Fremtidens Sjøforsvar

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NOEN TANKER OM HÆREN ETTER 1990.
Advertisements

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene.
NATOs Strategiske Konsept 2010
Barentssekretariatet Næringsstrategisk plattform i nord Regjeringen har i sin nordområdesatsing (NTP kap. 8.4) uttalt: I et arbeid for å utvikle.
Evner Vesten å bruke makt rasjonelt? Oslo Militære Samfund Mandag 8. oktober 2012.
Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Prof. II Nordområdesenteret v/Universitetet i Bodø Møter vi utfordringene med tyngde - eller er vi.
IKKE BLAND ROLLENE – Om militær maktanvendelse og sivil bistand
FORSVARETS KJØPEKRAFT ER HALVERT SIDEN 1990! FORSVARET MÅ REDDES FRA AVVIKLING NORGES FORSVARSFORENING KJØRER VERVEKAMPANJE FOR ØKT INNFLYTELSE GJENNOM.
Barnefattigdom – Hva er det og hva kan vi gjøre med det? Barne- og ungdomskonferansen 2006 Gardermoen 1/11 Tone Fløtten, Fafo.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Næringslivets bistandskonferanse 2010, Oslo 10. febr. ”Megastore investeringers betydning for økonomisk og sosial utvikling – eksempel Angola” V/ Jon Vea,
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
februar 2007 Mandat, hovedproblemstillinger og arbeid.
1 Budsjett-innst. S.nr ”Komiteen vil understreke viktigheten av at FLO opprett- holder nødvendig kompetanse internt i organisasjonen. Komiteen.
Klimaet er i endring Pilotprosjekt - Bruk av forsikringsdata
Workshop om Norges Omdømme 17. juni 2003 ”Merkevaren” Norge Hvorfor og hvordan Innlegg ved NHOs adm. dir. Finn Bergesen jr.
Maritim visjon 2020 v/ Lars Peder Solstad Haugalandskonferansen 2010.
14 Samarbeid over grenser
The Global Challenge Utfordrende prosjektplanlegging PROSJEKT 2004 – 7. oktober.
Berge Tokyo built TDW This will bee a factor we have to take in consideration, whether we like it or not. But, be honest, as a seaman !
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Nordmøre og Romsdal politidistrikt - Felles operativ enhet HMS-konferansen 2007 Redningstjeneste – innledning til beredskapsfilm.
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for statsvitenskap Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, Professor.
Forsvaret - Tverrpolitisk Utvalg
Våre strategiske omgivelser Ulvik 27. August 2004 Jon Bingen.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Nordområdene Aktivitet, nærvær og kunnskap. Soria Moria-erklæringen, desember 2005 Nordområdene - regjeringens viktigste satsningsområde.
Senter for operativ virksomhet i nord NMI Årskonferanse 22.okt.2008 Kristine Lind-Olsen, senterleder Møte mellom forskning og næringsliv.
Redningsinnsats til sjøs (RITS), norsk løsning
Hva skjer hvis jeg skriver her
Kongsberg, 23. januar 2007 Utenriksminister Jonas Gahr Støre Ansvar og muligheter i nord.
Litt om å være forberedt Litt om hva Redningstjenesten kan gjøre for deg Litt om hva du kan gjøre for Redningstjenesten Frode Iversen Redningsleder Hovedredningssentralen.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Norge – lite land stort hav Av Henrik Thune, NUPI.
Sjømilitære Samfund (SMS) Orientering for Stortingets Forsvarskomite - 21 Mars 2001 SKJOLD-Klasse MTB i Nye Forsvarsstruktur Ketil Olsen Medlem.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Hemmelig.
IPFS Mandat Faggruppen skal arbeide med å øke forståelsen for at Kyststaten, sjøfarts-, fiskeri- og oljenasjonen Norge har store maritime interesser i.
Politisk påvirkning.
Står politiet i Vestoppland bedre rustet etter 22.7? Beredskapsmøte i Gjøvikregionen, Sillongen, 16. november 2012.
Hvor går Russland? Oslo Militære Samfunn, Tor Bukkvoll Forsker, FFI.
Tema: sikkerhetspolitikk. Hva er sikkerhetspolitikk? ulike måter å sikre et lands suverenitet og handlefrihet overfor andre land ved bruk av forsvars-
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Bonus systemer/ prestasjonsbasert lønn. Litt om meg selv  Siviløkonom  48 år  Siste 10 år ledet mellomstore handelsselskaper ► Erfaring med ulike bonussystemer,
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
Det grenseregionale samarbeidet mellom Nordkalotten og Russland INTERREG IIA Barents 2000 Interreg IIIA Nord; del- og "Naboskapsprogram.
V Status, utfordringer og strategier. for Den norske kirke 2015 – 2018, vedtatt av Kirkemøtet: Mer himmel på jord Kirken vitner i ord og gjerning om.
NATO og EU – hvilket partnerskap? Bjørn Olav Knutsen Sjefsforsker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
Felles europapolitisk arbeid gjennom
North Atlantic Treaty Organisation
Forsvarssjefens landmaktutredning
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Overordnet strategi SV-fakultetet
Ulvejakt og media.
Langtidsplan og budsjett
Status og utfordringer i Forsvaret FST HR 2018
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Utskrift av presentasjonen:

