Dynamikk og homogenitet JUS 2111, EØS-rett – Våren 2017 EØS-rett Dynamikk og homogenitet alla.pozdnakova@jus.uio.no http://www.jus.uio.no/europarett

EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd Gjennomføring og gjennomslag av EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter

Homogenitet - like regler i hele EØS – ordlyd utfordringer – formål Sikre like spilleregler i hele EØS Søke mot tolkningsløsningen som sikrer fri bevegelighet på en best mulig måte (sterkt formålsorientert tolkningsstil) Avvik pga forskjeller mellom EU og EØS (saklig virkeområde er noe ulikt) Homogenitet som dynamisk begrep

EØS art. 6 (EU rettspraksis før undertegnelse er del av EØS-avtalen) EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis EØS art. 6 (EU rettspraksis før undertegnelse er del av EØS-avtalen) ODA art. 3 (‘tilbørlig hensyn’ til fremtidig EU-praksis) Høyesterett EFTA-domstolens rådgivende uttalelse ikke bindende men skal tillegges vesentlig/stor vekt Plikt til å ta selvstendig stilling til hvordan EØS-retten skal forstås og anvendes Holship saken HR-2016-2554-P

Hva krever EØS-retten - Dynamikkproblemet – løsninger Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU Endringer som skyldes politiske vedtak (nye sekundære regler, traktatendringer)

art 6 EØS … bestemmelsene som er i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler (i EU-traktatene) ODA art 3.2: ESA og EFTA-domstolen skal .. ta tilbørlig hensyn til fremtidig EU-domstolens rettspraksis og som berører fortolkningen av EØS-avtalen eller EU-traktatene så langt de i sitt materielle innhold er identiske med bestemmelsene i EØS-avtalen

Sprik EFTA-domstol og EU-domstol Finanger, Rt. 2000 s. 1811 – Ferreira (EU-domstol) Sml. 2000 s. I-6711 – Helgadottir, E-7/00 Homogenitet i resultat der rettskildegrunnlaget er forskjellige? Postdoc E-1/02 Jæger E-3/97 E-28/15 Jabbi EFTA-domstolen i E-9 og E-10/07, L’Oreal – det kreves tungtveiende grunner for ikke å følge EU-domstolen

Dynamikk og homogenitet - endringer i EØS-avtalen Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg - muliggjør stadige endringer av avtalen Oppstrøms påvirkning: Norges deltakelse ved forberedelse av EU-lovgiving, EØS-avtalen art 99-101

2. Gjennomføring og gjennomslag av EØS-retten i norsk rett … Folkerettslige avtaler generelt Monistisk / dualistisk tilnærming EU-rettens overnasjonale karakter EU-rettens direkte virking i nasjonale rettssystemer (unntatt direktiver) Umiddelbart anvendelige forordninger EU-rettens forrang fremfor nasjonal rett Avklart av EU-domstolen

2. EØS-retten i norsk rett … Hva er EØS-rettens krav? (Det dualistiske prinsippet som utgangspunkt i norsk rett) Sak E-4/01, Karlsson – ikke krav om «direkte virkning» Gjennomføring er nødvendig, jf art 7 EØS «skal være eller gjøres til del av intern rettsorden»

2. EØS-retten i norsk rett … EØS-loven § 1 – hoveddelen gjelder som lov EØS art. 7 – vedtatte EØS-rettsakter «skal være bindende for avtalepartene og skal være eller gjøres til del av deres interne rettsorden som følger:» Forordninger – gjennomføres uendret (inkorporasjon) F eks EØS-arbeidstakarlov Direktiver Konstatere rettsharmoni Ved transformasjon - norsk lov eller forskrift tilpasses

2. EØS-retten i norsk rett … Ekvivalensprinsippet krever at gjennomførte EØS-regler sikres minst samme vern som nasjonal rett gir tilsvarende nasjonale regler Effektivitetsprinsippet krever at sanksjoner skal være adekvate, proporsjonale og avskrekkende Lojalitetsplikten, EØS art 3 E-2/10 Kolbeinsson: effektive, ekvivalente og proporsjonale sanksjoner for brudd på EØS-regler

EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? (dynamikk-utfordringer) Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter mellom EØS-rett og norsk rett

3. Konflikttilfellene … Sondre mellom situasjonene – gjennomførte eller ikke-gjennomførte EØS-regler EØS-loven § 2 (jf. Protokoll 35) Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.

