og diskusjon!

Sikringsmottak

Dårlig tumbling

Bra tumbling

Bra trampett