Forelesning Trond Gunnar Nordenstam

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skjønnlitterær fortelling
Advertisements

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
En innføring i spillet: Lag En Setning
ADVERB.
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Samhandling: Metonymi, metafor og aspekt
Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.
Stilistikk 4 En setning En ytring.
Kapittel 30 Fag og rutiner på skolen.
Kommaregel 2 Vi setter komma etter en leddsetning som står først i en helsetning.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Fra læreplanen i norsk:
Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, konjunksjonal, subjunksjonal.
Leddenes syntaktiske funksjoner
Morfologi.
Leddenes semantiske roller
Morfologi.
“Verb som lånord i russisk – hvorfor er noen av dem biaspektuelle, mens andre er imperfektive?” Laura A. Janda University of Tromsø
PRONOMEN.
Valencia.
Kursmøte 3 Kursmøte 3 Konjunksjoner.
Ett skritt foran 2 © Irène Johansson 1 På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale Kursmøte.
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
Aspektklynger Laura A. Janda, UNC-Chapel Hill
Bergen, juni Paradigmestruktur: En kognitiv analyse av suffiksskifte i russiske verb Tore Nesset Universitetet i Tromsø.
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
Setningsskjema For… helsetninger og leddsetninger
Partisipp I norsk.
Språktrekk i fagtekster LUT, Setningsstruktur  Enklere oppbygning  Ny informasjon presenteres til høyre i setningen  Presenteringer med ”Det..”
Syntaks 1 ALU1,
Morfologi – formlære - ord
Grunnleggende grammatikk- og språkkunnskap LUB
Morfologi Astrid Granly
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
Infinitiv: er den UBESTEMTE tiden. Vi kan sette Å foran verb som står i infinitiv. Å si Det var en vakker vårdag, at lærer`n sa til klassen: Å jobbe Nå.
Kapittel 24 Samtale om været. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene. 1. forsinket 2. fortsatt 3. rastløs 4. ingen 5. å huske 6. en helg 7. overrasket.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
Grammatikk. Ordklassane 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiv 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjonar 7.Konjunksjonar 8.Subjunksjonar 9.Interjeksjonar 10.Adverb.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
LE PASSÉ COMPOSÉ (Presens perfektum). Passé composé dannes av presens av verbet avoir og perfektum partisipp av hovedverbet. Passé composé dannes av presens.
Sammendrag. ak-i-staten/
EN OPPSUMERING Passiv. Grunner til å bruke passiv 1/ agens er ukjent 2/ agens er uinteressant 3/ agebs skal skjules 4/ tekststrategi: fokusering, poengtering.
Syntaks 2 ALU1, Leddstilling i norsk språk Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Grammatikk.
Kapittel 2- Tid og tall I dette kapittelet skal du lære
Verb Presens – forteller om noe som skjer nå eller noe som pleier å skje Preteritum – Forteller om noe som skjedde i fortid.
LEDDSETNINGER 23/10.
Norsk som fremmedspråk Side 131
Setninger 9/
SYNTAKS 6/11 17 SETNINGSSKJEMA.
Bli kjent med ordboka - en oversikt over innholdet
Forelesning i RUS februar 2006.
Genitiv (родительный падеж )
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
Norsk Grammatikk .
Forelesning i RUS1120, 3. februar 2006.
Komparasjon av adjektiv og adverb
Bevegelsesverb Forelesning i RUS mars 2006.
Inndeling av adjektiv Adjektivets syntaktiske funksjoner Adjektivets kortform Forelesning i RUS1120. Trond Gunnar Nordenstam
PARTISIPPER Forelesning i RUS Trond Gunnar Nordenstam
Forelesning i RUS februar 2006.
Relative pronomen Forelesning i RUS1110. Trond Gunnar Nordenstam
Substantivbøyningen Etternavn og substantiverte adjektiv
Upersonlige setninger
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Ord som beskriver En stor hatt Ei skummel rotte
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning 20.01.06 Trond Gunnar Nordenstam GERUNDIUM Forelesning 20.01.06 Trond Gunnar Nordenstam 15.01.2019

Generelt om gerundium Gerundium er verbets adverbielle form, mens partisipp er dets adjektiviske form. Gerundium svarer derfor som regel til (og kan erstatte) adverbielle bisetninger (= leddsetninger), mens partisipp svarer til (og kan erstatte) relative setninger. 15.01.2019

