Det gjennomsiktige arbeidslivet Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO

Rapporten Holdninger til og erfaringer med innføring/bruk av feltteknologi Elektroinstallasjon og energiforsyning, renhold, hjemmetjenesten, sikkerhet, kollektivtransport, varetransport og veidrift Fokus på forholdet mellom arbeidsgivers kontrollbehov og de ansattes personvern Datagrunnlaget: Intervjuer med (a) 16 leverandører og (b) tillitsvalgte, verneombud og ledere i 50 virksomheter Skriftlig materiale: produktpresentasjoner, saksdokumenter, instrukser, lokale avtaler, Datatilsynets kontrollrapporter Ikke representativt utvalg Overrepresentasjon av store (og mellomstore) virksomheter med ordnede partsforhold Flere tillitsvalgte og verneombud enn virksomhetsledere ble intervjuet

De viktigste feltteknologiene Elektrobransjene: Elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte dataenheter Renhold: Håndholdte dataenheter, radiofrekvensidentifisering (RFID) og elektroniske kjørebøker. Hjemmetjenesten: Håndholdte dataenheter integrert mot interne datasystemer, for eksempel elektroniske journaler Sikkerhet: Håndholdte dataenheter, strekkodesystemer og elektroniske kjørebøker Kollektivtransport: Flåtestyringssystemer, elektroniske billettsystemer og sanntidsinformasjonssystemer Varetransport: Flåtestyring, digitale fartsskrivere, håndholdte dataenheter og strekkodesystemer Veidrift: Flåtestyring/integrerte produksjonsstyringssystemer og håndholdte dataenheter

Tendenser En bevegelse fra isolerte kontrolltiltak til IT-infrastruktur med innebygd kontrollkapasitet Synliggjøring, sentralisering, fjernstyring og desentralisert tilgang Behandling av opplysninger om ansatte Økende registrering av opplysninger på individnivå Opplysningene registreres på flere måter Opplysningene analyseres og presenteres på nye måter Flere har tilgang til opplysningene

Elektrobransjene Elektronisk kjørebok og håndholdte dataenheter mer utbredt enn flåtestyring Flåtestyring oppfattet som mer problematisk enn elektronisk kjørebok Håndholdte dataenheter oppfattet som minst problematisk Konkrete eksempler på misbruk var primært knyttet til elektronisk kjørebok

Formål De viktigste formålene med bruken av feltteknologi Regeloverholdelse Rasjonalisering/effektivisering Dokumentasjon av arbeidet Personellsikkerhet Formålene med elektronisk kjørebok var få og relativt konkrete Formålene med flåtestyring var (vanligvis) flere og noe mindre konkrete Formålene med håndholdte dataenheter ble lite diskutert

Innføring Formålene trumfet vanligvis personvernhensyn Samtykke lite brukt Informasjon til de ansatte og drøftelser med tillitsvalgte Tre hovedtyper prosesser Eksklusjon Skinninnflytelse Reell medvirkning Kooptering («gisseltaking») Reell medvirkning preget virksomheter med (a) aktive tillitsvalgte som hadde (b) støtte i den lokale klubben og (c) et relativt godt forhold til ledelsen

Reaksjoner og motstand Større skepsis til flåtestyring enn til elektroniske kjørebøker Liten skepsis til håndholdte dataenheter Tre reaksjonsmønstre ved innføring av elektronisk kjørebok eller flåtestyring Aktiv motstand – organisert eller ad hoc-aktivisme Omforent enighet – inngåelse av lokale avtaler Fatalisme – Que Sera Sera

Misbruk Generelt – relativt mange rapporter om misbruk av opplysninger Flest rapporter i elektroinstallasjon, energiselskaper og varetransport Misbruk var særlig knyttet til formålsutglidning Opplysninger om ansatte ble brukt til andre formål enn hva som var avtalt eller informert om Opplysninger fra ulike datakilder ble sammenstilt med hverandre for å avdekke avvik, for eksempel håndholdt dataenhet og elektronisk kjørebok Omvendt bevisbyrde for de ansatte Mørketall Mange rapporter om mistanker om misbruk Mistankene var vanskelige å bekrefte/avkrefte Brudd på lokale avtaler var vanskelig å oppdage

Hva ble rapportert? Eksempler på formålsutglidning: Spørsmål om punktlighet ved oppmøte Spørsmål om pauser og stoppesteder Spørsmål om kjøring på fritiden Spørsmål om hastighetsovertredelser Spørsmål om private småærender Spørsmål om arbeidstid og timeregistrering (blant annet ved sammenstilling av opplysninger registrert i kjøreboken og på håndholdte dataenheter) Flere får tilgang enn hva som er avtalt Ledelsen sjekker kjørebøkene når dette ikke er tillatt Misforståelser – opplysninger «tatt ut av sin kontekst»

Tredjepartskontroll Andre enn arbeidsgiver registrerte eller hadde tilgang til opplysninger om ansatte Leverandører Kunder Oppdragsgivere Offentlige myndigheter Svekket kontroll med egne opplysninger I elektrobransjene – bompengebrikker, kameraovervåking og adgangskontroll hos kunder/oppdragsgivere oppfattet som problematisk Færre rapporter om konkrete episoder med tredjepartskontroll enn i enkelte andre bransjer (varetransport og sikkerhet/vekterbransjen)

Konsekvenser Personvern – en følelse av å være under oppsikt, utrygghet, mangelfull kontroll med egne opplysninger Arbeidsmiljø – økt konfliktnivå, svekket tillit, tidspress, mindre autonomi/selvstendighet Maktforskyvning – økende disiplinering (ansvarliggjøring på detaljnivå), sortering Enkelte rapporterte om ingen eller positive virkninger Økt trygghet for overholdelse av lover og regler Bedre personellsikkerhet Lettere å dokumentere arbeidsutførelsen Mer rasjonell eller effektiv drift En forhåpning snarere enn en realitet?

Lover og regler Arbeidsmiljøloven kapittel ni, personopplysningsloven (tariffavtaler, lokale dataavtaler) Til dels store mangler mht. lovetterlevelse Størst problemer når det gjaldt personopplysningsloven Noe mindre problematisk når det gjaldt arbeidsmiljøloven Lovetterlevelsen noe bedre i virksomheter med lokale avtaler Tillitsvalgte minst like viktige som ledelsen for graden av lovetterlevelse Varierende syn på bistanden fra nasjonale aktører (forbundsnivå, Datatilsynet)