Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO

Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig interessante konflikttyper: MR i Grl. vs. ordinær lovgivning MR i menneskerettsloven vs. ordinær lovgivning MR i Grl. vs. MR i menneskerettsloven

Oversikt over dagens forelesning Begrensning av rettigheter – generelt Derogasjon Grunnloven § 96 første ledd Lovskravet Straffebegrepet Grunnloven § 97 Sammenhengen med lovskravet Ulike vurderingsnormer og ulike teorier Grunnloven § 105 Avgivelse av eiendom (direkte) Rådighetsinnskrenkninger (analogi)

1. Begrensning av rettigheter a) Begrensning gjennom tolkning: Rettighetene tolkes innskrenkende Fast tolkningspraksis – eks. Grl § 97 Tolkningen tilpasses sakskomplekset – eks. Grl § 102 b) Begrensning gjennom balansering av rettigheter: Rettigheter som står mot hverandre må balanseres/avveies Det foretas en innskrenkende tolkning som bare finner sted når rettigheten kolliderer med annen rettighet

1. Begrensning av rettigheter c) Begrensning gjennom bestemte vilkår eller unntakshjemler: Ingen egen begrensningshjemmel i Grunnloven Avvist av Stortinget 2016 Rt. 2015 s. 93 (Maria) m.fl. Lovhjemmel Legitimt formål Forholdsmessighet Unntaksformuleringer i Grunnloven selv Eks: Grl § 94 første ledd, Grl § 95 første ledd tredje punktum, Grl § 96 tredje ledd, Grl § 100 2.-5. ledd.

2. Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon) Derogasjonshjemmel i EMK artikkel 15 for EMK Krig eller offentlig nødtilstand Nødvendig Ikke fravike artiklene 2, 3, 4 (1) eller 7 Ingen derogasjonshjemmel i Grunnloven Avvist av Stortinget 2014 Tendenser til derogasjon i Rt. 1946 s. 198 (Klinge) Ved derogasjon fra rettigheter i Grunnloven gjelder nå EMK artikkel 15 for de rettighetene som er felles For øvrig gjelder reglene om konstitusjonell nødrett

3. Grunnloven § 96 første ledd: Lovskravet i strafferetten Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7? Utslag av det generelle legalitetsprinsippet Grunnloven: Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig lov eller sedvanerett Kan man straffe med hjemmel i folkeretten? Rt. 1946 s. 198 (Klinge) Flertallet i Høyesterett dømmer Klinge til døden under henvisning til folkeretten Avgjørelsen mye kritisert Rt. 2010 s. 1445 (krigsforbryter) Flertallet i Høyesterett frifinner en tidligere jugoslav for krigsforbrytelser under henvisning til Grl §§ 96 og 97 (men siden domfelt for legemsbeskadigelse i straffeloven)

3. Grunnloven § 96 første ledd: Straffebegrepet Hva menes med ”straff”? Et onde påført av staten Høyesterett ligger tett på EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216. Se også Rt 2006 s 1409. EMD: Welch vs Storbritannia 1995, Engel vs Nederland 1976: Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling? Formålet og hensikten med reaksjonen Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen Hvor alvorlig er reaksjonen?

4. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Generelle utgangspunkter: Grl § 97; strafferett er kjerneområdet Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1 Rt. 2010 s. 1445 (krigsforbrytersaken) Begrunnelse rettferdighet og rettssikkerhet Skal lovens vedtakstidspunkt eller kunngjøringstidspunkt legges til grunn? Rt 2004 s 357(voldtekt) Grl § 97 – vedtakelse. EMK art 7 – kunngjøring.

4. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Inngangskriterier for anvendelsen av § 97: Lov Skade/Ugunst Tilbakevirkende element Årsakssammenheng mellom lov og skade To typetilfeller – egentlig og uegentlig tilbakevirkning: Legge nye byrder til eldre handlinger (Fleischer: Egentlig) Rt. 2005 s. 855 (Allseas) Vern om bestående rettigheter (Fleischer: Uegentlig) Rt. 1917 s. 392 (Apotekerbevilling) Finnes egentlig to typetilfeller, eller flytende overganger? (Bugge: ”Gråsone”) Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt)

4. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Rettsregelteori Hvert rettsområde vurderes for seg opp mot tilbakevirkningsforbudet, eks. familierett, trygderett, kontraktsrett osv (Castberg, Andenæs/Fliflet) Se Rt. 2006 s. 293 (Arves Trafikkskole) Standardteori Det er ikke mulig å si noe eksakt om hvilke tilfeller som faller inn under forbudet eller ikke. Forbudet er i stedet en rettslig standard som må tolkes (ex.fac.pensum) Bare den urimelige tilbakevirkning rammes av forbudet (Knoph 1939) Den tilbakevirkning som er klart urimelig eller urettferdig rammes, jf. Borthen og Thunheim 1996. Se også Rt. 2006 s. 262 (enkepensjon) og Rt. 2013 s. 1345 (Voldstad). …eller interesseavveining Rt. 2007 s. 1281

4. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Rettsregelteori og standardteori flyter over i hverandre: Rt 1996 s. 1415 (Borthen) og Rt. 2007 s. 1281 (tomtefeste I) Fra rettsområde til rettsområde, men standardteori («klart urimelig eller urettferdig») for dette rettsområdet Rt. 2006 s. 293 (Arves trafikkskole) og Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt) Kan finnes mellomvarianter «Sterke samfunnsmessige hensyn» HR-2016-389-A (Carl I. Hagen) «Forholdsmessighetsvurdering»

4. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet «Hva nå? Hva skal jeg gjøre?» Check… Prøvingsintensitet (domstolskontrollen) Inngangsvilkårene Rettsområde (rettsregelteori) Egentlig/uegentlig tilbakevirkning Avgjør vurderingsnorm (standardteori) Foreta helhetsvurdering basert på vurderingsnorm Klart urimelig eller urettferdig? Sterke samfunnsmessige hensyn? Interesseavveining? Forholdsmessighetsvurdering? Absolutt forbud?

5. Grunnloven § 105: Retten til erstatning ved ekspropriasjon Ekspropriasjon er eiendomsavståelse Erstatning ved overdragelse av eiendom Grl § 105 og EMK P1-1 Grl § 105 sikrer full erstatning EMK P1-1 sikrer kompensasjon Foreligger overdragelse? Foreligger eiendom? Hva er ”full erstatning”? Se lov av 6. april 1984 nr. 17 Eldre dommer kan være tolkningsmomenter Rt. 2007 s. 1308 (tomtefeste III)

5. Grunnloven § 105: Rådighetsinnskrenkninger Hva menes med rådighetsinnskrenkninger? Begrensninger i eierens beføyelser eller begrensninger i eierens rett til å råde over egen eiendom To rettslige tilnærminger: Særlig vesentlige inngrep kan omfattes av retten til full erstatning etter analogi av § 105 Rt. 1970 s. 67 (Strandlovdommen) Innskrekninger i rådighet gitt med tilbakevirkende lov kan være vernet etter § 97 dersom innskrekningen er «klart urimelig eller urettferdig» Ingen eksempler etter denne vurderingsnormen (kom i 1996) Rt. 1917 s. 392 (Apotekerbevilling)