Generelt forts. Relativ leddsetning: Mannen som stod foran meg, er rektor ved universitetet. Adverbiell leddsetn: Mens han lå på sengen, leste han avisen. 15.01.2019

Generelt forts. Gerundier og partisipper har, til tross for ytre likhet i formen altså helt forskjellige funksjoner. Gerundiet beskriver en handling. Det kan ikke, som partisippet, beskrive et substantiv. Altså ikke: en spisende gutt 15.01.2019

Generelt forts. Gerundiet er ubøyelig. 15.01.2019

Generelt forts. Hvert aspektpar danner vanligvis to gerundier: PF og IPF gerundium. IPF ger. uttrykker som oftest en handling som foregår samtidig med det finitte verbs handling. PF ger. uttrykker stort sett handling som er avsluttet før det finitte verbs handling begynner. 15.01.2019

Generelt forts. Gerundiene er ikke knyttet til noen bestemt tid. Således kan det IPF gerundium, avhengig av den tid og form verbet i den ledsagende hovedsetning har, uttrykke så vel fremtid som nåtid og fortid. PF gerundium kan uttrykke fremtid og fortid (men selvfølgelig ikke nåtid). 15.01.2019

Generelt forts. Gerundiene har i seg selv ikke formelt uttrykk for modustilhørighet (til indikativ eller konjunktiv), men kan – avhengig av den form verbet i hovedsetningen har – være indikativiske (oftest) eller konjunktiviske. 15.01.2019

Generelt forts. Gerundiene kan erstatte visse typer bisetninger under bestemte betingelser. Ved omgjøring fra bisetning til gerundialkonstruksjon må for de aller fleste aktuelle typer bisetningers vedkommende konjunksjonen strykes. Subjektspronomenet må strykes. Strykes må også eventuell konjunktivpartikkel. 15.01.2019

Dannelse: IPF gerundium: Dannes kun av imperfektive verb. 15.01.2019

1. De fleste verb De aller fleste IPF ger. dannes av presensstammen med suffikset я: 3. person presens plur. ÷ ут/ют/ят (ат) + я (а der skrivereglene krever det) 15.01.2019

Eksempler читать - читают – чита - читая нести – несут – нес – неся говорить – говорят – говор – говоря слышать – слышат – слыш – слыша заниматься – занимаются – занимаясь 15.01.2019

Dannelse forts. Betoningen følger stor sett pres. 1. p. sing. 15.01.2019

Dannelse forts. Grunnen til at 1. pers. sing. ikke bør brukes for å finne stammen gerundiumssuffikset skal føyes til, er at konsonantendringen som ofte forekommer i 1.p.sing av 2. konjugasjonsverb uteblir i gerundiet. Eks: приносить – приношу – приносят – принося 15.01.2019

Viktige unntak vedr. betoning: молчать – мóлча глядеть – глядя лежать – лёжа стоять – стóя сидеть – сидя 15.01.2019

2. давать-gruppen давать-gruppen danner IPF ger. av infinitivstammen: давая, продавая, вставая, узнавая, оставаясь. 15.01.2019

3. быть IPF ger av быть er будучи. 15.01.2019

4. Noen verb danner ikke IPF ger. Verb som ikke har vokal i presensstammen: ждать (жд-), рвать ’plukke’ (рв-), тереть ’gni’ (тр-), пить (пь-), слать (шл-) m.fl. Verb som ender på –чь i infinitiv (dvs. stammen ender på г eller к): печь, жечь, беречь, мочь m.fl. 15.01.2019

Ikke ger. forts. –нуть-verb: сохнуть, мокнуть, гаснуть En del verb i 1. konjugasjon med konsonantendring (с:ш, з:ж, og delvis х:ш): писать, плясать, пахать, резать, мазать, вязать Enkelte verb som петь, бежать, ехать, гнить, звать, лезть 15.01.2019

Ikke ger. fors. Dannes ikke av смотреть og хотеть da disse nå er forbeholdt andre funksjoner: смотря что ’det kommer an på hva’, хотя ’selv om’. 15.01.2019

PF gerundium: dannelse Dannes kun av perfektive verb. 15.01.2019

Hovedregler: Utgangspunkt: Preteritum, hankjønn, entall. Betoning: oftest som i preteritum. 15.01.2019

1. Refleksive verb ÷ лся + вшись; De som ikke har л i preteritum: ÷ ся + шись заняться, занялся, занявшись стереться, стёрся, стёршись 15.01.2019

