Solsystemet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

Astrofysikk Fysikk 1.
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Været: temperatur, vind og nedbør
Jorden sluttet å rotere
Sola Sola er en stjerne. Fordi den er mye nærmere jorda enn de andre stjernene ser den mye større ut. Sola er en diger kule av gassene hydrogen og helium.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene
Solsystemet Solen og planetene. Modellen tar ikke hensyn til avstanden mellom sol og planeter.
SOLA.
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Planeter utenfor solsystemet
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
VERDENSROMMET, ungdomstrinnet
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Solsystemet.
Ta med Jordball Isopormåne Liten jordball Solomkrets Solsystemskalafil.
VERDENSROMMET, mellomtrinnet
Ta med Solsystemteppe Solsystemtau.
Gravitasjon.
VERDENSROMMET Av: Hannah.
ROMVÆRET Nordlysforskning og solobservasjon - Satellitter som hjelper oss Newton Steigen 2011.
HANNE’s FOREDRAG OM ROMFART
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
Verdensrommet Hvordan ble det til? FAG: NATURFAG TRINN: 9
Solsystemet Hvordan ble det dannet?
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kvasarer Kvasarer sender ut mer energi pr sekund enn sola sender ut på 200 år – og de stråler med denne effekten i millioner av år! Kvasarer ble oppdaget.
Galakser.
Vårt solsystem.
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
På de høyeste bredde-gadene
| Lær lettere Studieteknikk for mer effektiv læring.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Ola Grøvdal Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI.
Tolking av stråling fra verdensrommet
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien.
Ta med Solsystemutstyr Solsystemtau. Verdensrommet i læreplanene 2. trinn –beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til.
SOLSYSTEMET Samantha Gibby Grade 3 Pleasant Ridge Elementary.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner.
En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken.
De viktigste himmellegemene LINK: 49&selectedLanguageId=1&title=de_viktigste_himmellegemene.
ATMOSFÆREN.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Jorda, månen og sola Nils J. Nilssen.
Stjernebilder.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 10:
Planehta vuoi ii/ Planet eller ikke
Hva er kulde og hva er varme.
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Elektrisk energi Kapittel 12.
ATOMER.
Hva skal vi egentlig gjøre på CERN i Sveits?
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Jordas ytre krefter.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Solsystemet vårt.
Hvordan beveger egentlig planetene seg rundt solen?
Planetslette B r e t t e k a n t Store stjerner
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

Solsystemet

Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

De indre planetene

De ytre planetene

Kepler´s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette linja fra sola til planeten sveiper over like store arealer i like tidsrom Omløpstid2 : middelavstand3 = konstant

Merkur Merkur Diameter 4.880 km Størrelse i forh. til jorda 0,4 x Avstand til sola 0,38 AU Årets lengde 88 dager Dagens lengde 58 dager Temperatur på overflaten - 180 – 450 °

Merkur Kjent fra 3000 f. kr Vanskelig å se mot sola Mangler atmosfære Store temperaturforskjeller Kratere Kjerne av jern Ingen måner Atmosfæren særdeles tynn. Atomene oppholder seg bare rundt tre timer før de forsvinner ut. Årsak: liten gravitasjon og høy temp Manglende atmosfære gjør at kratere og lignende bevares. Lang dag og natt samt manglende atmosfære gir ekstreme temperaturforskjeller Også strålekratere lagd av meteorer Mariner 10 og Messenger bane fra (2011) Sett fra Mariner

Merkur Bilde fra Messenger Merkur foran Sola Caloris-bassenget Caloris-bassenget: 1.300 km diameter Caloris-bassenget

Venus Venus Diameter 12.140 km Størrelse i forh. til jorda 0,95 x Avstand til sola 0,72 AU Årets lengde 224 dager Dagens lengde 243 dager Temperatur på overflaten 740 K

