Bruken av velferdsteknologi i arbeidsinkluderingen Nordisk initiativ? Øystein Haram Arbeidsdepartementet Innledning Takke for invitasjonen Velferdsteknologi brukt i arbeidsinkludering Hvordan finne nye løsninger som kan gi et enda bedre tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne. NORGE Målet om å få flere av de med liten arbeidsevne inn i ordinært arbeid har en ikke nådd selv om dette har vært et uttalt mål helt siden begynnelsen av 1950-tallet og uansett gode eller dårlige konjunkturer Det gjøres nå en gjennomgang av hva en har oppnådd med ansvarsreformen i Norge 20 år etter og blant annet arbeid for personer med utviklingshemming – egen stortingsmelding under arbeid denne våren. Det er etterspurt en opptrappingsplan for å sysselsette flere personer med nedsatt funksjonsevne - jf. Representantforslag 129S (2011-2012) Velferdsteknologi – nøkkel til arbeidsinkludering 10. april 2013

Velferdsteknologi – bruk i dag Satses veldig i dag på bruk av velferdsteknologi for pleie og omsorgssektoren – for å møte ressursbehovene med flere eldre, jf. Danmark som følges av de andre nordiske landene Forskningsprogrammer - diverse Utvikling og forsøk på bruk på en rekke områder – store midler Lite på området inkludering i arbeid Norge: Stortingsmelding om innovasjon i omsorg – Morgendagens omsorg. Men hvordan er egentlig rammene for å satse på inkludering i arbeid av personer med redusert funksjonsevne?

Eurozone crisis live: Greek leaders meet over austerity package as markets slide Live• Wall Street drops 180 points, FTSE 100 down 1.3% Why we are on the brink of the greatest Depression of all time  By Wayne Allyn Root Published August 23, 2012 FoxNews.com Credit crunch: elusive ghosts of the financial feast lurk in the shadows RAMMENE vi må forholde oss til: Europa sliter ! Mange frarøves muligheten til å få brukt seg selv og deltatt med sin arbeidskraft. Det er for mange menneskers tungt. Og i det ligger mange lands vansker. Ungdomsledigheten har økt i takt med den økonomiske krisen i Europa. – vi ser en sosial krise – som kan få store konsekvenser lenge Verst i Europa er det nå i Spania hvor 55 prosent – over halvparten av de unge er uten arbeid, og i Hellas er det nesten like ille. (46 prosent). I Sverige: 22,9 prosent fra 25 år og nedover. Totalt i Sverige 7,8 prosent (2012). NRK forleden viste til undersøkelse av de langsiktige konsekvensene for dem som var unge og ledige i Sverige i 1991. Svært mange av dem sliter og er ikke inkludert i arbeidslivet i dag. I Norge: 8 prosent ungdomsarbeidsledighet (15 år-24 år). Totalt: 2,7 prosent (2012). Vår resept samme skattenivå men massiv satsning på menneskene og fellesskapsløsninger Lavest i Europa: Tyskland 7,9 prosent. Kommentar: Sverige har hatt en høyere andel arbeidsledige enn sammenlignbare land i EU på 2000-tallet. Under lavkonjunkturen i 2008 med påfølgende finanskrise var ungdomsledigheten tett opptil 30 prosent i Sverige. Land som Tyskland, Østerrike, Nederland, Danmark og Finland ligger under svenskene. En av årsakene som nevnes, er for lav utdannelse av svensk ungdom, mens andre peker på at reglene i arbeidsmarkedet gjør det vanskelig å få innpass i arbeidslivet.

Den desperate jobbjakten En av fire ungdommer i Europa er arbeidsledige Veldig konkurranse om jobbene Fri mobilitet av arbeidskraft i EU Hvordan opprettholde velferdsstaten og velferdsordningen i Norden? Hvordan bevare en god inntektsfordeling og små lønnsforskjeller Svar: Bruke hele arbeidsstyrken i arbeid – inkludering i arbeid viktig for alle grupper