2. Verb med preteritum hankjønn uten л: Привлечь, привлёк, привлёкши. 15.01.2019

3. Verb med preteritum hankjønn på л (dvs. de fleste verb) Pret. hankj ÷ л + в. Прочитать, прочитал, прочитав Поговорить, поговорил, поговорив 15.01.2019

Unntak Noen verb danner likevel PF gerundium av futurumstammen (dvs. presensformen) på samme måte som IPF verb. Dette gjelder først og fremst prefigerte enretningsverb: Привести, приведут, приведя Прийти, придут, придя Принести, принесут, принеся Отвезти, отвезут, отвезя 15.01.2019

Bruk av gerundium Forutsetning for bruk av gerundium er at subjektet i hel- og leddsetning er det samme, dvs. gerundiets subjekt er identisk med det finitte verbs grammatiske subjekt. Subjektet uttrykkes ikke i leddsetningen. Mens Kari lå på sofaen, så Per på TV. Per lå på sofaen og så på TV. 15.01.2019

Bruk forts. Gerundium gjengis på norsk vanligvis med en hel leddsetning 15.01.2019

IPF gerundium IPF gerundium betyr en handling som skjer samtidig med det finitte verbs handling. IPF gerundium oversettes vanligvis med Idet… , mens … Мы беседовали, сидя за столом. Mens vi satt ved bordet, snakket vi sammen. 15.01.2019

Bruk Так думал он, идя домой. Slik tenkte han mens han gikk hjem. Nektet IPF gerundium oversettes som regel med ”uten å…” Не глядя на неё, Павел заговорил. Uten å se på henne begynte Pavel å snakke. 15.01.2019

Eks. Не ожидая ответа, он продолжал. Han fortsatte uten å vente på svar. 15.01.2019

PF gerundium PF gerundium uttrykker en handling som går forut for det finitte verbs handling. Oversettes vanligvis med ”etter å ha…” Прочитав книгу, я вернул её в библиотеку. Etter å ha lest boka, leverte jeg den tilbake til biblioteket. 15.01.2019

Eks. Вернувшись домой, я увидел на столе письмо. Etter å ha kommet hjem/da jeg kom hjem, fikk jeg øye på et brev på bordet. 15.01.2019

Eks. Nektet PF gerundium gjengis vanligvis med ”uten å ha …” Не закончив работу, он уехал в отпуск. Han dro på ferie uten å ha avsluttet arbeidet. 15.01.2019

Aspektvalg ved erstatning av ledd-setning med gerundialkonstruksjon: Dersom verbet i leddsetningen står i imperfektiv aspekt, velges imperfektivt gerundium. Hvilken tid leddsetningens verb opptrer i er uten betydning for dette spørsmål. Uten betydning for samme spørsmål er også hvilken tid og hvilket aspekt helsetningens verb står i. 15.01.2019

Eks. Когда он прошёл мимо стадиона, он увидел … Пройдя мимо стадиона, он увидел … 15.01.2019

Eks. Когда он будет проходить мимо стадиона, он увидит … Проходя мимо стадиона, он увидит … 15.01.2019

Flere eksempler: Tidsbisetninger Идя по лестнице, он упал. Когда он шёл по лестнице, он упал. Уезжая вчера, Иванов подумал … Когда Иванов уезжал вчера, он подумал … 15.01.2019

Eks. Когда она прочитала книгу, она уехала на вокзал. Прочитав книгу, она уехала на вокзал. 15.01.2019

Årsaksbisetning: Желая скорее уехать, он торопится закончить работу. Так как он хочет скорее уехать, он торопится закончить работу. Fordi han ønsker å reise så snart som mulig, skynder han seg å få arbeidet ferdig. 15.01.2019

Betingelsessetning: Занимаясь гимнастикой, можешь укрепить здоровье. Если занимаешься гимнастикой, можешь укрепить здоровье. Hvis man driver med gymnastikk, får man styrket helsen. 15.01.2019

Mulige eksamensoppgaver 1) Dann gerundium av følgende verb.. 2) Gjør rede for dannelse av gerundium. 3) Gjør rede for bruk av gerundium. 4) Gjør om følgende setninger til setninger med gerundiumkonstruksjon. 5) Gjør om følgende gerundiumsetninger til setninger uten gerundium. 15.01.2019