Sak E-1/07, Straffesak mot A – plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever Presumsjonsprinsippet: Rt. 2000 s. 1811, Finanger I

3. Konflikttilfellene … Ikke-gjennomførte EØS-regler (eller ikke gjennomførte på en korrekt måte) Presumpsjonsprinsippet = tolkning i overensstemmelse med folkerettslige forpliktelser? Finanger I – saken (Rt.2000 s.1811): EØS-konform fortolkning som tilsvarer presumpsjonsprinsippet «Ordlyden i bilansvarsloven §7 tredje ledd bokstav b setter etter min mening en grense for anvendelsen av presumpsjonsprinsippet (anvendelse av anerkjente tolkningsprinsipper i norsk rett)» Behov for beskyttelse av borgerne mot inngrep fra offentlige (ikke tilfelle her)

Oppsummering Homogenitetsmålsetting er sentral: ensartet EØS (flere innfallsvinkler) – utfordringer pga dynamikken i EØS EØS bestemmelser skal gjennomføres i norsk rett for å bli en del av intern rettsorden; Gjennomførte EØS-regler skal gis forrang Presumpsjonsprinsippet tilsier at norsk lov skal tolkes i samsvar med EØS-rettslige forpliktelser (så langt som mulig etter nasjonale tolkningsregler) – unngå motstrid med ikke-gjennomførte EØS-regler

De fire friheter - oversikt JUS 2111, EØS-rett – Våren 2017 De fire friheter - oversikt Prof. Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

God forståelse av: Reglene om fritt varebytte, fri bevegelighet for arbeidskraft og etableringsrett Kjennskap til Reglene om fri bevegelighet av tjenester Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene

Fri bevegelighet EU EØS TEUV, Tredje del EØS - avtalen Avdeling II Det frie varebytte Avdeling III Landbruk og fiskeri Avdeling IV Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital Direktiver, forordninger (TEUV, Annen del) Likebehandling og unionborgerskap EØS - avtalen Del II Det frie varebytte Del III Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital +Protokoller; Vedlegg

Hovedtrekk ved de fire frihetene Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet (EØS Art. 4 jf art 18 TEUV) Kravet om EØS-tilknyting (statisk og dynamisk, dvs.et grenseoverskridende element) Forbud mot hindringer i bevegeligheten Hva rammes: hva er en «restriksjon» - hva er en hindring for fri bevegelighet? Hvem er pliktsubjektet? Offentlige og/eller private? Unntak fra forbudene mot hindringer i bevegelighet (legitimt formål og forholdsmessighet) Skrevne unntak Uskrevne unntak (allmenne tvingende hensyn)

Regellikhetens grenser (diskutert i rettspraksis) E-2/97, Mag Instrument. Ikke tollunion (som i EU) – konsekvenser for tolkning av direktiv. (Obs. L’Oreal E-9 og 10/07) Smlk C-355/96, Silhouette Sak E-1/02 ESA mot Norge (Postdoc saken) Pedicel, Rt-2009-839 (E-4/04) Vinreklame Saklig virkeområdet til EØS-avtalen (art 8.3) Forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml. 2001 s. I-1765 ESAs avgjørelse om klage - snøkrabber (2017)

Betydning av sekundærlovgivning De generelle reglene om fri bevegelighet tillater i stor grad restriksjoner på samhandelen Løsninger: Påby alle land til å innføre regler med samme innhold (harmonisering) Totalharmonisering, eller Minimumsharmonisering Alternativt: gjensidig godkjenning/anerkjennelse Ofte etter en viss harmonisering er foretatt Utelukker anvendelse av ulovfestete unntak (allmenne hensyn)

Det frie varebytte JUS 2111, EØS-rett – Våren 2017 Prof. Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

Det frie varebytte i EU og EØS TEUV, Tredje del EØS - avtalen Avdeling II Det frie varebytte art 28-30 TEUV Tollunion art 34 TEUV art 35 TEUV art 36 TEUV art 110 TEUV Direktiver, forordninger Del II Det frie varebytte Art. 8 Anvendelsesregler Art. 10 Toll på import og eksport Art. 11 importrestriksjoner Art. 12 Eksportrestriksjoner Art. 13 Unntak fra forbudene Art. 14 Proteksjonistiske interne avgifter Protokoller Vedlegg