Fremtidens Sjøforsvar I dag skal jeg snakke om: Litt repetisjon og historikk Strategisk konsept – og vi skal se på hva vi har oppnådd. Sjøforsvarets nye organisasjon og styringssystem Litt om økonomistatus OMT / Spesialistordningen Kort om de utfordringer vi nå står ovenfor Avslutningsvis vil jeg nevne plan for Strategisk konsept steg 2 Så skal vi avslutte i god tid slik at det er rom for spørsmål FKOM Thomas T. Wedervang Sjef Personell og kompetanse 22. November 2016

Agenda Sjøforsvaret og havrommet Langtidsplanen for Forsvaret Personell og Kompetanse Utdanningsreformen

«En maritim og arktisk nasjon med globale maritime interesser» Hvorfor et Sjøforsvar? (14.sept 2014) Budskap 1: «Norge er en maritim og arktisk nasjon med globale maritime interesser» Budskap 2: «Norge er en maritim nasjon som henter sin velferd fra kyst og tilhørende havområder» Norges befolkning lever ved sjøen og de fleste kommunikasjonslinjer går langs kysten. Norge lever i stor grad av sjøen og de ressursene vi kan hente derfra Budskap 3: «Norge er en arktisk nasjon med suverene plikter og rettigheter over store havområder” Utviklingen i arktis åpner opp for et nytt stort næringsområde. NATOs nord flanke og russisk tilstedeværelse. Low tension, high attention. Godt samarbeid, høy oppmerksomhet Budskap 4: “Norge har egne (nasjonale) globale maritime interesser” Norske maritime kommersielle interesser er verdensomspennende. Forsvar av internasjonal rettsorden Budskap 5: Terskelforsvaret av Norge starter ute ved deltagelse i NATOs stående maritime styrker og deltagelse i operasjoner sammen med nære allierte «En maritim og arktisk nasjon med globale maritime interesser»

Sjømaktens virke «ROLLEMANGFOLD» Sjømakt (bildet er fra Dynamic Mongoose 2014) Budskap 1: Sjømakt er et redskap for å ivareta nasjonens interesser. Budskap 2: Sjøforsvaret bidrar daglig til å ivareta Norges interesser gjennom forsvarlig forvaltning og støtte til diplomati og demonstrere et nødvendig terskelforsvar, alene eller sammen med allierte. Budskap 3: Sjømakt kan anvendes på flere nivå: et enhetsnivå ved at samme fartøy kan ila kort tid (og i noen grad samtidig) gjennomføre oppgaver som er innenfor alle delene av sjømaktstriangelet. på et strukturnivå - en styrkestruktur settes gjerne sammen og benyttes (seiles) for å gi evne til å dekke alle aspekter av sjømaktstriangelet. på et alliansenivå; gjennom traktater, gjensidig støtte og koordinering av aktiviteter, kan en rekke nasjoner balansere hverandre og støtte hverandre for derigjennom dekke alle aspekter av triangelet. Sjømakt KRIGFØRING MYNDIGHETSUTØVELSE DIPLOMATI «ROLLEMANGFOLD» “Military (Sea) power is the international currency of influence” US Navy 2014

