30 år med tidsbruksundersøkelser – finner vi svarene Agnete Vabø 01-02-03 30 år med tidsbruksundersøkelser – finner vi svarene

Forskningsvilkår mer enn tid til forskning Subjektive indikatorer Overlappende kategorier Faktiske og opplevd tid varierer i ulike faglige og institusjonelle sammenhenger Forskningsvilkår er avhengig av mange andre forhold enn tid Tidsaspektet kan også være utrykk for andre behov Administrativ støtte identitet Endres i topp-/bunntekst 01-02-03

Tidligere undersøkelser 10 års intervall 1983 Arbeidsoppgaver og arbeidstid NIFU Kyvik 1992 Universitetspersonalets tidsbruk. NIFU Kyvik & Enoksen 2001 Forskningsvilkår ved universiteter og vitenskapelige høyskoler Smeby 2001 2006 Tidsbruk i høgskolesektoren Larsen & Kyvik 2008 Changing Academic Profession CAP undersøkelsen

Et internasjonalt sideblikk: Kyvik & Bentley 2011 Academic work from a comparative perspective: a survey of faculty working time across 13 countries. Higher Education. Tidsbruk varierer betydelig mellom land – reflekterer særegne tradisjoner i de respektive lands akademiske system. I de mest utpregede hierarkiske systemene underviser professorene mindre og administrerer mer For øvrig størst likhet tidsbruk mellom professorene på tvers av land Endres i topp-/bunntekst 01-02-03

AFI v/ Egeland & Bergene 2012 Tidsbruk undersøkelse 2011 Inkluderer også høgskolesektoren Survey + nye metodiske tilnærminger Dagbokundersøkelse –inntak til mer kompleks og utfyllende forståelse av innholdet i arbeidshverdagen til vitenskapelig ansatte Kvalitative intervju Administrative data Endres i topp-/bunntekst 01-02-03

Viktige eksempler på nye bidrag En utvidet forståelse av forskjeller i arbeidsbetingelser mellom kvinner og menn Forholdet arbeid/privatliv Arbeidstiden fordeling på døgnet Mestringsstrategier, forstyrrelser og tidstjuver Reel vs. Fastsatt tidsbruk Midlertidighet og tidsbruk Ulike tidskulturer mellom fag Ledelse og tid Endres i topp-/bunntekst 01-02-03

Kontinuitet og kvalitet Vanskelig å sammenlikne med tidligere års undersøkelser fordi tidsbruken klassifiseres på ulike måter. Hva respondenten skal sortere under «profesjonsrettet yrkesutøvelse» er ulikt Er det slik sett rimelig å snakke om stabilitet i tidsbruk? Svarprosenten for lav/utvalgene for små til at det lar seg gjøre å kontrollere for fag/institusjon/posisjon. Case studier kan være adekvat Endres i topp-/bunntekst 01-02-03

Hva vet vi mindre om? Hva med forskjeller mellom sektorer? Har organisasjonsstørrelse betydning for personalets tidsbruk på administrative oppgaver? Hva betyr forholdstallet vitenskapelig ansatte/ studenter for tidsbruken? Internasjonale erfaringer Endres i topp-/bunntekst 01-02-03