Gjennomgang av fak oppgave i familie og arverett 15.10.19 Mathias Nordmoen Seniorrådgiver i Barneombudet

Hvordan skrive praktikumsoppgave? Hovedprolbemstilling/oppgavens spørsmål Rettslig grunnlag Tilspisset problemstilling basert på rettslig grunnlagOrdlyd Forarbeider Rettspraksis Hensyn 3.2 Subsumsjon (drøfte for og i mot) 3.3 Delkonklujson 4. Konklusjon Gjenta punkt 3 for hvert vilkår

Eksempel Har Marte rett til å holde leiligheten hun hadde med inn i ekteskapet utenfor skiftet? Rettslig grunnlag er eksteskapsloven § 59. Det fremgår at man kan holde utenfor «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen» Kan droppe den delen av bestemmelsen som åpenbar ikke er aktuell. For eksempel hvis det er helt klart at det ikke er gitt arv eller gave. Spørsmålet er om verdien av leiligheten «klart kan føres tilbake til midler» som Marte hadde da hun giftet seg med Peder Tolke reglen Hva tilsier ordlyden? Hva sier forarbeider? Hva sier rettspraksis? Reelle hensyn Subsumsjon/drøftelse (hva i faktum tilsier det ene eller andre) Det er de beste kandidatene virkelig viser seg frem. Bruk alle momenter i faktum – selvstendig refleksjon premieres. Marte kan holde kr xxx utenfor delingen (ved en tvilsom vurdering er det lurt å begrunne konklusjon

Spørsmål 1 - Kan Marte kreve å sitte i uskifte? Omhandler både familie og arverett Rettslig utgangspunkt: al. § 9 annet ledd Første ledd: Når den eine ektemaken​ døyr, har attlevande ektemake​ rett til å ta over felleseiga​ uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven. Annet ledd: Tilsvarende rett har attlevande ektemake​ med omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt (jfr lov om ekteskap​ § 43) eller når arvingane gir samtykke

Klart at arvingene motsetter seg uskifte Må slås fast at dette ikke følger av ektepaktens ordlyd, jf. al § 9 annet ledd Utgangspunktet er at hun ikke kan sitte i uskifte

Problemstilling Marte hevder at ektepakten må forstås slik at den kun gjelder ved skilsmisse. At hun trodde at særeie kun gjelder ved skilsmisse er uten betydning – rettsvillfarelse fritar ikke. Det følger av ekteskapsloven § 42 (3) at «Ektefeller kan ved ektepakt​ avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død». Spørsmålet blir derfor om ektepakten mellom Marte og Peder kan tolkes slik at den ikke skal gjelde ved død.

Tolkning/drøftelse Utgangspunktet må være ektepaktens ordlyd – en naturlig språklig forståelse. Man skal som utgangspunkt være meget forsiktig med å tolke noe inn i en ektepakt som ikke står der – med mindre man har «klare holdepunkter» for det, jf. for eksempel Rt. 2008 s. 769 En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt. Gode grunner taler derfor for å kreve en klar avtale for at unntak fra skjevdelingsretten skal anses å foreligge. Det forhold at loven krever at avtalen må skje i ektepakts form, tilsier dessuten at det ikke kan være avgjørende hva partene må ha uttalt muntlig eller skriftlig i andre sammenhenger, så lenge unntaket ikke er forankret i ektepakten. Også lovens formkrav peker derfor i retning av at et slikt avkall må følge av selve ektepakten. Viktig at man sier noe om hvorfor dommen har relevans! Å bygge på partenes forutsetninger vil kunne medføre vanskelige bevisproblemer

Vi vet kun hva Marte har trodd – vet ingen ting om Peders forutsetninger utover å sikre ektefellen ved mulig konkurs. Vi vet litt om hva Marte (hvert fall sier at hun) mener Jeg mener konklusjonen her må være klar – ektepakten gjelder også ved død. Kan behandles relativt kort. Delkonklusjon: Ektepakten kan ikke tolkes slik at dne ikke gjelder ved død

Lemping el. § 46 (2) Neste spørsmålet er om ektepakten kan lempes etter el. § 46 (2) En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene.​ I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie,​ må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie,​ må krav settes fram før delingen er avsluttet Vil den bli urimelig for Marte? Tolkning Ordlyd – skal mye til Forarb: Skal brukes med forsiktighet Dette følger også av rettspraksis: Høy terskel – skal brukes med forsiktighet, jf. Rt. 1999 og Rt. 2006 s. 833