EØS Art 8 – hva er omfattet? Fritt varebytte (art 10-15, 19, 29, 25-27) gjelder bare for produkter med opprinnelse i avtalepartene, jf art 8.2 Vanscooter-saken, Rt-2004-834 Bare angitte varekategorier er omfattet, jf. Art 8.3: fleste industriprodukter Uforedlede fiskeriprodukter og landsbruk er utenfor Pedicel-saken, E-4/04 Vinforum, Rt-2009-839

Nærmere om frie varebevegelser Hva omfattes? Hva er en «vare»? Toll og avgifter Importrestriksjonsforbud Utgangspunkt Modifikasjoner Unntak Resonnementsmønsteret Eksportrestriksjonsforbud

Toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll Toll/avgift med tilsvarende virkning – hva er det? Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense Ikke bare landegrenser – sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er ikke en tollunion. Har det betydning? Gebyrer. I statens interesse, eller finansiering av EU/EØS-initierte kontroller? Finnes det unntak fra forbudet? Nei – men vederlag for tjenester anses ikke som toll. Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering

Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forholdet til EØS art. 10, tollforbudet Forbudet i EØS 14 første ledd ”tilsvarende innenlandske varer” Forbudet i EØS 14 annet ledd ”indirekte beskytter produksjonen av andre varer” Modifikasjoner i forbudet Begrunnelsens betydning – linjen til avgifter som politisk styringsredskap

Importrestriksjonsforbudet, EØS art 11 Kvantitative importrestriksjoner og Tiltak med Tilsvarende Virkning er forbudt, EØS art 11

Importrestriksjonsforbudet Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Sak 8/74, Dassonville Sak 120/78, Cassis de Dijon – lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem – favner dette for vidt?

Modifikasjonene Første modifikasjon – Bestemte former for salg Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck Andre modifikasjon – Adekvansforbeholdet Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter Tredje modifikasjon – uvesentlige bruksbegrensninger C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler Sak C-142/05, Mickelsson og Roos

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis ja – ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon Hvis nei – tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? – Nei Vesentlig bruksbegrensning? C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk Nærmere om vesentlighetsvurderingen

Unntaksgrunnlagene EØS art. 13 (skreven unntak) Ulovfestet unntak (allmenne tvingende hensyn) Rettspraksis – Sak 120/78, Cassis de Dijon OBS.Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning F eks Tjenestedirektivet angir hvilke hensyn kan begrunne hindringer i etableringsfriheten

Nærmere om EØS art 13 Begrunnelsen for restriksjonen ”offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett” Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn. Eksempel på bruk – menneskers og dyrs liv og helse, sak C-192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12, Ålands Vindkraft – klimahensyn Egnethet og nødvendighet

Egnethet – er tiltaket egnet til å oppnå legitime formål? Nødvendighet – kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak?

Nærmere om kravet til proporsjonalitet (forholdsmessighet) i EU/EØS-rett Eksempler fra rettspraksis Forholdsmessighet i snever forstand

EØS art. 13 siste punktum Slike forbud eller restriksjoner må dog ikke brukes til vilkårlig forskjellsbehandling eller være en skjult hindring på handelen Hva ligger i ordlyden? Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? Selvstendig betydning? Eksempel: Sak 40/82, Sml. 1982 s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.

Cassis-doktrinen Bakgrunnen – Vid tolkning av ”tiltak med tilsvarende virkning” Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS art. 13 Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill

Forskjellen mellom grunnlagene Restriksjonens utforming Opprinnelsesnøytral? Ja – EØS art. 13 og Cassis-doktrinen Nei – bare EØS art. 13 Relevante hensyn EØS art. 13 – bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen Cassis-doktrinen – også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

Forskjellen mellom grunnlagene - utforming Opprinnelses-baserte (diskriminerende) Tiltak Opprinnelses-nøytrale tiltak Indirekte diskriminerende Ikke-diskriminerende EØS art 13 Cassis-doktrinen

Forskjellen mellom grunnlagene - hensyn EØS art 13 Cassis-doktrinen Uttømmende hensyn Alle ikke-økonomiske hensyn

