Sentrale deler av pensum i INF3190

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
TCP/IP-modellen.
Advertisements

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 2 Grunnprinsipper
Pilotprosjektet så langt
Kapittel 8: Nettverk i praksis

D A T A - N E T T V E R K. D A T A - N E T T V E R K.

Regneoppgaver til eksamen
Datakom. Gruppeundervisning 21. november. Prøveeksamen •Gjennomgang onsdag 27. november.
Hva gjør en Bachelor i ingeniørfag Elektro / Kommunikasjonssystemer?
Nettverk Mål for leksjon, Elevene skal:
Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Klient - server nettverk Et nettverk består (ofte) av en (eller flere) server(e), og mange klienter. Klientene bruker tjenester levert av servere(ne).
Datakommunikasjon Fagnr.: ITF20205
Klient - server nettverk Et nettverk består (ofte) av en (eller flere) server(e), og mange klienter. Klientene bruker tjenester levert av servere(ne).
IPSec og VPN.
Sikkerhetssystemer UIO-cert
2 Kommunikasjonsnett Radionett Off. telenett Mobil- telefonnett
1 Kommunikasjon og samfunn Hva er et system? Et system består av et antall like eller ulike enheter, og der det er en viss avhengighet og forbindelse mellom.
3 Kommunikasjonsmodeller
Kommunikasjon og Nettverk
Pakkesvitsjing prinsipp
In115 kommunikasjon. internt i maskin mellom prosessor, minne og andre busser: hovedbus, systembus mellom hovedbus og ytre enheter: SCSI- bus, IDE-bus.
Flere detaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte funksjoner i datanett
Kapittel 5 Nettverkslaget
Kapittel 4: Transportlaget
Kap 3: Anvendelser av Internett
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
TEAMC M Richard Nilsen TEAMC M Agenda Hvorfor IP og Ethernet Hva påvirker våre valg Hvordan henger applikasjon og valg av teknologi sammen.
Bakgrunn hadde vi et møte skoler med IKT-servicefag i Vestfold, Buskerud og Telemark Ingen lager Læremidler for IKT-servicefag VG2 Arena-IKT beslutter.
Hovedprosjekt Konfigurering av Virtuelle Private Nettverk (VPN) Veileder: Olav Skundberg Tom A. Trosterud og Lars Reidar Andersen.
Lagdelt modell A B Tema Tema Språk Språk Telefon Telefon Telefonnett.
© Kjell Mathiesen Telematikk i elforsyningen 1. nov Voice over IP Et kritisk blikk på teknologien. Kjell Mathiesen
INF10601 Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud)
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
Datakommunikasjon Fagnr.: ITF20205 Fagsider:
DRI1002-V06 6. april Arild Jansen, AFIN 1 DRI IKT og informasjonssøking Oppsummering Hovedstruktur i emnet 2.IKT og ytringsfrihet 3.Sensur.
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 – bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo
Tilbudskonferanse v/Elisabeth Solberg og Bjørn Eivind Berge Byrådsavdeling for helse og omsorg Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1.
GENG , A 08:30-11:15 B 11:30-14:15.
1900: Spådom om år 2000.
Verktøykasse for IKT- planlegging i kommunene
Teoriens rolle - analyse
Status og videre fremdrift
Datakommunikasjon Litt info om faget.
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
FINF4012 Digital forvaltning: Regulering, utvikling og bruk av IKT Oppsummering Dag Wiese Schartum.
Oppsummering – FINF1001 Departementer Direktorater / tilsyn Kommuner
Datakommunikasjon Litt info om faget.
INF Protokoller og Routing i Internet
INF Protokoller og Routing i Internet
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Håndtering av telekommunikasjon (kap. 6)
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
IEC protokoller og IP prosess WAN
Detaljerte funksjoner i datanett
Tema 6 Geointegrasjonsstandarden
Datakommunikasjon Litt info om faget.
TP-nettverket Utvikling sommer/høst 2018.
Datakommunikasjon Litt info om faget.
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Utdannet lærer, videreutdanning i arbeid med personer med ASF fra NTNU
IN5030/IN Protokoller og Routing i Internet
Internett som elektronisk kommunikasjonsmiddel
Utskrift av presentasjonen:

Sentrale deler av pensum i INF3190 29.04.2019

Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger på prinsipper og den funksjonelle forståelsen, med mindre vekt på detaljene. 29.04.2019

Boka til Tanenbaum: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Socket-programmering er også pensum. 29.04.2019

Kapittel 1: Hele kapitlet, spesielt: Klient-tjener modellen Skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkastingsituasjoner Ulike kategorier av nett; nett-topologier Protokoll stack-er/referansemodeller Tjenesteprimitiver; organisering av lag; aksesspunkter; funksjoner på hvert lag (mye her finnes også i innledningsnotatet) Forbindelsesorienterte og forbindelsesløse tjenester 29.04.2019