Stor oppgang i sysselsettingen Vekst i sysselsettingen Akkumulert vekst siden 4. kv. 2000. 1000 personer. Kvartalsobservasjoner Bidrag til vekst i sysselsetting Akkumulert vekst fra 4. kv. 2004. 1000 personer. Utgangen av det enkelte år Det er i Norge skapt mer enn 380 000 nye arbeidsplasser i disse få årene. Innvandringen står for en stor andel av veksten i sysselsettingen. Etter EØS utvidelsen i 2004 og frem til finanskrisen i 2008 forklarte innvandringen om lag 1/3 av den samlede veksten i sysselsettingen. Senere har innvandringen blitt en enda viktigere forklaring på sysselsettingsveksten. I 2011 forklarte innvandringen 72% av den samlede veksten. 7 av 10 Svensker er trolig den største innvandrergruppen i Norge. I 2011 var ifølge Statistisk sentralbyrå 34 108 svensker registrert her , men det reelle tallet er mye høyere, sannsynlig over 80 000, svært mange av dem er ungdom. De gjør en skikkelig og god jobb her – og vi trenger dem, Men det gjenstår svære løft Utfordringen ligger i å mobilisere den innenlandske arbeidskraften. Det er en betydelig andel av befolkningen som står utenfor arbeidslivet og som ønsker å komme i arbeid. KILDE: Statistisk sentralbyrå ¹Differansen mellom samlet sysselsetting og sysselsettingen i offentlig forvaltning. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Statsbudsjettet 2013 8

Hvorfor en egen jobbstrategi? Andelen sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne er betydelig lavere enn for befolkningen totalt Andelen har vært stabil gjennom skiftende økonomiske konjunkturer Jobbstrategien De siste 10 årene har sysselsettingsandelene blant personer med nedsatt funksjonsevne vært på om lag 43 prosent. Dvs den har ligget stabilt lavt uavhengig av konjunkturene på arbeidsmarkedet. Sysselsettingsandelene for befolkningen totalt har variert mellom om lag 74 og 78 prosent. Blant funksjonshemmede som ikke er sysselsatt oppgir 1 av 4 at de ønsker arbeid. Denne andelen har vært om lag uendret over tid. Dette svarer til at om lag 84 000 ikke-sysselsatte ønsker arbeid (78 000 i fjor - tatt i betraktning den statistiske usikkerheten i undersøkelsen er dette å regne som uendret.) Jobbstrategien skal bidra til at flere kommer i arbeid og færre på stønad. Den er nært knyttet til Uførereformen. Jobbstrategien skal forebygge uførhet ved å bidra med aktive arbeidsrettede tiltak for å gjøre arbeid til en reell mulighet for unge som står i fare for å ende opp på uførepensjon. Den skal bidra med tiltak for å lette overgangen mellom utdanning og jobb. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne som er i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv og som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb.

Netto nasjonalformue per innbygger. 2009 På lang sikt er det arbeid som teller! Netto nasjonalformue per innbygger. 2009 Petroleums- formue: 4,4 Finans- kapital: 2,8 Real- 8,4 Framtidig og nåværende arbeidsinnsats 84,4 Når man ser denne modellen - skjønner vi at det å ha målet :”Arbeid til alle” –er ikke bare lønnsomt for hvert enkelt menneskene som skal få delta inn i arbeidslivet og bli istand til å ta økonomisk ansvar for seg selv. Arbeid er fundamentet for vår felles velferd ,- det og ikke olja er framtida vår. Vi vil altså inkludere flere- få flere i arbeid fordi vi da kan skape mer! Vi tror fordeling også av arbeid gir grunnlag for vekst Da blir det å holde ledigheten lav, sysselsettinga høy og orden i økonomien selve plattformen for å få arbeidsrom for vellykka inkludering Når vi ser rundt oss ser vi likevel at hele bildet er ikke bare greit; for samtidig som sysselsettingsandelen i Norge er blant de aller høyeste i hele OECD- området – nær 70 prosent av alle mellom 15 og 74 i Norge deltar i arbeidslivet, (kvinner, ungdom og eldre gir størst utslag) - så er det noen som selv i gode tider, aktiv inkludering og stor offentlig velferd faller utenfor! ARBEIDSKRAFTEN ER VÅR VIKTIGSTE RESSURS Kilde: Finansdepartementet.