«Orden i eget maritimt hus» Rekefiske Sjø-makt KRIGFØRING MYNDIGHETSUTØVELSE DIPLOMATI 230nm Torsk Omlasting Reke/Torsk 200nm Budskap 1: «Området er enormt og vokser både i utstrekning og i aktivitet (type og frekvens)» Budskap 2: «Med økt aktivitet kommer økt risiko» Militære operasjoner i arktiske farvann er utpreget maritime av natur grunnet mangel på landbasert infrastruktur Budskap 3: «Norsk forvaltning er en suksesshistorie. Dette har mange fasetter, men en av de viktigste er en troverdig, tilstrekkelig og rettferdig myndighetsutøvelse og kontrollvirksomhet. Stikkordet her er økt behov for tilstedeværelse» Budskap 4: «orden i eget maritimt hus forebygger konflikter i nordområdene» ------------Statistikk------------------ Areal: Totalt norske ”interesseområder” ca 2.500.000 km2 + Svartehavet: 436 400 km² Middelhavet: 2 966 000 km² Persiabukta: 241,000 km² (lengde 990 km) Adenbukten: 530,000 km² Sjødistanser: Oslo – Kirkenes: 2689 km Gibraltar – Athen: ca. 2600 km Kristiansand – Lisboa: 2700 km Tromsø – Longyearbyen: ca. 1000 km Tromsø – Jan Mayen: ca. 1030 km Jan Mayen – Longyearbyen: ca. 1060 km 420nm 350nm Snøkrabbe/Rekefiske Uer Sild/Torsk Sild 430nm 550nm 500nm Makrellfiske Industri og Konsumfiske 288NM = 1 patruljedøgn «Orden i eget maritimt hus»

Sjø-makt DIPLOMATI MYNDIGHETSUTØVELSE Budskap 1: Et orlogsskip er et lite stykke offentlig Norge. Sjøforsvaret har nå en global evne til å understøtte nasjonale interesser. Budskap 2: Deltagelse i internasjonale operasjoner og samvirke med nære allierte ute er en ny normalsituasjon Budskap 3: Sjøforsvaret bidrar til å bygge allianser, dempe motsetninger, men også til å understøtte nasjonale interesser utover sikkerhetspolitikken. Budskap 4: Sjøforsvarets deltagelse og ledelse av NATOs stående styrker, er en viktig diplomatisk rolle i NATO og bidrar til økt terskelforsvar. KRIGFØRING «Et lite stykke Norge»

«Om å vinne den taktiske duellen» Sjø-makt «Om å vinne den taktiske duellen» DIPLOMATI MYNDIGHETSUTØVELSE KRIGFØRING Budskap 1: «Evnen til krigføring må være reell ved at vår kampkraft har tilstrekkelig kvalitet til å vinne en taktisk duell mot en likeverdig motstander» Budskap 2: «Evnen til krigføring må være reell ved at vår kampkraft er tilgjengelig der det trengs når det trengs. Et innsatsforsvar må ha nødvendig bredde i krigføringsområdene, være bemannet og klar for å bidra til en troverdig krigsforebyggende terskel» Budskap 3: «Sjøforsvaret har gjennom deltagelse i allierte operasjoner og øvelser demonstrert høy kvalitet og en troverdig evne i NATO’s terskelforsvar. Budskap 4: Forsvaret av Norge er en maritim operasjon; NATO og Norge er avhengig av å sikre SLOC for å ivareta forsterkningsplaner og forsvar av Norge. I krise og krig… Men også i fred…

