Norsk Grammatikk 

Noen ordklasser • Verb – handling, aksjon • Substantiv – hvem eller hva i setningen • Adjektiv – beskrivelser, karakteristikker • Adverb – tid, sted • Pronomen – personlige, eiendom • Preposisjoner – står til substantiv

Substantiv ENTALL FLERTALL Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt Maskulinum En avdeling avdelingen avdelinger avdelingene Femininum Ei/en natt natta/natten netter nettene Nøytrum Et barn Et sykehus Et semester Barnet Sykehuset Semesteret/ semestret Barn Sykehus Semester/ semestre Barna/ Barnene Sykehusene Semestrene

Bokmål Nynorska Singular Plural Genus Obestämd Bestämd Mask. En båt båten båter båtene Fem. Ei/en sol sola/solen soler solene Neut. Et hus huset hus husene/husa Bokmål Singular Plural Genus Obestämd Bestämd Mask. Ein båt båten båtar båtane Fem. Ei sol sola soler solene Neut. Eit hus huset hus husa Nynorska

Genetiv Genitiv bruker vi for å uttrykk eieforhold: pasientens sykehistorie Livs kollega Annes leilighet I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjoner for å uttrykke eieforholdet: sykehistorien til pasienten kollegaen til Liv leiligheten til Anne

Sterke Verb Sterke - uregelmessige - verb har ikke endelse i preteritum. Mange av dem forandrer vokal. Noen frekvente sterke verb å være er var vært å bli blir ble blitt å ta tar tok tatt å få får fikk fått å komme kommer kom kommet å skrive skriver skrev skrevet å finne finner fant funnet å hjelpe hjelper hjalp hjulpet å være er var vært å bli blir ble blitt å ta tar tokxxx tatt å få får fikk fått å komme kommer kom kommet å skrive skriver skrev skrevet å finne finner fant funnet å hjelpe hjelper hjalp hjulpet Modalverb å burde bør burde burdet å kunne kan kunne kunnet å måtte må måtte måttet å skulle skal skulle skullet å ville vil ville villet

Framtid i norsk Futurum Futurum dannes ved hjelp av hjelpeverbet skulle eller ville i presens + hovedverbet i infinitiv. Skal bruker vi om noe skal skje i følge en plan. Anne skal bo i Trondheim et halvt år. Hun skal studere ved det medisinske fakultetet. Vi bruker hjelpeverbet ville for å uttrykke at noe antagelig / kanskje / muligens vil skje eller forekomme.  Vi kan bruke presens om framtid for å uttrykke det samme. Operasjonen vil sikkert gå bra. Pasienten vil bli bedre når han begynner å ta medisinene. Presens Vi kan også bruke presens for å uttrykke framtid: Operasjonen går sikkert bra. Pasienten blir bedre når han begynner å ta medisinene. Uttrykk med kommer til å: Operasjonen kommer sikkert til å gå bra. Pasienten kommer til å bli bedre når han begynner å ta medisinene.

Passiv S-passiv Passiv med bli og være Infinitiv å undersøkes Presens Futurum skal undersøkes med bli med være Infinitiv å bli undersøkt å være undersøkt Presens blir undersøkt er undersøkt Preteritum ble undersøkt var undersøkt Perfektum har blitt undersøkt har vært undersøkt / er blitt undersøkt / er undersøkt Pluskvamperfektum hadde blitt undersøkt hadde vært undersøkt / var blitt undersøkt / var undersøkt Futurum skal bli undersøkt skal være undersøkt

Bokmål Nynorska Nominativ Ackusativ Svenska eg meg jag, mig du deg du, dig han han/honom han, honom eller den (mask.) ho ho/henne hon, henne eller den (fem.) det det (neutrum) me/vi oss vi, oss de dykk ni, er (plural) dei de, dem Nominativ Ackusativ Svenska jeg meg jag, mig du deg du, dig han ham/han han, honom hun henne hon, henne den den (mask. och fem.) det det (neutrum) vi oss vi, oss dere ni, er (plural) de dem de, dem

Ubøyelige possessiver maskulinum femininum nøytrum flertall Entall 1. person leiligheten min hytta mi barnet mitt medisinene mine 2. person din di barnet ditt medisinene dine 3. person sin si barnet sitt medisinene sine Flertall leiligheten vår hytta vår barnet vårt medisinene våre leiligheten sin hytta si Entall 3. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene hans leiligheten / hytta / barnet / medisinene hennes Flertall 2. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene deres Ubøyelige possessiver

Spørreord Vi bruker hva når vi spør om handlinger, ting og abstrakter: Hva arbeider du med? Hva heter du? Vi bruker hvorfor når vi spør om årsaken / grunnen til noe: Hvorfor kom du? (Hva var årsaken til at du kom?) Vi bruker hvordan når vi spør om måte: Hvordan opplevde du det? (På hvilken måte opplevde du det?) Vi bruker hvor når vi spør om sted: Hvor bor du? Vi bruker hvor + adjektiv når vi spør om størrelse, mengde og grad: Hvor gammel er du? Vi bruker når når vi spør om tid: Når ble pasienten innlagt? Vi bruker hvilken + et substantiv når vi spør om ett av flere alternativer: Hvilket universitet studerer hun ved?

Setningsstruktur I helsetning skal verbalet alltid på den andre plassen i setningen: Han kom til sykehuset i natt. I natt kom han til sykehuset. Nektingsordet ikke skal følge rett etter verbalet: Det var ikke kreft. Når vi bruker sammensatt tid av verbet, skal nektingsordet mellom de to verbformene. Han hadde ikke hatt kreft. Leddsetninger har denne strukturen: Legen fortalte at Hansen kom til sykehuset i natt. I leddsetninger skal nektingsordet foran verbalet: Han ble lettet fordi han ikke hadde kreft.

Setninger At-setninger Han frykter at det er kreft. Om-setninger Sykepleieren spør om Anne vil ha en kopp kaffe i pauserommet. Som-setninger Han er en 50 år gammel mann som kom med ambulansen til sykehuset. Årsakssetninger Han kan bruke nikotintyggegummi for da er det lettere å slutte. Han kom med ambulanse til sykehuset fordi han hadde sterke smerter. Fordi han hadde sterke smerter, kom han med ambulanse til sykehuset.