Kapittel 20. Den store katastrofen BOKMÅL Kapittel 20. Den store katastrofen Elevene skal kunne – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn Påbygging

Forholdet mellom stormaktene – Tradisjonelt hadde stormaktssystemet vært basert på maktbalanse.   – Storbritannia med sin flåte hadde alliert seg med de svakeste. – Ved uenighet skulle stormaktene møtes i kongresser. – Tyskland allierte seg med Østerrike-Ungarn og Italia for å isolere Frankrike: Trippelalliansen. – Storbritannia fryktet den tyske flåtebyggingen og dannet allianse med Frankrike og Russland: Trippelententen. Påbygging

Fra krise til krig – 28. juni 1914 ble den østerriksk-ungarske tronarvingen skutt.   – Krise mellom Østerrike-Ungarn og Serbia. – Russland støttet Serbia, Tyskland støttet Østerrike-Ungarn. – På grunn av Schlieffen-planen angrep Tyskland både Frankrike og Russland. – Storbritannia erklærte Tyskland krig 4. august. Påbygging

Hvordan kunne det skje? – Stormaktsambisjoner og imperialisme.   – Frykten for å miste posisjon. – Alliansesystemet. – Kapprustning og gjensidig frykt. – Invitasjon til krig i stedet for oppmuntring til fred. – Offensive angrepsplaner. – Statsledere var ikke opptatt av fred. – Ingen kunne se for seg de voldsomme konsekvensene av en verdenskrig. Påbygging

Krigsforløp og krigshandlinger – Krigen ble ikke så kortvarig som alle trodde.   – Hærstyrkene lå nærmest fastlåst i skyttergraver i fire år på vestfronten. – Millioner døde på grunn av dårlig krigføring. – Tyskland dominerte på østfronten. – Russland trakk seg ut av krigen i 1917. Påbygging

Krigsforløp og krigshandlinger – USA kom inn i krigen i 1917, provosert av tysk torpedering.   – Våpnene ble lagt ned. – Den tyske offensiven mislyktes – USA ble kontaktet med tanke på våpenhvile. – 11. november 1918 godtok det nye tyske regimet våpenhvile på de alliertes betingelser. Påbygging

Urkatastrofen – 8 millioner soldater døde, 7 millioner fikk nedsatt funksjonsevne, 15 millioner hardt såret.   – Skyttergravskrigen endret mentaliteten hos menneskene. – Moralsk tomhet. – Kynisk syn på individet. – Tyrkias drap på armenerne – historiens første folkemord? Påbygging

Freden i Versailles – Frankrike og Storbritannia ville knuse Tyskland.   – USA og president Woodrow Wilson ville ha en rettferdig verdensordning. – Tyskland ble tvunget til å skrive under. – Tyskland godtok skyld. Høy krigsskadeerstatning. – Tyskland mistet store landområder, de tyske militærstyrkene ble redusert, Tyskland mistet alle sine kolonier. Påbygging

Det tyske problemet – «Diktatfreden» i Versailles ble en belastning for den demokratiske regjeringen i Tyskland som hadde undertegnet den. – Dolkestøtlegenden: politikerne måtte bære ansvaret for de militæres feilgrep. – Seierherrene trakk opp nye grenser. – Mange av Tysklands naboland fikk tyske minoriteter. – Polen fikk store områder som før hadde tilhørt Tyskland. Påbygging

Det tyske problemet – 3 millioner tyskere i Böhmen ble tsjekkiske statsborgere. – Flertallet i det tysktalende Østerrike ønsket å bli en delstat i det nye demokratiske Tyskland. – Frankrike satte seg imot det. – Krigsskyldparagrafen ble senere et propagandanummer for Hitler. – Krigsgjelden ble satt til 132 milliarder gullmark. Påbygging

Nye nasjonalstater i Europa – Sluttfasen av verdenskrigen og freden ble oppfattet som gjennombruddet for de nasjonale bevegelsene i Europa. – I et område som Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn tidligere hadde delt mellom seg, ble det skapt en sammenhengende kjede av nye stater: Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia. – Problem: Prinsippet om nasjonal selvbestemmelsesrett lot seg ikke gjennomføre fullt ut.  – Nesten hver eneste grense som ble trukket i 1919, var utilfredsstillende for en eller annen stat eller folkegruppe. Påbygging

Dårlige vilkår for demokratiet – Mellomkrigstida ble preget av diktatur og autoritære regimer.   – Det liberale demokratiet ble utfordret av to nye bevegelser: kommunismen og fascismen. – På slutten av og like etter krigen var demokratiene truet av kommunistiske opprør. – I 1920- og 1930-årene kom trusselen hovedsakelig fra autoritære, nasjonalistiske bevegelser. – Revolusjonen i Russland førte til en radikalisering på høyresiden. Påbygging

Norden fra krig til fred – Danmark, Norge og Sverige erklærte seg som nøytrale stater da første verdenskrig begynte.  – Alle tre ble utsatt for krav og press fra de krigførende stormaktene. – Tyskland presset Danmark til å minelegge Øresund, Lillebælt og Storebælt. – Danskene greide likevel å opprettholde gode forbindelser til England. – Norge førte en probritisk nøytralitetspolitikk og er blitt kalt en «nøytral alliert». – I Sverige var kongehuset, regjeringen og det meste av den borgerlige opinionen tyskvennlige. Påbygging

De tre nordiske landene unngikk å bli krigsskueplass – Stormaktene hadde ikke styrke eller interesse nok til å utvide krigen til Norden.   – I kjølvannet av krigen økte tallet på selvstendige nordiske stater fra tre til fem.  – De to nye var Finland (1917) og Island (1918). – Etter krigen fikk Danmark tilbake Nord-Schleswig (Sønderjyllands amt) fra Tyskland. – Norge fikk suverenitet over Svalbard (Spitsbergen). Påbygging

Maktbalansen i Europa – Første verdenskrig ødela den tidligere maktbalansen i Europa. – Storbritannia snudde ryggen til Europa og fokuserte på imperiet. – Russland var utstøtt fra det gode selskap på grunn av revolusjonen. – Cordon sanitaire: belte av nye stater i øst som skulle hindre spredning av kommunismen. – USA trakk seg tilbake fra verdenspolitikken, ikke med i Folkeforbundet. – Tyskland var fortsatt en viktig sentralmakt, med store befolknings- og industriressurser. Påbygging

De økonomiske konsekvensene av krigen – Europa vant aldri tilbake sin dominerende posisjon fra før verdenskrigen.   – Krigen hadde gått hardt utover de offentlige finansene. Hyperinflasjon i Tyskland. – USA gikk ut av krigen som den ledende økonomiske stormakten i verden. – Særlig den tyske økonomien ble langt på vei avhengig av kortsiktige amerikanske lån. Påbygging

Økonomisk verdenskrise i 1930-årene Børskrakket i New York i oktober 1929 rammet først USA.   – Krisen førte til at USA reduserte importen av varer fra andre land. – Verdenshandelen krympet. – Lånene som USA hadde gitt til vesteuropeiske banker og bedrifter, ble stanset over natten. – Konsekvens: Stor arbeidsledighet. – Tiltak mot krisen: New Deal i USA (Roosevelt) og opprustning i Tyskland (Hitler). Påbygging