Balansen og resultatregnskapet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kræsjkurs i BE101E Tirsdag 4/12-07 Jada, du vet det.
Advertisements

Standard kontoplan 4102 – hovedinndeling
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
Finansregnskap Torsdag
– 1.1 Nøkkeltallanalyse-light Innkjøp /Juridisk Y. Ayse B. Nordal.
Årsregnskap Varige driftsmidler Nedskrivning og reversering
STRØMNINGSANALYSER/ KONTANTSTRØMANALYSER
Innføring i årsregnskap Regulering av årsregnskapet
REGNSKAPSAVSLUTNING OG REGNSKAPSANALYSE
Kapittel 2: Investeringsanalyse
FORARBEIDER NOU 1995:30 OT.PRP.42 ( ) INNST. O. 61 ( )
Regnskap.
REGNSKAPSAVSLUTNING OG REGNSKAPSANALYSE
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
Kapittel 2 Grunnbegreper
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
Presentasjon regnskap pr. Q SpareBank 1 Gudbrandsdal Kapitalmarkedsdag, Oslo 19. august 2014.
Presentasjon regnskap Q1-14 Styremøte Vinstra 25. april 2014.
o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 6 Kalkyler med skatt.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Regnskapsanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette.
Regnskapskurs for ungdomsbedrifter. Introduksjon Hvorfor føre regnskap: Orden og oversikt Hvordan føre regnskap: Regnskapets oppbygning Bokføring Hvordan.
Figur 1-1 Regnskap, et eksempel Figur 1-2 Rapportering av økonomisk informasjon.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Budsjettering © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
1 Regnskap Nordea Bank Norge ASA 3. kvartal Nordea Bank Norge Finansuroen har hatt begrenset effekt for resultatregnskapet så langt i år Totale inntekter.
Nordea i Norge Q Gunn Wærsted Nordea Bank Norge i 1. kvartal 2008 Totale inntekter økt med 9 % til NOK millioner (1 914 mill sammenlignet.
©AASBØ Innføring i regnskap Regnskap –er et redskap for registrering systematisering rapportering Regnskapsplikten –er spesifisert i regnskapslovens §1-2.
Oppg 1 – skattekonsekvenser 2013 ■Utbyttet ■Skjerming – tilordnes eier pr – dvs kun på 50 aksjer ■Dvs full skatt på 50x20 = 1000 ■Aksjer i behold.
Forenkling med komplikasjoner Revisjonsplikt, unntak og “”tilhørende “ regler 20. mars 2013 Elisabet Ekberg.
Presentasjon 1. halvår Hovedtrekk - driftsresultater n n Dobling av driftsresultat i norsk virksomhet fra MNOK 13,1 til MNOK 27,7 n n Driftsresultat.
Repant ASA | Kobbervikdalen 75 | 3036 Drammen | Norway | Phone: –
Grunnleggende økonomi v/Raimo Hansen Ass.rektor v/Tyrifjord videregående skole Oktober 2016 Copyright.
S U N N H O R D L A N D K R A F T L A G Resultatrekneskap Salg energi Overføringsinntekter Andre.
Årsmøte 2007 Voss Veksel- og Landmandsbank ASA 26. mars 2008.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Vurdering og behandling av noen poster i årsregnskapet ©
Standard kontoplan 4102 – hovedinndeling Balansen Eiendeler Egenkapital og gjeld Kontokode klasse 1 Kontokode klasse 2 Resultatregnskap KostnaderInntekter.
Regnskap og regnskapsrutiner
Kapittel 2 Regnskapet Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne følgende læreplanmål: Føre regnskap, fakturere og beregne lønnskostnader * Avslutte.
2012 Q2.
Forslag til ny IFRS-tilpasset årsregnskapsforskrift Informasjonsmøte i Statistisk sentralbyrå 2017 Gunnar Almklov.
FORARBEIDER NOU 1995:30 OT.PRP.42 ( ) INNST. O. 61 ( )
Årsmøte 2006 Voss Veksel- og Landmandsbank ASA 23. mars 2007
Lønnsomhetsvurderinger
Årsregnskap og utbytte 2005
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Verktøykassen.
Læringsmål beregne sentrale poster i et lønnsbilag
Verktøykassen.
Kapittel 8 Budsjettering
Kontantstrømanalyse Viser bedriftens inn- og utbetalinger mellom to oppstillingstidspunkter for balansen Gir regnskapsbrukerne et dynamisk bilde av likviditetsendringene.
Mal kontoplan for pensjonskasser
Kapittel 10: Investeringer og skatt
Skattlegging av aksjeselskaper og utsatt skatt-modellen
Universitetslektor Lars Baklund
Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:
Likviditetsanalyser Omhandler bedriftens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall og vurderinger av evt. tiltak som kan igangsettes.
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Før 1976/77 Skatteregler var også regnskapsregler
Torunn Drage Roti INEC Økonomi, finans og regnskap Analyse av regnskapet Foreleser: Torunn Drage Roti Universitetslektor.
Investering og finansiering INEC 1800
Introduksjon til regnskap!
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Hans R. Schwencke Oversikt Regnskapsrettens innhold og formål
REGNSKAP OG BUDSJETT Generalforsamling 25/3-19
Finansregnskap Regnskapsføring av skatt (22 %) (student)
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Balansen og resultatregnskapet Kongruensprinsippet er sentralt når vi drøfter balansen og resultatregnskapet Går ut på at alle endringer i egenkapitalen – med unntak av kapitalinnskudd og uttak – forklares av periodens resultat som det fremkommer i resultatregnskapet Kapittel 2

