Den arabiske verden : motstand og frigjøring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Radikalisering av islam
Advertisements

Wien-kongressen og nye revolusjoner
Jihad og da‘wa Om radikal og moderat islamisme
Islamisme og modernisering
Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter
Islamister i opposisjon mot en autoritær stat: Egypt.
Palestinakonflikten.
Den arabiske verden : Radikale offiserer og konservative konger
Reform og kolonisering
Når og hvor starter Midtøstens historie?
1 Identitet – muslimske elever Se: S Østberg 2000.
Islam – hevnens religion?
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Kapittel 19. Nasjonalisme
Det vanskelige konfliktområde
Kapittel 14 En verden i ubalanse
Palestinakonflikten etter 1948
Den arabiske verden : motstand og frigjøring
Den arabiske verden etter 1920
MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten
Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene.
Politisk geografi Kristian Stokke
Palestinakonflikten til ”Midtøstenkonflikten”? Berører direkte 2,5 % av befolkning i Midtøsten og Nordafrika-regionen 9 % om Libanon, Syria og Jordan.
Indre reform på 1800-tallet: Muhammad Ali og Tanzimat
Midtøstens moderne historie Bjørn Olav Utvik
Iran etter 1920.
Politisk islam.
Når og hvor starter Midtøstens historie? I Mekka 571? I Egypt 3000 f. Kr.? I landet ved Eufrat og Tigris 3000 f. Kr.?
: Opprør og barbarinvasjoner
Iran etter Den islamske republikken mot Hollywood Mohammad-Hossein Saffar-Harandi Minister for kultur og islamsk rettledning ”Production of the.
Konfrontasjon med det moderne Europa Reform, kolonisering, motstand
Islam.
Den arabiske verden : Radikale offiserer og konservative konger.
Tyrkia : Fra islamsk rike til sekulær republikk.
Iran : Fra middelalder til moderniseringsdiktatur.
Afrika og Asia Kamp for større selvstendighet. Hva skal du lære i kapittel 7? Den arabiske verden kjemper for selvstendighet etter VK1 Hvordan flere jøder.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
WORLD SKILLS Skolekonkurranser som metode.. Hvorfor kan dette gi bedre læring? Å konkurrere kan være et virkemiddel for å sette fokus på bil og yrkesfag.
 Konflikten mellom Israel og Palestina.  CA 6 Mill. Jøder blir drept under 2. VK  Stor sympati for jødene etter 2. VK  Enighet om at jødene skulle.
Matrix s Et av 1800-tallets største og viktigste byggeprosjekter Knyttet sammen Middelhavet og Rødehavet Ble mulig å seile fra Europa til India.
Olje som verdens blod. Olje i internasjonal politikk 95 prosent av all transport med fly, båter og biler er basert på drivstoff fra olje. Derfor er nesten.
Høgskolen i Sørøst-Norge Midtøstens historie og borgerkrigen i Syria Arild Schou og Dag Einar Thorsen Institutt for kommunikasjon og organisasjon
-Eit uroleg område der ulike folkegrupper kjempar om same landområda -Tre verdsreligionar har røtene sine her; kristendommen, jødedommen og islam MIDTAUSTEN.
Per Bjørn Foros Samfunn i endring – fellesskapets skjørhet – mennesker i skvis. Illustrert drama i tre akter.
Når og hvor starter Midtøstens historie? I Mekka 571? I Egypt 3000 f. Kr.? I landet ved Eufrat og Tigris?
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
ISLAM.
Er prosessen som fører til at individer eller grupper
Religion i samfunnet.
Reform, kolonisering og motstand
Politisk islam.
Den arabiske verden etter 1920
: Opprør og barbarinvasjoner
MÅL FOR TIMEN Hvem, når, hvordan?
Den første sionistiske konferanse i Basel Al-Nahda.
Politisk geografi Kristian Stokke
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Islamisme IS = Islamsk Stat.
Sjia vs. sunni.
PROFESJONELL YRKESUTØVELSE
Islamske riker Daniel. Islamske riker Daniel Ottomanske riket (Fra 1299 til 1918) Det Ottemanske flagget--> Ottomanske riket (Fra 1299 til 1918) En.
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Islams fremstilling I media!
Fra kremmerhus til korthus?
Skriftspråk og talespråk
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
Religion og integrering
Religion og Identitet Lisa Stornes
Det er 7,4 milliarder mennesker i verden
Utskrift av presentasjonen:

Den arabiske verden 1880-1945: motstand og frigjøring

1900-tallet: Jordeiere mot radikale offiserer Malcolm Yapp om 1900-tallet: Years of the notables Store jordeiere dominerte politikken Years of revolution Utdanningseliten tar makta, gjennomfører omfattende reformer Post-1980: Years of ...?

