Mandat og mål Prosjektet har vurdert to modeller for innsatsstyrt finansiering (ISF) av kommunale tjenester. Modellene er utviklet og tatt i bruk i Kristiansand og Trondheim. I tillegg har prosjektet beskrevet erfaringer og bruk av tilsvarende modeller i Danmark og Sverige Målene med prosjektet har vært: Beskrive modellene slik de anvendes i Kristiansand og Trondheim Vurdere modellene i forhold til et sett av kriterier eller problemstillinger som kan være interessante for andre kommuner å vurdere modellene I forhold til Gi en oversikt over tilsvarende utvikling i Danmark og Sverige Beskrive vesentlige hensyn som bør ivaretas dersom man ønsker å utvikle og innføre tilsvarende modeller i egen kommune

Vurderingskriteriene Kristiansand og Trondheim har hatt ulike utgangspunkt og mål for å utvikle og innføre modellene. Begge kommuner benytter ISF modeller i forhold til hjemmebasert omsorg. Prosjektet vurderer modellene i forhold til et sett av problemstillinger eller kriterier som kan ha allmenn interesse for andre kommuner i deres vurdering av modellenes nytteverdi: Ressursfordeling – bidrar modellene til prioriteringseffektivitet i kommunen? Virksomhetenes ressursbruk – bidrar modellene til å gjøre virksomhetene kostnadseffektive? Sikrer ISF modellene nødvendig økonomisk kontroll? Viser modellene sammenhengen mellom kvalitet, volum og kostnader? Er modellene tilpasset konkurranseutsetting og etablering av kundevalgsystem? Endrer ISF modellen styringsdialog og styringsroller i kommunen? Er modellene organisatorisk robuste, og støtter de opp om internt og eksternt samarbeid? Er modellene ressurs- og kompetansekrevende i bruk? Modellenes overføringsverdi til andre kommuner og tjenester?

Hovedkonklusjoner Modeller for innsatsstyrt finansiering kan være et godt verktøy for å effektivisere kommunal tjenesteproduksjon og øke kommunenes evne til å tilby et likt tilbud til brukerne basert på politiske prioriteringer. Innsatsstyrt finansiering synliggjør sammenhenger mellom de ressurser som blir bevilget, den kvalitet som blir bestilt og det volum som skal produseres. Modellene gir dermed et godt grunnlag for oppnå en objektiv fordeling av midler basert på klare produksjonskrav og klare prioriteringer på overordnet nivå. Innsatsstyrt finansiering kan benyttes uavhengig av hvem som produserer tjenesten. Modellene kan derfor benyttes når kommunen selv står for produksjonen, men kan også benyttes dersom man gjennomfører konkurranseutsetting, frie brukervalg eller lignende reformer. Både Kristiansand og Trondheim mener at modellene (selv om de har virket i kort tid) bidrar til en mer rettferdig fordeling av midler mellom tjenesteproduserende enheter. Dette bidrar til likeverdige tilbud og mer objektive tildelingsprinsipper. Både Kristiansand og Trondheim mener at modellen bidrar til effektivisering av tjenesteproduksjonen ved at kostnadene ved tjenesteproduksjonen bli synlig, og at skillet mellom bestiller og utfører klargjør ansvarsfordelingen mellom overordnet prioritering av tjenestetilbud (bestiller) og krav til kostnadseffektiv drift (utfører) Frem til nå er det særlig en del svenske kommuner som har brukt innsatsstyrt finansiering, ofte kombinert med konkurranseutsetting og etablering av fritt brukervalg. Danmark har færre eksempler til nå, men den danke regjeringens moderniseringsprogram stiller nye krav til kalkulering og prissetting av kommunale tjenester.

Forutsetninger Det er viktig å presisere at modellene kun er verktøy som kan bidra til å nå overordnede mål dersom finansieringsmodellene kombineres med andre organisatoriske og strukturelle tiltak som: Skille bestiller – utførerrollen organisatorisk og funksjonelt. Hensiktsmessig organisering av begge funksjoner. Gode prosesser og rutiner i kommunikasjon og rapportering med nødvendig styringsverktøy for oppfølging. God kvalitet i styringsinformasjon og underliggende data. Stor grad av autonomi i utførerorganisasjonen, dvs at utførerorganisasjonen har styringsmessige virkemidler og frihet til å ta ledelsesmessige beslutninger. Budsjettmodeller som gir utførerorganisasjonen resultatansvar og incitament i forhold til å beholde overskudd/dekke underskudd.

Ulike modeller De to modellene har ulike tilnærminger. Trondheimsmodellen er først og fremst orientert mot å definerer behovene; dvs å definere pleiebehov og kvalitetskrav i forhold til fastsatte kriterier. Modellen er derfor i første rekke opptatt av å bestemme tjenestebehovet gitt overordnede prioriteringer av hvilke tjenester som skal tilbys ulike behov. Kristiansandmodellen tar i første rekke utgangspunkt i aktivitetskostnadene for bestemte produserte tjenester. Modellen gir dermed en kostnadsbasert modell der tjenesten prises basert på aktivitetskostnader (Activity Based Costing) Figuren viser at de to modellene tar utgangspunkt i ulike sider ved tjenesteproduksjonen. I praksis vil modellene kunne videreutvikles slik at Kristiansandsmodellen også inkluderer tildeling etter kartlagt pleiebehov, mens Trondheimsmodellen vil kunne prise pleietjenestene som tildeles gjennom å kostnadsberegne aktivitetene i tjenesteleveransene.

Innføring – noen momenter Riktig valg av tjenester som skal omfattes av ISF Erkjent forbedringsbehov Budsjettmessig betydning Kompleksitet i kalkulasjonsgrunnlag Tjenester der det er mulig å skille forvaltning fra drift Tjenester der det er mulig å skille ut enkelttjenester Organisatoriske og strukturelle tilpasninger (jf. ”forutsetninger” foran) Politisk aksept for og deltakelse i utvikling av modellen Tilstrekkelig støtte overfor enhetsnivået God kommunikasjon Bistand med kompetanse (f.eks økonomi) Strategi for bemanningstilpasning og behandling overskudd/underskudd, mv Lederopplæring Gjennomgang og forbedring av datagrunnlag og input Riktig tempo ved innføring og løpende tilpasninger Rask innføring av verktøy for måling og styring av ressurser