Kongruensprinsippet illustrert Resultatregnskap 0101. – 31.12 Balanse per 31.12. Kostnader Inntekter Egenkapital UB EK Anleggsmidler Opptjent EK Langsiktig gjeld Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Tilbakeholdt overskudd Kapittel 2

Oppstillingsplan – balansen Regnskapsloven § 6-2 Eiendeler A Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler B Omløpsmidler I Varer II Fordringer III Investeringer IV Bankinnskudd, kontanter o.l. Kapittel 2

Oppstillingsplan – balansen, forts. Egenkapital og gjeld C Egenkapital I Innskutt egenkapital II Opptjent egenkapital D Gjeld I Avsetning for forpliktelser II Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Kapittel 2

Klassifisering av eiendeler RL § 5-1 Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Kapittel 2

Vurdering av anleggsmidler RL § 5-3 Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Kapittel 2

Anskaffelseskost, RL § 5-4 Kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter Kjøpsutgifter er typiske transport- og spedisjonsutgifter Andre utgifter som inngår i anskaffelseskost kan være monteringsutgifter og andre utgifter knyttet til det å få et anleggsmiddel driftsklart Kapittel 2

Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling (FoU) Utgifter til egen forskning kan utgiftsføres Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter Kan representerer betydelige fremtidige verdier Utsatt skattefordel Vil av ulike årsaker gi fremtidige skattefradrag Goodwill Er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten Representerer en fremtidig meravkastning på de bokførte verdiene. Opparbeidet over tid. Kapittel 2

Varige driftsmidler I RL §6-2 gruppert som Tomter, bygninger, annen fast eiendom Maskiner og anlegg Skip, rigger, fly og lignende Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Kapittel 2

Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i annet foretak i samme konsern Lån til foretak i samme konsern Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Kapittel 2

Vurdering av omløpsmidler RL § 5-2 Omløpsmidlene skal som hovedregel vurderes etter laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi Men unntak knyttet til kortsiktige investeringer (finansielle omløpsmidler) hvor virkelig verdi skal benyttes Kapittel 2

Hva inngår i varebegrepet Beholdninger av innkjøpte varer for videresalg Råvarebeholdning og beholdning av innkjøpte halvfabrikata Beholdning av ferdigproduserte varer og varer som er under tilvirkning (Varer i arbeid) Varer med svært lang tilvirkningstid slik at det er umulig å fastsette verdien ved et eventuelt fremtidig salg Kapittel 2