Anthony Smith om nasjonalisme Framvekst av moderne intervensjonsstat øker viktigheten av posisjoner i administrasjon som karrierevei og som kanal for innflytelse Skjerper konkurransen: i flernasjonal stat uro blant grupper som føler seg forfordelt Utvikling av grupper for solidaritet og kollektiv handling på basis av felles opplevd identitet a) protonasjonalisme: kulturell stolthet, krav om autonomi b) utviklet nasjonalisme: krav om løsrivelse, selvstendig stat

Smith i den arabiske verden Ulike typer nasjonalisme: Qawm (folk, etnisk gruppe) Den fruktbare halvmåne Watan (land, territorium) Egypt, Algerie Umma (fellesskap: ofte om fellesskapet av verdens muslimer)

Ideologisk forspill før 1914 Islamsk oppvåkning: Jamal al-Din al-Afghani 1839-1897 Muhammad Abduh 1849-1905 Arabisk (proto-)nasjonalisme Annen generasjon: sekularister og proto-islamister

Neste generasjon deler seg Proto-islamist: Muhammad Rashid Rida 1865-1935 mot en reformert Sharia betonet arabisk identitet Sekularistisk motstykke: Ali Abd al-Raziq 1888-1966 islamsk begrunnelse for sekularisme

Arabisk gjæring før 1914 Arabisk (proto-)nasjonalisme Hvem er en araber? Tradisjonelt: innbygger av den arabiske halvøy (arabisktalende) nomade Ny idé: alle som har arabisk som morsmål disse utgjør en nasjon med rett til selvbestemmelse Arabisk (proto-)nasjonalisme Abd al-Rahman al-Kawakibi 1849-1902 (elev av Afghani/Abduh) 1900: krever et arabisk kalifat

1920-45: Nasjonalisme og selvstendighetsstrid

Etter 1920: nye grenser

Etter 1920: nye grenser Libanon utvides Syria forsøkes delt

Etter 1920: nye grenser Palestina, Transjordan Irak: to versjoner

Etter 1920: nye grenser Saudi-Arabia etableres gjennom ekspansjon fra Najd

Etter 1920: nye grenser Saudisk kontroll fra 1925 Kongedømmet Saudi-Arabia erklæres formelt 1932

Motstandsideologi i mellomkrigstida Osmanske provinser under mandatstyre: arabisk nasjonalisme Ideologiske sentra: Bagdad og Damaskus Michel Aflaq og Ba’th: Én arabisk stat fra Atlanterhavet til Zagrosfjellene Nord-Afrika: lokal nasjonalisme og islam Den arabiske halvøy: lite utvikling av moderne politiske former

Dynastiet hersker fortsatt Hashemittenes rolle Faysal ibn Husayn Konge av Syria 1918-20 Konge av Irak 1920-33 Dynastiet varer til 1958 Abdullah ibn Husayn Emir av Transjordan 1921-46 Konge av Transjordan 1946-51 Dynastiet hersker fortsatt Husayn ibn Ali Emir av Mekka 1908-16 Konge av Hijaz 1916-24

Sati’ al-Husri (1879-1967) Formet arabisk nasjonalisme som doktrine 1920-1960: sentral i utforming av utdannings- og kulturpolitikk i Irak, Syria og Den arabiske liga: nasjonsbygging i sentrum al-umma al-arabiya – den arabiske nasjon ”Ethvert arabisktalende folk er et arabisk folk. Ethvert individ som tilhører et av disse arabisktalende folk er en araber. … Han er en araber uavhengig av sine egne ønsker.”

Politisk lederskap i mellomkrigstida Jordeierne dominerer uavhengighetsbevegelsene Ny tendens fra 1930-tallet: moderne utdanningselite konstituerer seg som egen politisk kraft Tre konkurrerende tendenser med liknende sosialt program: - islamisme - radikal nasjonalisme - sosialisme/kommunisme

Islamisme? Islamisme er en ideologisk retning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkeltes trosforhold, men inneholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessige, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innebærer dette synet et krav om at Sharia, den islamske loven basert på Koranen og Profetens Sunna, må være basis for lovverket.

Det muslimske brorskap: starten på den moderne islamismen Fra intellektuelle elitesirkler til sosial og politisk folkebevegelse Grunnlagt 1928: et selskap for indremisjon Et sosialt budskap: for moral og for utvikling Et politisk budskap: mot britene og for nasjonal styrke Palestina 1936 og 1948 Hasan al-Banna 1906-1949

AL-NAHDA ISLAMISME Hasan al-Banna legalisme, ikke-vold Afghani og Abduh Rashid Rida ”Salafiyya” Sekularister Lutfi al-Sayyid Abd al-Raziq ISLAMISME Hasan al-Banna Det muslimske brorskap arabisk nasjonalisme Hasan al-Hudaybi Umar al-Tilmisani Sayyid Qutb ”revolusjonær” jihadi-tendens al-gama’a al-islamiyyya legalisme, ikke-vold Det muslimske brorskap

Opprør og motstand i mandattida Irak 1920 Syria 1925-27 Palestina 1936-1939 1936: demonstrasjoner, streiker, opprør Irak, Syria, Palestina, Egypt, Marokko

Politisk uavhengighet Marokko 1956 Algerie 1962 Tunisia 1956 Libya 1951 Egypt 1922/36 Syria 1946 Libanon 1943 (Trans)jordan 1946 Irak 1932 Kuwait 1961 Bahrain 1971 Qatar 1971 FAE 1971 Oman (1651/1951) Saudi-Arabia (1932) Jemen (1990) ”Arabiske liga” 1945