Venus I ekte farger

Venus Lyssterk Sirkulær bane Roterer sakte og motsatt Tett atmosfære (CO2) Høy temperatur (740 K) Trykk på 90 atmosfærer Tykke skyer, sannsynligvis av svovelsyre Vulkansk Ingen måner Lysest etter sola og månen. Skyldes atmosfæren svovel Atmosfære hovedsakelig av CO2, men litt N vanndamp og SO2 Skyer, sannsynligvis av svovelsyre reflekterer godt lyset Temp stabil grunnet tykk atmosfære, men en løpsk drivhuseffekt. Trykket tilsvarer 10.000 m. havdyp Ikke små kratere. De små meteorittene brenner opp i den tette atmosfæren Besøkt av mange fartøy (først Mariner2 i 62, senere mange andre sonder.) Magellans radar avslørte at store deler av overflaten er dekket av lavastrømmer. Kraftige vinder i høyere atmosfære 350 km/s Sannsynligvis vann tidligere, men det har dampet bort. ”Venuspassasje”

Venus – jordas tvilling Ca samme størrelse og masse. Tettheter og kjemisk sammensetning forholdsvis like. Kjerne av jern, mantel og skorpe. Ikke plater, men vulkansk. Unge overflater. De har endret seg i forhold til det opprinnelige. Erosjon / lavautbrudd Venus mangler jordplater slik som jorda har

Venus

Jorda - Tellus Jorda Diameter 12.756 km Størrelse i forh. til jorda 1 x Avstand til sola 1 AU Årets lengde 365 dager 6 t Dagens lengde 23 t 56 min Temperatur på overflaten 14 °C i snitt

Jorda 4,5 milliarder år. Men jordskorpa bare 500 millioner år Eneste planet med kjent liv Den blå planeten Vann Atmosfære av N2 og O2 Overflata i stor forandring -70 til + 50 °C Fast indre kjerne, flytende ytre kjerne, mantel og skorpe av 8 plater En måne Jorda Copernicus forstod at jorda var en planet Den eurasiske platen: de østlige deler av Nord-Atlanteren, Europa og Asia unntatt India Den nordamerikanske platen: Nord-Amerika, de vestlige deler av Nord-Atlanteren og Grønland Den søramerikanske platen - Sør-Amerika og de vestlige deler av Sør-Atlanteren Antarktisplaten - Antarktis og "Sydhavet" Den afrikanske platen - Afrika, de østlige deler av Sør-Atlanteren og den vestlige delen av det Indiske Hav Den indoaustralske platen - India, Australia, New Zealand og mesteparten av det Indiske Hav Nazca-platen - de østlige deler av Stillehavet ved siden av Sør-Amerika Stillehavsplaten - mesteparten av Stillehavet (og sørkysten av California)

Jorda Jorda sett fra Månen Bilde t.h. tatt fra Apollo 11

Jorda Jorda sammenlignet med sola Jorda i sin barndom? Jordas magnetfelt tar av for solvinden

Jorda Kontinentalplatene Temperaturen kan være 7.500 K i kjernen ?? Mest jern

Jorda Fordelingen av antall atomer i Jordens skorpe Kjernen inneholder mest jern Fordelingen av antall atomer i Jordens skorpe Fordelingen av antall atomer i hele jorden.

Mars Mars Diameter 6.778 km Størrelse i forh. til jorda 0,5 x Avstand til sola 1,52 AU Årets lengde 687 dager Dagens lengde 24 t 37 min Temperatur på overflaten 140 – 300 K

Mars Lett å observere, men liten Tynn atmosfære (CO2) Trykk på 0,006 atmosfærer Store vulkaner og dype daler Full av kratere To små måner

Mars Litt av et landskap ! Olympus Mons En 24.000 m høy vulkan Høyeste fjell i solsystemet Litt av et landskap ! Hellas Planitia 6000 m dypt krater Olympus Mons: 500 km diameter Har vært væske på overflaten Valles Marineris En 4000 km lang kløft opp til 7000 m dyp