Eksportrestriksjonsforbudet Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Sak 15/79, Groenveld Utvikling Virkningsvurdering – Sak C-350/97, Monsees Parallellitet med importrestriksjonsforbudet – Sak C-205/07, Gysbrechts

Tillatte eksportrestriksjoner Relevant sekundærlovgivning? EØS art. 13 Sak C-205/07, Gysbrechts en gang til

Fri bevegelighet for personer i EØS JUS 2111, EØS-rett – Våren 2017 Fri bevegelighet for personer i EØS Prof. Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

Læringskrav Studentene skal ha god forståelse av: Reglene om fri bevegelighet for arbeidskraft. Reglene om etableringsrett. Studenten skal ha kjennskap til: Reglene om fri bevegelighet av tjenester

Oversikt over relevante EØS-bestemmelser EØS-avtalens hoveddel, del III Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende (Art 28 -30) Etableringsrett (art 31-35) Tjenester (art 36-39) Kapital (art 40-45) Sekundærlovgivning omhandler ulike sider ved fri bevegelighet for personer Rettspraksis fra EU-domstol og EFTA-domstol sentral for rettsutviklingen

Sentrale forordninger og direktiver Forordning (EU) nr. 492/2011 – lov 81/2012 om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (Unionsborgerdirektivet 38/2004) – Utlendingsloven kapittel 13 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36 Tjenestedirektivet 2006/123 Utstasjoneringsdirektivet (Posted workers dir.) - STX-saken https://www.aftenposten.no/verden/i/0w3W6/EU-vil-stramme-inn-regler-for-arbeidsinnvandrere-Et-viktig-skritt-i-riktig-retning_-sier-LO

Homogenitet i resultat der kildegrunnlaget er forskjellig? Endringer i TEU og TEUV + Pakten om Grunnleggende Rettigheter(Charter). Betydning for tolkning av direktiver og forordninger som EU-rett Tilsvarende betydning ved tolkningen av de samme direktiver og forordninger som EØS-rett? E-10/14, Deveci E-28/15, Jabbi. Unionsborgerskapet og unionsborgerdirektivet

Likheter og forskjeller mellom frihetene Rettighetssubjekter – fysiske og juridiske personer ‘Økonomisk aktivitet’ som grunnlag for rettigheter Arbeidstaker Selvstendig næringsdrivende – etableringsrett, tjenester Selskaper - primær og sekundær etablering, tjenester Andre kategorier rettighetssubjekter: økonomisk inaktive, familiemedlemmer, studenter

Likheter og forskjeller mellom frihetene Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet (EØS Art. 4) Kravet til nasjonalitet i EØS-land Hvem er pliktsubjektet? Offentlige og/eller private? Unntaket for stillinger i offentlige administrasjon (art 28.4) og offentlig myndighetsutøvelse (art 32) -

Likheter og forskjeller mellom frihetene Kravet om et grenseoverskridende element – avgrensning mot rent interne situasjoner Målet om å sikre fri bevegeligheten i EØS! Hva er en «restriksjon»?

Likheter og forskjeller mellom frihetene Unntak fra forbudene Skrevne unntak (art. 28.3, art 33 jf art EØS) Uskrevne unntak (allmenne tvingende hensyn) Harmoniserende sekundærlovgivning utelukker slike hensyn (?)

Likheter og forskjeller mellom frihetene Arbeidstakere – selvstendig næringsdrivende – selskaper (juridiske personer) Fysiske personer (arbeidstakere) Art 28 EØS Art 31 (rett til etablering) Art Unionborgerskap-direktivet Juridiske personer – etablerings- og tjenestefrihet

Forholdet til EØS-regler om det frie varebytte: Pedicel/Vinforum –saken (tjenester som er uatskillelig knyttet til varer som ikke er med i EØS, jf EØS art 8)

Fri bevegelighet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende Særtrekk ved den frie bevegeligheten for fysiske personer Rett til innreise og opphold Trygderettslig vern Godkjenning av kvalifikasjoner Betydningen av EU unionborgerskap

Arbeidstakerbegrepet EØS-rettslig begrep – EØS-autonom tolkning En person som i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes anvisninger Vederlagets størrelse (nesten) uten betydning Vederlagets art (nesten) uten betydning Kortvarig ansettelsesforhold kan ikke i seg selv utelukke at det foreligger et arbeidsforhold Illustrativ avgjørelse: Forente saker C-22 og 23 /08, Vatsouras Også arbeidssøkere er omfattet – C-344/95

