Fakultetsoppgave i rettskildelære, H-16 Professor Ole-Andreas Rognstad,

Oppgaven 1. Angi hva vi mener med "lovens forarbeider", og nevn de viktigste forarbeidstypene. 2. Hva taler for og i mot å bruke forarbeidene, generelt eller enkelte av dem, som rettskilde ved tolkning av lov? 3. Angi en avgjørelse av Høyesterett, hentet fra ett av fagene under Privatrett I eller II, der lovens forarbeider tydelig brukes som rettskilde, og si noe om bruken i forhold til argumentene under spm 2 ovenfor I det følgende: Gi en oversikt over hvilke forhold som kan være med i en oppgave. Ingen fasit i egentlig forstand. Har ikke rettet noen oppgaver. Men vært med på å gi den.

Oppbygging av oppgaven Gir seg selv. Følg spørsmålene

Hva mener vi med lovens "forarbeider«? Spørsmål 1: Hva menes med “lovens forarbeider “ og nevn de viktigste forarbeidstypene Hva mener vi med lovens "forarbeider«? "lov"? - Formell lov, Grl § 75a, jfr §§ 76-79 - Avgrense mot andre lover: Grunnlov, forskrifter osv Lovens "forarbeider"? - Generelt: Dokumenter under lovens tilblivelse. - Formelle og uformelle. - Ett eller flere. - I vid forstand: Evt også bakgrunn Eventuelt noe foreløpig om forarbeiders innhold og bruk

Forarbeidstyper; gangen i lovarbeidet Utvalgsutredninger (NOU); 10-15 % av lovene (Høringsnotater (interne utredninger)) Proposisjoner (til lover: Prop. L (tidligere Ot.prp.)) Stortingskomiteens innstilling (Innst. L., tidligere Innst. O.) Forhandlingene i Stortinget: Forh.St, tidligere Forh. Ot./Lt.) Lovvedtak (tidl.: Besl.Ot.)

Forarbeiders innhold og bruk (eventuelt) Forarbeiders typiske innhold. Generelle og spesielle motiver Bakgrunn og formål: Eldre rett, bakgrunn, foranledning, fremmed rett, faktum/statistikk, premisser og formål Gjengivelse av høringsuttalelser Sentrale reguleringsvalg Enkeltregler – begrunnelse og tolkning Lovforslag

Generelt: Rettskilde vs rettskildefaktor Spørsmål 2: Hva taler for og imot å bruke forarbeidene som rettskilde, generelt eller enkelte av dem, ved tolkning av lov? Generelt: Rettskilde vs rettskildefaktor Spørsmålet omfatter både ‘relevans’ og ‘vekt’ Spørsmålet omfatter både bruk av forarbeider generelt og enkelte av dem

Hensyn som taler for å bruke forarbeidene som rettskilde ved lovtolkning (generelt) (i) Hensynet til ‘lovgiverviljen’. Lojalitet mot lovgiver. Demokratihensyn (ii) Hensynet til å lette rettsanvenderes arbeidsbyrde (iii) Fremme objektivitet og likhet i rettsanvendelsen (iv) Lovteksten kan gjøres enklere; kan slå begge veier (v) Tradisjon

Hensyn som taler mot å bruke forarbeidene som rettskilde ved lovtolkning (generelt) (i) Lovforarbeidene er ikke underlagt noen demokratisk kontroll på samme måte som lovteksten. «Vedtas» ikke.   (ii) Ikke lovgiveren i egentlig forstand som skriver forarbeidene. Stortinget i plenum (iii) Ikke lett tilgjengelige. I to betydninger; fysisk og språklig Det fysiske er ikke så reelt lenger pga Internett. Men ikke lett for vanlige folk å lese sin rettsstilling ut av forarbeidene. Taler mot lovgivning i motivene.

Særlig om hensynene ved bruk av enkelte forarbeider (i) Hensynet til lovgiverviljen kan tilsi at man legger mer vekt på forarbeidstyper som ligger nær vedtaket enn de som ligger lengre unna. Altså Innst. før Prop., Prop. før NOU osv. (ii) Ikke ubetinget. Ofte er begrunnelsene langt mer inngående på et tidligere stadium. (iii) Kvaliteten kan også ha betydning

Særlig om hensynenes forhold til hvilke deler av forarbeidene som tillegges vekt Hensynet til lovgiverviljen: I første rekke uttalelser om bakgrunn, formål og forhold som kaster lys over tolkningen av de foreslåtte lovbestemmelsene Redegjørelse for gjeldende rett: Mer «etterarbeid». Andre hensyn

Her: Rt 1975 s. 220 (Husmor), og Rt 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) Spørsmål 3: Angi en avgjørelse av Høyesterett, fra ett av fagene under Privatrett I, der lovens forarbeider tydelig brukes som rettskilde, og si noe om bruken i forhold til argumentene under spm. 2 … Her: Rt 1975 s. 220 (Husmor), og Rt 2007 s. 1274 (Mobiltelefon)

Eksempel I: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Hvilket problem/rettsspørsmål? Skiftelov 1930 § 50 første ledd: ”… har hver av ektefellene rett til å få utlagt på sin lodd eiendeler som han fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet” + tredje ledd: ”rett til å få utlagt eiendeler i felleseiet på sin lodd, dersom sterke grunner taler for det, og det ikke er rimelig grunn for den annen ektefelle til å motsette seg det”

Eksempel I: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Hvilke forarbeider? (til endringslov 22/5-1970) Innst. II fra ekteskapslovutvalget Ot. Prp. 66 (1968-69) Innst. O. XI (1969-70) Forh.Ot. (1970)

Eksempel I: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Forarbeidene står helt sentralt ved utviklingen av regelen om ‘brakt’ inn i fellesskapet «Lovgiverviljen»: «Forarbeidene kaster … atskillig lys over lovgiverens intensjoner» Trekker inn hele «spekteret» fra utvalgsinnstilling via Ot.prp. til komiteinnstilling og forhandlinger i odelstinget Viser at man legger avgjørende vekt på stortingsbehandlingen ved motstridende uttalelser (demokratihensynet)

Eksempel II: Rt 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) Tolkning av … “ment å vare vesentlig lengre” (enn 2 år)”, jf. fkjl. § 27 annet ledd Ot.prp. 44 (2001-02), Innst. O. 69 (2001-02) Ulik forståelse. Åpenbar misforståelse i komiteinnstillingen Legger avgjørende vekt på departementets uttalelse. Fraviker «demokratihensynet» til fordel for hensynet til grundighet og kvalitet Generelt stor vekt

Evt avslutning Oppsummerende om forarbeidenes rolle. Relativt stor betydning i norsk rett. Noe om vekten ift andre rettskilder