Ukurante varer Ulike årsaker til ukurans er: smaksendringer blant kundene gjør at man ikke lenger får solgt til ”full pris” motesvingninger den teknologiske utviklingen gjør at varene mister verdi matvarer som har begrenset lagringstid en vare kan ha fått fysiske skader ved for eksempel intern transport av varen beholdningene er for store, og man må senke prisene for å få redusert lageret Kapittel 2

Tilordning av anskaffelseskost RL § 5-5 Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO - metoden (først inn, først ut), eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig Kapittel 2

Fordringer Tre inndelinger: Kundefordringer Andre fordringer Oppstår når bedriften selger på kreditt Andre fordringer Kan være forskuddsbetalinger, lån til ansatte, tilgodehavender av skatt og merverdiavgift Krav på innbetaling av selskapskapital Det har vært foretatt en aksjekapitalutvidelse (emisjon), men pengene er ikke innbetalt ennå Kapittel 2

Verdsetting av fordringer Alle fordringene som er knyttet til varekretsløpet defineres som omløpsmidler Fordringene skal med ett unntak vurderes etter laveste verdis prinsipp. Pålydende er utgangspunktet for verdsettingen av fordringer. Unntaket er fordringer i utenlandsk valuta, som skal verdsettes etter kursen ved regnskapsårets slutt (RL § 5-9) Urealiserte tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet - RL § 4-1) Kapittel 2

Investeringer med kort tidshorisont (finansielle omløpsmidler) Aksjer og andeler i foretak i samme konsern Markedsbaserte aksjer Markedsbaserte obligasjoner Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Andre finansielle instrumenter Kapittel 2

Verdsetting av finansielle omløpsmidler I utgangspunktet gjelder laveste verdis prinsipp, men RL § 5-8 gir oss følgende unntak: Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de er klassifisert som omløpsmiddel, inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og har god eierspredning og likviditet. Kapittel 2

Bankinnskudd, kontanter og lignende Disse omløpsmidlene rapporteres som en sum Inneholder kontanter, bankinnskudd og bundet innskudd til betaling av skattetrekk ”og lignende” inneholder de såkalte ”kontantekvivalentene” Eiendeler som er så likvide at de omgående kan gjøres om til kontanter uten kurstap Kapittel 2

Egenkapitalen (EK) Balanseligningen: Eiendeler = EK + gjeld dvs. EK = Eiendeler – gjeld Verdien av egenkapitalen er avhengig av det skjønnet som blir brukt, når verdien på eiendelene fastsettes Kapittel 2

Egenkapital I. Innskutt egenkapital Selskapskapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital II. Opptjent egenkapital Fond Annen egenkapital Kapittel 2

Gjeld Tre hovedgrupper: I Avsetning for forpliktelse II Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Kapittel 2

Hva er kortsiktig og hva er langsiktig gjeld? Skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld går i de fleste tilfellene ved ett år: Det vil si at gjeld som skal betales senere enn 12 måneder fra regnskapsavslutningen og ikke er knyttet opp mot bedriftens varekretsløp, skal grupperes som langsiktig gjeld. All gjeld som er knyttet opp til bedriftens varekretsløp, skal grupperes som kortsiktig gjeld selv om forfall er mer enn 12 måneder fra regnskapsavslutningen. Kapittel 2

Langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelse Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Utsatt skatteforpliktelse Andre avsetninger Annen langsiktig gjeld Gjeldsbrev (herunder pantelån og byggelån) Obligasjonslån Konvertible lån Finansiell leasing Langsiktige lån til selskap i samme konsern Ansvarlig lånekapital Kapittel 2