Sikkerhetspolitisk utvikling og militærstrategiske endringer Budskap 1: «Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er forandret og er i endring!» Utviklingen i Russland og våre nærområder, herunder økt aktivitet og økt militær kapasitet i våre nærområder Utvikling i Midt Østen og Nord Afrika Utvikling i Kina og det fjerne Østen Budskap 2: «Vi lever i en globalisert verden og kan ikke isolere oss fra konsekvensene» Vi har unike nasjonale interesser på en global skala som må ivaretas Trusler er i dag grenseoverskridende og kan importeres (IS, Al-Quaida, Al-Shabaab, osv) Budskap 3: Russlands har benyttet militær makt for å annektere Krimhalvøyen og fortsetter sin militære operasjoner i Ukraina. Endringene i Russisk militære evne og strategiske mobilitet og viljen til å bruke militære makt stiller nye krav til Forsvaret Endring har skjedd – hva er konsekvensen? ”Fartøyer som ikke er bemannet i det daglige vil ikke være relevante ift en realistisk varslingstid”

Ett stående Sjøforsvar Fartøyene bemannet og klar Økt volum og bedre kvalitet innen krigføringsområdene I operasjoner eller i forberedelse til operasjoner Budskap 1: I tillegg til at vi skal rendyrke prinsippet «én gang – ett sted», skal beredskapen økes ved å bemanne fartøyene. Budskap 2: Ved å bemanne flere fartøy, vil vi øke vår utholdenhet. Samtidig skal vi heve kvaliteten innenfor de tradisjonelle krigføringsområdene. Fokus skal dreies fra MSO til tradisjonelle stat til stat konflikter mot en symmetrisk motstander. Budskap 3: Sjøforsvarets motto: I operasjoner eller i forberedelse til operasjoner.

Fartøyene er nå bemannet Ambisjon 2016 x6 NorTG Stab 4x YKV m/helo MARCSS SEILENDE 5x YKV u/helo Logbase Sjø Budskap 1: Her ser vi effekten av effektiviseringen som nå er gjort i Sjøforsvaret. Vi har nå bemannet en ektstra fregatt, en ekstra korvett og vi har nå fire (snart fem) ubåtbesteninger. 6x IKV x3 28 besetninger IKKE SEILENDE Fartøyene er nå bemannet

Forsvarets Langtidsplan (LTP) x6 MARCSS SEILENDE Logbase Sjø Budskap 1: Her ser vi effekten av effektiviseringen som nå er gjort i Sjøforsvaret. Vi har nå bemannet en ektstra fregatt, en ekstra korvett og vi har nå fire (snart fem) ubåtbesteninger. NorTG Stab x3

«I operasjoner eller i forberedelse til operasjoner» Omstilling av Sjøforsvarets personell og kompetanseorganisasjon Sjøforsvaret «I operasjoner eller i forberedelse til operasjoner» Budskap 1: Sjøforsvaret er et moderne innsatsforsvar som i stor grad er i operasjoner eller forbereder seg for operasjoner Budskap 2: Sjøforsvaret vil i fremtiden ha fokus på operative leveranser, reduserte klartider og økt ambisjonsnivå på alle krigføringsområder. Med andre ord, økt volum for militære operasjoner innenfor økonomiske rammer Budskap 3: Sjøforsvarets struktur har utviklet seg parallelt med Norges identitet som nasjon og er i dag skreddersydd for å ivareta kyststatens ansvar, plikter og nasjonens maritime sikkerhet.

Personell og Kompetanse Større HR-transformasjon i Forsvaret 38 % Nedtrekk i Sjøforsvarets HR-org Personell flyttes fra landorganisasjonen til fartøyene Ny ordning for militært tilsatte Allmenn verneplikt

Utdanningsreform Reduksjon på 500 mill pr år i utdanningssektoren En felles Forsvarets Høyskole som inkluderer Krigs- og Befalsskolene Økt bruk av sivile utdanningsinstitusjoner Sjøforsvaret beholder sitt maritime krigføringssenter KNM Tordenskjold som fusjonerer med treningssentrene Økt fokus på krigføringskompetanse Ingen lærlinger under 18 år

Spørsmål