Subsumsjon/tolkning Også her lite i faktum Formue på 2,5 mill Det er jo dette ektefellene de facto har ønsket seg Man kan «score» på å vise at man forstår hva bestemmelsen faktisk innebærer Relativt klart at den ikke kan lempes Delkonklusjon: Kan ikke lempes

Hovedkonklusjon Marte har ikke rett til å sitte i uskifte

Spørsmål 2 – Tallmessig oppgjør Etter al. § 6 arver Marte halvparten av boet etter Peder. Kari ÅS (Peders mor) arver ¼ etter al. § 2. Kristoffer og Petra deler den andre ¼ etter al. § 2 annet ledd. De får da 1/8 hver. Ingen betydning at Petra er halvsøster.

Spørsmål 3 – Kristoffers arverett Det første spm er om testamentet er bortfalt pga endrede forhold Det følger av al. § 57 annet ledd at «ein testamentarisk disposisjon [fell] bort når det på grunn av tilhøve som seinare er komne til, er tvillaust at han ikkje skal gjelde». (I rettspraksis lagt til grunn at al. § 57 skal anvendes ved spm om bristende forutsetninger). Problemstilling: Foreligger det «tilhøve som seinare er komne til» som medfører det «tvillaust» at testamentet bortfaller? Tolkning Ordlyd – tilsier at det skal mye til Forarbeidene støtter dette – må endre seg radikalt Hensyn

Subsumsjon/tolkning Peder kunne trukket det tilbake Kristoffer har tjent godt – Peder har visst om dette, men ikkje gjort noe for å tilbakekalle. Skal mye til at testamentet bortfaller har vist om endringene, se for eksempel Lødrup/Aasland. Eksempel på at rettskilder brukes også i drøftelsen – ikkje bare i tolkning av regel Inngåelse av ekteskap er et annet moment, men heller ikke dette kan nok føre til at testamentet bortfaller. Testamentet vil nok ikke bortfalle etter § 57 annet ledd – men begge deler kan nok forsvares her

Kunnskapskravet – al. § 7 «Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død» Marte har ikke fått kunnskap om testamentet Uten betydning når testamentet er opprettet, jf. Rt. 1952 s. 846 Kunnskapskravet klart ikke oppfylt Kan gjøres kort

Forutsatt at Kristoffer har rett til arv etter testamentet – hvor mye arver han? Alternativ 1 – Kunnskapskravet gjelder ikke Arver da alt utenom 6 G (minstearven til Marte) Alternativ 2 Kunnskapskravet gjelder – ikke oppfylt Marte arver ½ og K arver ½ - kunnskapskravet beskytter kun ektefellen, jf. «Ektemaken»

Rettslige problemer ved salg, gave og testament Attlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over alt som høyrer til buet, med dei atterhald som særskilt er fastsette.​ I testament kan attlevande rå over ein så stor part av buet som skal gå til hans eigne arvingar når han døyr (jfr. § 26), så langt det ikkje strider mot reglane om pliktdel.​ Med dei same atterhald kan han i testamentet rå over bestemte eignelottar som ikkje førstavdøde særskilt har ført inn i buet Al. § 19 Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.​ Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast​ innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva. Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte​ § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva. Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve

Må være forsiktig med gave/gavesalg Salg til full pris er ok – uten betydning om man sitter i uskifte med særeie eller felleseie Må være forsiktig med gave/gavesalg HR-2010-1880-A Om det foreligger gavesalg beror på en sammenligning av eiendommens og vederlagets verdi, og på om et eventuelt misforhold « inneheld ei gåve » Kan selge den med livsvarig borett – MEN Høyesterett konkluderer i HR-2010-1880-A at bruksretter kan regnes som gave dersom det utfra en vurdering av bruksrettens markedsverdi foreligger et misforhold mellom markedsverdi med og uten bruksretten, som tilsier at det foreligger en gave og differansen er vesentlig Marte kan ikke råde over hytta ved testament – hytta har Peder særskilt ført inn i boet, jf Hun kan selge den til full pris – deretter skifte boet slik at hun beholder sitt særeie og arver halve boet etter Peder.