Kapittel 2: essensen i Fourier transformering; hva kan vi bruke det til. sammenheng mellom båndbredde og bitrate; essensen i Nyquist og Shannon´s uttrykk. karakteristika for ulike typer jordbundne transmisjonsmedier. satellitt-kommunikasjon; trådløs kommunikasjon analog transmisjon og digital transmisjon. bredbåndskoding; modulasjonsmetoder, multipleksing i tid og rom (frekvens). klokke-synkronisering 29.04.2019

Kapittel 3: formålet med link-laget. innramming. feilhåndtering; prinsippene for feildeteksjon; feilkorreksjon. tegn-orienterte og bit-orientere protokoller; “stuffing” stop-and-wait protokollen, resonering omkring effektiviteten. glidene vindu; sekvensnummer-rom, sendervindu- og mottakervindu-størrelser. flytkontroll; prinsippene for de ulike typene. HDLC; rammetyper og hvilke funksjoner de har. 29.04.2019

Kapittel 4: hvorfor vi må skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkasting; MAC & LLC. ulike former for koding av bit inn på transmisjonsmediet, spesielt ulike typer av Manchester-koding kollisjonsfrie vs. kollisjons-protokoller prinsippene for CSMA/CD; ulike varianter av Ethernet; effektivitet trådløse LAN: 802.11, 802.16 og Bluetooth fremsending av pakker i datagramnett og virtuell-krets nett; kilderuting broer; baklengs læring og spenn-tre ruting LAN; hub, svitsj og broer - egenskaper og begrensninger virtuelle LAN 29.04.2019

Kapittel 5: referansemodellens tredeling av nettlaget; betydningen av de tre lagene. IP-protokollens tjenestetilbud betydningen av feltene i IP pakkehodet hva forstår vi med en NSAP i sammenheng med IP Tjenestekvalitet (QoS); token-bøtte; integrerte og differensierte tjenester (eks. RSVP) betydningen av ICMP, ARP, RARP, DHCP, mv. adressering og ruting. ulike rutingprinsipper 29.04.2019

Kapittel 5 (forts.): prinsippet for tunneller flat/hierarkisk ruting forstå bruken av nett-masker fragmentering og reassemblering. relasjonen mellom internett-ruting og subnett-ruting. forstå hva vi mener med autonome domener. intern-rutere og grense-rutere (OSPF, BGP). hovedprinsippene for IPv6 29.04.2019

Kapittel 5 og 6: Metnings-problemer forstå forskjellen på flytkontroll og metningskontroll årsaker til metning i nettet og resultatet av det for kommunikasjon mellom to parter ulike kødisipliner i rutere forstå hvordan metning i nettet kan oppdages i endesystemene slow-start med ulike rafinementer metningskontroll via tilbakesignalering fra endesystemer og nett krav til tjenestekvalitet og ulike måter nettet kan oppfylle disse 29.04.2019

Kapittel 6: formålet med transportlaget. sammenhengen mellom nett-tjenesten og transportlaget. hvem bestemmer hvilken transportprotokoll som skal brukes. tjenestetilbudet og socket grensesnittet forstå hva vi mener med en TSAP forstå betydningen av feltene i TCP-hodet en forbindelse er definert ved sine endepunkter, som hver beskrives av en triplett: Forklar hvorfor dette nødvendigjør bruk av "pseudo-hoder" både i UDP og TCP forstå hvordan applikasjonsprosessene refererer til en etablert forbindelse, og hvordan en innkommen pakke finner frem til rette UDP eller TCP forbindelse 29.04.2019

Kapittel 6 (forts.) forstå hvordan TCP kan stå som garantist for pålitelig kommunikasjon mellom applikasjonsprosesser. forstå hva vi legger i begrepet tre-veis håndtrykk forstå hva vi legger i begrepet initielt sekvensnummer forstå hvordan vindushåndtering og flytkontroll fungerer hvordan tilpasser TCP sin retransmisjonstid til ulike netverkssituasjoner forstå hvordan nedkoplingssekvensen foregår; uten tap av utestående data hva ligger i klient-tjener begrepet ? hva er UDP godt for? Når vil vi benytte UDP og ikke TCP? forstå prinsippene for "Fjernprosedyrekall" 29.04.2019

Kapittel 7: Generelt om AL Funksjonalitetet DNS Funksjonalitet Web Funksjonalitet E-post Multimedia: - kompresjonteknikker lyd, bilde, video - funksjonalitet voice over IP - funksjonalitet video on demand 29.04.2019