Nordisk initiativ – Nordisk ministerråd Satsing på: Holdbar Nordisk Velferd Periode: tre år – 2013-14-15 Beløp: 4,5 mill. DKK over tre år Bakgrunn: Globaliseringsprosjektets kunnskapsinnsamling (NVC) om arbeidsinkludering av mennesker med funksjonshemminger. Innovative forsøksprosjekter i landene Sluttkonferanse Med bakgrunn i de nordiske landenes felles interesse i og målsetting om å få flere personer med funksjonsnedsettelse inn i arbeidsmarkedet er det iverksatt et nordisk initiativ for å nå dette målet på en bedre måte. Initiativet bygger på den kunnskapen som ble samlet under Globaliseringsprosjektet om arbeidsinkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Innovative prosjekter i hvert av de fem nordiske landene. Løper i 2 til 3 år. Hvert prosjekt arbeider med forskjellige problematikker Forutsetter at hvert prosjekt drar maksimal nytte av moderne velferdsteknologi. Lage en felles rapport fra prosjektene Sluttkonferanse – få fram felles nordisk nytte – merverdi for norden. Bør opprettes en referansegruppe som jobber fram mulige prosjekter

Mulige tiltak Informasjon og veiledning Utprøving av ny teknologi i samarbeid med bedrifter Egen kunnskapsbank Bruk av teknologi i forbindelse med forsøk med for eksempel IPS Annet?

I Norge: vurderer en gradvis dreining mot mer bruk av ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak. Forsøk med oppfølgingsmetodikken ”Individual Placement and Support” (rettet mot brukere med psykiske problemer) Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med arbeidsavklaringspenger Forsøk med ”Supported Employment” Forsøk med resultatbasert finansiering Vurdere tiltak for å få arbeidsgivere til å ta inn flere tiltaksdeltakere Kan vi koble bruk av velferdsteknologi og veiledning opp mot noe av dette? Forskning og erfaring viser at en langt større andel personer med nedsatt arbeidsevne kan nyttiggjøre seg tiltak i ordinært arbeidsliv på et tidligere tidspunkt i tiltaksløpet.   Erfaringer fra strategiplanen for arbeid og psykisk helse og kvalifiseringsprogrammet, viser at personer med sammensatt problematikk kan lykkes i ordinært arbeidsliv med hensiktsmessig oppfølging i kombinasjon med andre aktuelle virkemidler. Opplæring i det ordinære arbeidslivet bør brukes i større grad enn i dag. Denne måten å jobbe på ligger til grunn for Jobbstrategien. Spørsmålet er nå om det er behov for en bredere og mer systematisk satsing. Forsøk med IPS IPS er en metode hvor man benytter tidlig utplassering i ordinært arbeid og langvarig oppfølging for å hjelpe den enkelte til å mestre og å beholde jobben. Yrkesmessig suksess ved hjelp av denne metoden fordrer at attføringsspesialister samarbeider tett med klinikere i behandlingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet samarbeider om forsøk basert på IPS-metodikken eller individuell jobbstøtte (IPS). Forsøkene er basert på forpliktende samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med arbeidsavklaringspenger Regjeringen har i 2013 iverksatt et forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger. Tiltaket kommer i tillegg til eksisterende tidsbegrenset lønnstilskudd. Forsøket skal gå over fem år i fire fylker. Østfold, Hordaland, Oslo og Vest Agder er valgt ut. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger skal prioriteres. Deltakerne på tiltaket skal kunne jobbe heltid eller deltid i inntil tre år med ordinær lønn og skal kunne være midlertidig ansatt i denne perioden. Forsøk med Supported Employment - Videre er det blitt besluttet at et forsøk med Supported Employment skal iverksettes. Formålet med et forsøk med Supported Employment vil blant annet være å styrke den faglige oppfølgingskompetansen for å oppnå ansettelse i ordinært arbeidsliv for brukere med nedsatt arbeidsevne. Forsøk med resultatbasert finansiering - Det legges opp til et begrenset forsøk med resultatbasert finansiering (REFIN) (oppstart andre halvår 2013). Formålet med forsøket vil være å prøve ut om økonomiske insentiver har effekt når det gjelder å stimulere tiltaksarrangører til innsats som bidrar til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer over i arbeid.

I Foto: Tri Nguyen. Bong i Tønsberg. Avslutning   *Takk for oppmerksomheten og takk for en fin dag med veldig mange gode innspill. Lykke til videre med arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologien for å inkludere flere med nedsatt arbeids- og funksjonsevne i arbeidslivet