Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?

Skjer`a? Språkterminatoren Mål: Beskrive ulike perioder i norsk språkhistorie, Gi eksempler på at språket i Norge har blitt påvirket av historiske hendelser i eldre og nyere tid, Forklare hvordan vi fikk to likestilte norske målformer i Norge.

Norsk språkhistorie fra urnordisk i år 200 e. Kr. til norsk i 2017 Det første kartet som omfatter bare Norge, er tegnet av nederlenderen Johannes Blaeu. Kartet ble gitt ut i 1662. Varianter av navnet Norge hadde vært brukt i flere århundre før dette.

Hvor kommer språket vårt fra? Mange av språkene i Europa stammer fra et felles urspråk, nemlig fra indo-europeisk. Norsk har røtter i språk som persisk, urdu, hindi, kurdisk, og albansk. De menneskene som slo seg ned nord i Europa utviklet det germanske språket. I dag sier vi at norsk hører til de nordiske språkene. Språkfamilie: Norsk språk hører til den indo-europeiske språkfamilien. (Kilde: Torp/ Vikør; «Hoveddrag i norsk språkhistorie «og læreboka «Kontekst Basisbok 8-10»; Gyldendal)

Den indoeuropeiske språkfamilien Færøysk Islandsk Norsk Nordisk Gotisk (utdødd språk) Dansk Svensk Germansk Den indoeuropeiske språkfamilien Nedertysk Høytysk Latvisk Nederlandsk Vest-germansk Baltisk Litauisk Frisisk Engelsk Vendisk Irsk Høyskotsk Walisisk Keltisk Polsk Tsjekkisk Russisk Bretonsk Slavisk Italiensk Rumensk Slovensk Serbokroatisk Bulgarsk Fransk Romansk Armensk Provençalsk Spansk Portugisisk Sigøynerspråk Sanskrit Albansk Indisk Ny-indiske språk Indoiransk Gresk Persisk Iransk Andre iranske språk Kurdisk Kilde: Kontekst 8-10; Gyldendal.

Urnordisk fra ca. år 200-750 Norsk språkhistorie starter med urnordisk – opphavet til moderne norsk. Ingen vet hvordan folk snakket og uttalte ord for 1800 år siden. Vi har likevel en mulighet til å vite noe. Det finnes runeinnskrifter i stein som forteller om dette gamle språket. Det finnes ca. 200 runeinnskrifter fra denne tida i Norden. Runer var et felles skriftspråk i Norden. (Norden = Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Færøyene)

Norrønt fra år 750 til 1350 Det urnordiske språket utviklet seg så til det vi kaller norrønt språk. (fra ca. 750) Norrønt språk var brukt over et stort område: I alle de nordiske landene, på Grønland og i deler av Irland og Skottland. Fra ca. år 1000 ble det latinske alfabetet kjent i Norden pga innføring av kristendommen. Vi fikk og ord fra utlandet i forbindelse med den nye religionen og den kontakten vikingferdene skapte… Norrøn tid tok slutt rundt 1350.

Mellomnorsk tid 1350- 1550 Fra tida etter 1350 var det vanskelige tider i Norden. Det var nedgangstider etter Svartedauden (1349). Norge blir dominert av nabolanda Sverige og Danmark. Norsk skriftspråk blir påvirket av dette. Vi får inn nye ord, låneord. Det talte språket…. På 1500 tallet hadde språket (det talte språket) utviklet seg i retning av det vi kaller «moderne norsk». (Kilde: Torp/ Vikør; Hoveddrag i norsk språkhistorie)

Dansketid 1550 til 1814 Norge får egen Grunnlov i 1814. Dansk var skriftspråket på denne tida. Men: Folk rundt i landet snakket likevel dialekter. Fra ca. 1830 kom det en debatt i Norge om at vi burde ha et eget skriftspråk. TO MENINGER OM SKRIFTSSPRÅKET Noen ville beholde dansk skrivemåte. Noen ville gjøre skrivemåten mer norsk. Læreren Knud Knudsen (1812-1895) ville gjøre skrivemåten mer norsk. Det norske talemålet (dialektene) er i store trekk det samme som på 1600- tallet. (Kilde: Torp/ Vikør; Hoveddrag i norsk språkhistorie).

Det norske talemålet Ivar Aasen (1813-1896) var en mann ville at Norge skulle ha et eget skriftspråk, ikke «dansknorsk». Dette er en tredje mening i språkdebatten. Han samlet inn ord og uttrykk fra dialektene folk snakket, dette språket blei senere nynorsk. Så: I 1885 bestemte Stortinget at Norge skulle ha to offisielle skriftspråk: Riksmål (senere bokmål) og landsmål (senere nynorsk).

I dag I Norge har vi to språk i dag- dette er norsk og samisk Men vi har vi tre offisielle skriftspråk i Norge: Dett er bokmål, nynorsk og samisk Skriftspråkene bokmål og nynorsk er to varianter av norsk I dag er også språket i forandring Vi får mange låneord inn i språket, spesielt fra engelsk. Hva med Internett og sms-språket? Finnes det annen påvirkning på språket?

Oppgaver I dag er det særlig engelsk som påvirker ordforrådet i norsk. Kan du nevne noen eksempler på det? Hvorfor er norsk og engelsk mer like hverandre enn norsk og finsk? Fordi flest mulig skal føle skriftspråket som sitt, er det store valgmuligheter når det gjelder rettskrivingsformer på norsk. Slå opp ti substantiv og finn ut hvor mange måter du kan skrive dem på. Sett dere sammen to og to. En av dere er Ivar Aasen og skal forklare hvordan han ville lage et norsk skriftspråk. Den andre er Knud Knudsen og skal forklare hvordan han ville lage et norsk skriftspråk. Finnes det ord og/eller bøyingsformer i din dialekt som du ikke kan bruke i skrift?