Kortsiktig gjeld RL §6-2 tar med Konvertible lån Sertifikatlån Gjeld til kredittinstitusjoner Herunder kassekreditt (driftskreditt) Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Skattetrekk, arbeidsgiveravgift., mva, andre offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Avsatt utbytte, forskuddsbetalinger fra kunder, uopptjente inntekter, påløpte rente, påløpt ferielønn, avsetninger til forpliktelser Kapittel 2

Oppstillingsplan – resultatregnskapet Regnskapsloven § 6-1 Hovedpostene: Driftsinntekter - Sum driftskostnader = Driftsresultat - Sum finansposter = Ordinært resultat før skattekostnad - Skattekostnad på ordinært resultat = Ordinært resultat - Ekstraordinære poster - Skattekostnad på ekstraordinære poster = Årsresultat Kapittel 2

Driftsinntekter Salgsinntekt + Annen driftsinntekt = Sum driftsinntekter Driftsinntektene er de inntektene som ikke er finansinntekter eller ekstraordinære inntekter. Dette innebærer at de fleste inntektene blir definert som driftsinntekter Kapittel 2

Driftskostnader Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Kapittel 2

Driftsresultatet Driftsresultatet viser hva virksomheten tjener på sin ordinære drift uavhengig av hvordan bedriften er finansiert Dette resultatnivået er vesentlig, siden det er resultatet av den ordinære driften over tid som skal forrente de lån og den egenkapital bedriften har Hvis driftsresultatet i en periode er negativt, er det et kraftig faresignal for virksomhetens fremtid. Driftsinntektene er mao. ikke store nok til å dekke de løpende driftskostnadene Kapittel 2

Finanspostene Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap Inntekt på andre investeringer Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen finansinntekt Inneholder postene renteinntekter og valutagevinst (agio) Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Nedskrivning av finansielle eiendeler Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen finanskostnad Inneholder postene rentekostnader og valutatap (disagio) Kapittel 2

Ordinært resultat før og etter skattekostnad 19. Ordinært resultat før skattekostnad er driftsresultatet juster med virkningen av netto finansposter Dette er bedriftens viktigste resultat sett fra eiernes synspunkt, da det viser hva som er bedriftens resultat av den ordinære virksomheten Etter at 20. skattekostnad på ordinært resultat er trukket fra, får vi 21. Ordinært resultat Resultatnivået Ordinært resultat benyttes også til analyseformål, men skattekostnaden påvirkes av mange ulike forhold, og i en regnskapsanalyse tillegges ikke resultatnivået særlig vekt. Kapittel 2

Ekstraordinære poster Omfatter både inntekter og kostnader Svært strenge krav til hva som evt. kan føres som ekstraordinært: Må oppfylle følgende tre krav: Uvanlig, uregelmessig og vesentlig Skattekostnad på ekstraordinære poster Skatt på ekstraordinære poster vises for seg Kapittel 2

Ekstraordinære poster forts. Ekstraordinære poster omfatter både inntekter og kostnader. Det stilles helt spesielle krav til poster som skal føres som ekstraordinære. Postene skal være uvanlige, uregelmessige og vesentlige. Alle tre kravene må være oppfylt. Disse kravene er så strenge at ekstraordinære poster forekommer svært sjeldent i praksis. Kapittel 2

Årsresultatet og disponeringer Når det ordinære resultatet etter skatt justeres for evt. ekstraordinære poster og tilhørende skatt, fremkommer virksomhetens årsresultat Årsberetningen (RL §§ 3-3 og 3-3a) skal inneholde forslag til anvendelse av årsresultatet (overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet) Kapittel 2

Utbytte Reglene for utbytte finner vi aksjelovens § 8-1 Utdeling av utbytte er ikke avhengig av at bedriften har gått med overskudd det enkelte år, men må tilfredsstille følgende hovedkrav: Som utbytte kan bare deles ut årsresultatet etter fradrag for Udekket underskudd Balanseført FoU, goodwill og netto utsatt skattefordel Den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår at minstekravene til egenkapitalens størrelse er oppfylt, dvs. at egenkapitalen utgjør minst 10 % av balansens størrelse Kapittel 2