Lindrende behandling ved livets slutt

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuell Plan Palliasjon
Advertisements

Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Pasienter med alvorlig kreftsykdom – gode samhandlingserfaringer!
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege.
De siste timer og dager Legenes perspektiv
Kodeutfordringer i Palliasjon
Oslo universitetssykehus Praksiskonsulentordningen
Samhandlingskonferanse 4- 5 november 2010 Anne Kjersti Drange
Rekrutteringsbehov i Helse Nord-Trøndelag HF Kvalitet Respekt Trygghet Mathias Mørkved, Personalrådgiver 25.oktober 2011.
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Eli Kjøren, kreftsykepleier, Palliativt team NLSH
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Akutte tilstander i palliasjon
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Samhandling -utfordringer-
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
FRANSISKUSHJELPEN ‘Hjelpe, lindre og være tilstede
Trygghet og tillit ved livets slutt
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Historikk og organisering
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Scandinavian Sarcoma Group
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Rehabilitering på CatoSenteret for brukere med kreft.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Fremme helse og forebygge sykdom
Gjennomgang av det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet, som delprosjekt under samlet gjennomgang av psykiske helsevern i Helse Midt-Norge RBU
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Stange kommune Ottestad helse- og omsorgssenter
Vibeke Schou Jensen, KSLB
Kartlegging av symptomer ESAS
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
De siste timer og dager Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:
Palliasjon i sykehjem/helsehus Gerit Øya Helsehus Peder Broen Overlege 1.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
MYELOMATOSE OG PALLIASJON Palliasjon er en tverrfaglig, helhetlig og aktiv behandling av pasienter med alvorlig sykdom. Palliasjon er en tverrfaglig, helhetlig.
Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste? Spesialiserte sykehjem i Trondheim. Helge Garåsen Universitetslektor, ISM,NTNU.
En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Sebastian von Hofacker / Grethe S. Iversen Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion.
Team Lindrende Behandling
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
Norsk kongress i geriatri
Likeverdig tjeneste i palliasjon
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Overlege, Palliativt team Helse Førde
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Behandlingshjelpemidler
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Lindrende behandling ved livets slutt Palliasjon Lindrende behandling ved livets slutt

Palliasjon er behandling, pleie og omsorg for pasienter med en uhelbredelig sykdom. Målet er å gi pasienten best mulig livskvalitet.

Palliasjon pleie og omsorg fysiske symptomer (smerte,kvalm,delir…) tiltak psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon, WHO)

Kreftregister 2010 28000 nye krefttilfeller diagnostisert i 2010 50% av disse var Pasienter over 70 år 11036 Pasienter døde av kreft i 2010

Hvor dør pasienter? 79% i institusjon 38% i sykehus 15% dør hjemme 41% på ulike sykehjem 15% dør hjemme 3% utenfor hjemmet og 3% i utlandet (SSB 2007).

I Norge har tallet på andel hjemmedød vært stabilt de siste 20-30 årene men flere har tilbrakt lengre tid hjemme før de dør i institusjon. 1978 gjennomsnittlig liggetid for siste innleggelse (median) for enslige 30 døgn 2007 var den 7 døgn. Dette fører til store utfordringer for hjemmesykepleien og nettverket rundt den døende (Sørbye & Steindal 2009).

Hyppigste symptomer Smerte Dyspnoe Munnhuleproblematikk inkludert dysfagi Kvalme Obstipasjon Malign obstruksjon av gastrointestinal tractus Delirium Medullakompresjon Strålebehandling av smertefulle skjelettmetastaser Ernæring- multimodal behandling

Grunnleggende palliasjon ivaretar kartlegging av symptomer og plager symptomlindring informasjon til pasient og pårørende pårørende terminal pleie sorgarbeid og oppfølging av etterlatte dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

Organisering Helsedirektoratet (norske forening av Palliativmedisin, Onkologisk forening,…) Regionalt palliativt senter er den regionale kompetansebasen i palliasjon. Senteret består av en klinisk del og en FOU/kompetansesenterdel Palliativt senter på sykehus Består av et tverrfaglig behandlingsteam (palliativt team) med ambulant funksjon til hjemmebesøk og konsulentvirksomhet i sykehusets avdelinger. Palliativ enhet i sykehjem, sykestue eller distriktmedisinsk senter, Hjemmebasert omsorg

Palliativ Team Et palliativt team består tradisjonelt av Sykepleiere lege fysioterapeut sosionom prest Flere steder er teamet også supplert med psykolog Ernæringsfysiolog Et godt tilbud om behandling og oppfølging krever også ofte et tett samarbeid mellom ulike medisinske fagområder, og behovet for koordinering og samhandling mellom ulike tjenester og nivåer er i høy grad til stede.

Palliativ Team Palliativ team har rådgivende funksjon overfor sykehusets avdelinger og kommunene i nedslagsfeltet.

Palliativ Organisasjon Midt Norge Trondheim Molde Levanger Ålesund Orkdal Kristiansund Volda Namsos

Ordet palliasjon kommer av det greske ordet pallium, som betyr kappe, i overført betydning å legge en beskyttende kappe rundt den som trenger det.