Mars Litt av et landskap ! Olympus Mons En 24.000 m høy vulkan Høyeste fjell i solsystemet Litt av et landskap ! Hellas Planitia 6000 m dypt krater Olympus Mons: 500 km diameter Har vært væske på overflaten Valles Marineris En 4000 km lang kløft opp til 7000 m dyp

Mars Valles Marineris Olympus Mons

Mars ”Den røde planet” 2006 Is av vann og CO2 på polene Har vært væske på overflaten 2006

Mars Mars Pathfinder Mariner 4 (1965) Pathfinder fra 1997 I 2004 landet sondene ”Spirit” og ”Opportunity” Mars Pathfinder

Jupiter Jupiter Diameter 142.700 km Størrelse i forh til jorda 11 x Avstand til sola 5,2 AU Årets lengde 12 år Dagens lengde 10 timer Temperatur på overflaten -120 °C

Jupiter Over 60 kjente måner: Den største planeten De store ”gallileiske” Io Europa Ganymedes Callisto Den største planeten Mest lyssterk etter Venus En gassballong uten overflate Toppen av det tykke skylaget er ordnet i bånd Temp. i kjernen 20.000 K Sterke vinder vises som bånd Vinder over 600 km/t langt ned i atmosfæren Europa Io Større masse enn alle de andre planetene til sammen. Likevel 1/1000 av solas masse Båndene roterer med ulik hastighet Liten steinkjerne (10-15 x jorda), resten gasser. Mest H. Utenfor metallisk hydrogen, og utenfor det flytenede hydrogen. Ytterst H og litt He og spor av metan (90% H og 10% He) Flytend metallisk hydrogen består av ioniserte protoner og elektroner. Krever trykk på over 4 milliarder bar) Stråler ut 2,5 ganger så mye varme som den får fra sola. Sammentrekninger og energi går over til varme. Bare millimeter i året. Gallileos oppdagelse av månen styrket Copernicus sitt heliosentriske verdensbilde. (Gallileo ble stilt for inkvisisjonen og dømt til livstid) Vind i tilstøtende bånd blåser motsatt retning. Temperaturforskjeller og ulik kjemisk sammensetning gir fargeforskjeller. De lyse: Soner De mørke: Belter Callisto Ganymedes

Jupiter Den røde flekken: Observert i over 300 år Like stor som to jordkloder Består av gass som stiger opp og sprer seg Callisto

Jupiter

Saturn Saturn Diameter 120.200 km Størrelse i forh. til jorda 9 x Avstand til sola 9,54 AU Årets lengde 29,5 år Dagens lengde 10 t 14 min Temperatur på overflaten -180 °C

Saturn Minner på mange måter om Jupiter Minst tetthet av planetene (0,7) 75% hydrogen, 25% helium Karakteristiske ringer, kun 1 km tykke 34 navngitte måner Tre ringer synlig fra jorda. Oppdaget 4 flere. Ringene er delt i tusenvis av mindre ringer. Spor av vann, metan, amoniakk og ”stein”. Dette ligner sammensetning i den gass-skyen der solsystemet oppsto. Ringene består av små paritikler (opp til flere meter i diameter). De har ukjent opprinnelse, men trenger påfyll. Kan være bare 100 mill år gamle. Består av mye is. Steinkjerne, flytende metallisk- og moekylært hydrogen Passert av Pioneer 11 i 79, senere Voyager 1 og 2. Cassini i bane fra 2004.

