Fast eiendoms rettsforhold Hevd 23. oktober 2017 Eirik Østerud

Presentasjon om: "Fast eiendoms rettsforhold Hevd 23. oktober 2017 Eirik Østerud"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fast eiendoms rettsforhold Hevd 23. oktober 2017 Eirik Østerud

2 Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd
Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning)

3 Hensyn - hevd At rettigheter i fast eiendom stiftes eller bortfaller fordi minst en av partene har innrettet seg etter de etablerte forhold i lang tid og i god tro. Hensyn Fra partenes sider – rettsbeskyttelse vs besittelse «Først i tid, best i rett» - taler mot hevdsekstinksjon Besittelse og innrettelse - taler for hevdsekstinksjon Samfunnssynspunkter – rettsbeskyttelse/forutberegnelighet vs utnyttelse Rettstekniske/rettsadministrative synspunkter Tvist om eiendomsrett vs tvist om hevdsvilkår Hevdsvilkårenes utforming – vilkår og bevistemaer

4 Hevdsloven Hevdsloven § 1 Eks. hevdstyper Rettsvirkninger
«Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøyre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap.» Eks. hevdstyper Eiendomshevd, brukshevd, mothevd, frihevd Rettsvirkninger Ved fullført hevd får hevderen rett i samsvar med den rådigheten han har utøvet, jf. hevdslova § 1 («vinnast hevd»). Har formuesgodet blitt brukt av hevderen som om han var eier, blir hevderen eier, jf. hevdslova § 2. Rettsvern, jf. tingl. § 21 annet ledd

5 Eiendomshevd og brukshevd
Ulike rådighetskrav Eiendomshevd, jf. hevdsloven § 2 «har ein ting som sin eigen» Tilstrekkelig, eksklusiv, kontinuerlig Brukshevd, jf. hevdsloven §§ 7-8 «som om han var bruksrettshavar» NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 26 «Skilnaden er at i staden for å ha tingen som ein eigar, lyt ein brukshevdar ha rådvelde som ein bruksrettshavar. Men krava lyt her og retta seg etter kva slags bruksrett det gjeld og elles etter omstenda i kvart einskilt tilfelle.»

6 Mothevd «I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort (mothevd).», jf. Hevdsloven § 9 Rådighetskravet «bruka i strid med ein særleg rett» «Etter utkastet er vilkåret for mothevd at tingen vert bruka i strid med den særlege retten. Ordet ‘bruka’ lyt her takast i vid tyding. Den som har sett gjerde kring ei byggjetuft han har kjøpt, kan t.d. mothevda ein beiterett som hefter på området, endå om byggjetufta ligg heilt brakk og ubruka. Det avgjerande er at gjerdet stengjer for beitinga.», jf. NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 27 De alminnelige hevdsvilkårene Føresegnene i §§ 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd, jf. § 11

7 Frihevd «Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd).», jf. Hevdsloven § 10 Ikke-bruk, jf. «let liggja unytta» Aksessorisk/selvstendig frihevd De alminnelige hevdsvilkårene Føresegnene i §§ 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd, jf. § 11

8 Hevdstid Hovedregel Særregler ved hevd av enkelte bruksretter
20 år, jf. hevdsloven § 2 første ledd Særregler ved hevd av enkelte bruksretter Hevdsloven § 8 «For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass. Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins.» Oppsummering 20 år: faste tilstellinger og naudsynt veg eller opplagsplass 50 år: ikke fast tilstelling og bruk av vid krets

9 Hevdstid (forts.) § 3 Sammenlegging av hevdstid i suksesjonstilfeller
«Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng og overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter § 2 er ute.», jf. § 3 Sammenlegging av hevdstid i suksesjonstilfeller Lovlig rettsovergang (salg, gave, arv mv.) «Det er og eit vilkår at kvar av dei har tingen på ein slik måte at han kunne hevda, d. e. fyller alle vilkår til eigedomshevd så nær som kravet til tida», jf. NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 24 Rt s Kjelsberg

10 God tro «Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva.», jf. § 4 Aktsom god tro i hevdstid (20/50 år) Sammenlegging av hevdstid, jf. § 3 Aktsom god tro hos alle, jf. Rt s. 604 Forholdet til § 8 annet ledd «Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins.» Rt s Svartskog

11 Avbrudd Den mest praktiske regelen om fristavbrudd er at alle vilkårene for hevd må være oppfylt i hele hevdsperioden. Hevd blir avbrutt når ett av vilkårene for hevd – typisk vilkåret om at hevderen må være i aktsom god tro – ikke lenger er oppfylt. Hevdsloven § 6 Regler om hvordan rette eier kan stoppe hevdingen, og hvordan hevd kan avbrytes på andre måter.