Nærmere om fri bevegelighet for arbeidskraft EØS-avtalen art. 28 Forbyr nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling av arbeidstagere «når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår» Konkretiseringen av retten i art. 28 nr. 3 Unntak Hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen Gjelder ikke «stillinger i den offentlige administrasjon» art. 28 nr. 4 Domstolskapte unntak (allmenne tvingende hensyn)

Nærmere om fri bevegelighet for arbeidskraft Kravet om statsborgerskap i EØS-land Kravet om grenseoverskridende element Rettighets- og pliktssubjekter Restriksjonbegrepet

Hva fri bevegelighet innebærer Forbud mot nasjonalitetsbestemt diskriminering EØS art. 28 nr. 2 jf. EØS art. 4 Konkretiseringen av retten i art. 28.3: rett til Å ta faktisk tilbudt arbeid, Å flytte fritt innen territoriet til EFs medlemsstater og EFTA-statene i dette øyemed, Å oppholde seg på territoriet for å arbeide der, Å bli boende på territoriet etter å ha hatt arbeid der Opprinnelsesnøytrale restriksjoner?

Fri bevegelighet for EØS-borgere Rettigheter til økonomisk inaktive personer Pensjonister Familiemedlemmer til EØS-borgere (inkludert tredjelandsborgere) Studenter Unionborgerskap-direktivet 2004/38/EC (+ Annen sekundærlovgivning) EØS-avtalens hoveddel taus om rettigheter til slike personer

Viktige ulikheter mellom EU og EØS mht fri bevegelighet for personer EØS: Bare saksområder i tidligere søyle 1, EF (Indre marked) = TEUV . Ikke Unionborgerskap i EØS Direktivet 2004/38 er innlemmet i EØS-avtalen/gjennomført i Norge, Jabbi-saken Pakt om Grunnleggende rettigheter heller ikke en del av EØS-avtalen EU-domstolen utvikler rettspraksis uten klare avgrensninger mot EØS

Fri bevegelighet for EØS-borgere Jabbi, E-28/15, para 77 En EØS-borger som utøver sin rett til fri bevegelighet må ikke hindres i å utøve denne rett ved at ektefellen hindres i å reise inn og oppholde seg i EØS-borgerens hjemstat. Følgelig krever EØS-retten at når en EØS-borger som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet, vender tilbake til hjemstaten, må hans ektefelle gis en avledet rett til opphold i samme stat (se, for sammenligning, Eind, som omtalt over (avsnitt 35 og 36)). Med andre ord har EU-domstolen i sin praksis anerkjent at enkeltpersoner som utøver sin rett til fri bevegelighet kan påberope seg denne rett overfor hjemstaten.

Etableringsretten Hva er en etablering? Forskjeller fra tjenesteyting - Eksempler og tvilstilfeller Krav til EØS-nasjonalitet Rett til å etablere seg som fysisk person Art 31 EØS + Unionborgerskapdirektivet Etablere og drive et selskap Primær etablering Sekundær etablering

Juridiske personer og etableringsrett Utfordringer pga forskjeller i nasjonale regler om selskaper i EØS Hva er en «etablering» av et selskap? Hindringer på etableringsadgangen – utvikling i rettspraksis Daily Mail - Centros – Cartesio Hindringer på etablering i en annen stat praktisert av hjemstaten (forskjellsbehandling av innenlandske selskaper) Yara-saken E-15/16

Restriksjoner av etableringsretten Direkte og indirekte diskriminerende tiltak Ikke-diskriminerende tiltak? Kjøpesenter C-400/08 Sondring mellom: Tiltak som gjelder selve etableringsadgangen, og Tiltak som gjelder utøvelsen av virksomhet F eks søndagsåpne kjøpesentre Semeraro Slike tiltak er tillatt så lenge de er ikke diskriminerende

Restriksjon av etableringsrett forts. Yara-saken Holship-saken

Unntak Offentlig myndighetsutøvelse Offentlig orden mm (skrevne unntak) Unionborgerskap-direktivet Tjenestedirektivet Rettspraksis Ulovfestete unntak (almenne tvingende hensyn) Holship-saken