Saturn

Saturn Voyager 1 1980

Saturn

Uranus Uranus Diameter 51.800 km Størrelse i forh. til jorda 4 x Avstand til sola 20 AU Årets lengde 84 år Dagens lengde 16 timer Temperatur på overflaten -210 °C

Uranus Aksen snur mot sola 11 ringer Atmosfære med H og He Blå fordi det røde lyset tas opp av metan Nesten 30 måner Polene 42 år mørketid/midnattsol Kjerne av stein, omgitt av vann, amoniakk og metan. Ytterst atmosfære med mest H. Atmosfære 83%H, 15%He, 2% metan Voyager2 brukte 8,5 år på reisen dit. 1986 Stein og is, og imotsetning til Saturn og Jupiner bare 15%H

Uranus

Neptun Neptun Diameter 49.500 km Størrelse i forh til jorda 3,8 x Avstand til sola 30 AU Årets lengde 165 år Dagens lengde 18 timer Temperatur på overflaten

Neptun Sammensetning lik Uranus Kraftige vinder i bånd. Opp i 2000 km/t Ringer 13 kjente måner. Titan den største Is, stein, H, He Blå, grunnet metan som absorberer Kun besøkt av Voyager2 1989. Brukte 12 år. Ny sonde underveis: Neptun i ekte farger

Neptun og Triton

Den store, mørke flekken Neptun Den store, mørke flekken The Great dark spot: På størrelse med jorda. Blåses vestover med 300m/s The Scooter: En sky som runder planeten på 16 timer. En vet ikke hva dette er. The Scooter

Pluto – en dvergplanet Merkur Diameter 2400 km Størrelse i forh. til jorda 0,18 x Avstand til sola 40 AU Årets lengde 248 år Dagens lengde 6 dager 9 t Temperatur på overflaten 35-40 K Har ikke hatt besøk av noen sonde, men New ”Horizons” ble skutt opp i 2006 og forventes framme 2015 Bildet fra Hubbel

Pluto ”Degradert” i 2006 Eksentrisk bane Banen krysser med Neptun sin. Tynn atmosfære Tre måner: Charon størst For liten Charon stor i forhold til moderplaneten. Pluto og Charon samme side mot hverandre hele tiden

Pluto og måner 2005 1978

Pluto og Charon

Planet Måner Atmosfære Jupiter Ingen Nei Venus Ja. Hovedsakelig CO2. Skylag av svovelsyre. Stort trykk (90 atm) Jorda En Ja, Mest O2 og N2 Mars To små Tynn. Mest CO2 (95%) og Nitrogen og Argon 63 kjente (2004) De Gallileiske: Io, Europa, Ganymedes, Callisto Ingen jordskorpe. Men gass ytterst ( H og He) Saturn 34 navngitte Ja. Uranus Minst 27 Ja (H, He, metan) Neptun 13 kjente Triton størst Ja Pluto Tre: Charon og to små, Nix og Hydra Ja , men tynn og lite trykk. Sammensetning usukker

Sola

Månen Merkur Diameter 4.880 km Størrelse i forh. til jorda 0,4 x Avstand til sola 0,38 AE Årets lengde 88 dager Dagens lengde 58 dager Temperatur på overflaten 90 – 700 K

Andre legemer i rommet Astroider Kometer Meteorer (stjerneskudd) ”Steinblokker”som går i bane rundt sola. Over 4000. Flest mellom Mars og Jupiter Den største nesten 100 mil i diameter. Kometer Liten kjerne og stor sky av gass og støv. Skyen reflekterer lys. Lange baner rundt sola. Gjerne tusenvis av år. Meteorer (stjerneskudd) Skyldes små partikler (avfall fra kometer) som treffer atmosfæren i stor fart Skaper ei lysende stripe av glødende luft Brenner opp i atmosfæren Meteoritter Legemer som er for stor til å brenne opp og treffer jorda Astroider: Alle til sammen har mindre masse enn månen Kometer: Klump av frossen gass, is, småstein og metaller. Store baner rundt sola, opp til flere tusen år. Gass-halen dannes når kometen er nært sola. (fordamping) Kan være 10-talls millioner km lang. ”Blåses” bort fra sola av solvinden. Meteorer : Opptil 50 km/s. Meteorsvermer. Gunstig å se 12. august Meteoritter: Namibia: 60 tonn. Arizona: Krater på en 1 km. 25000 år gammelt.