Sosial deltakelse i nabolaget En flernivåanalyse blant etniske nordmenn i Osloområdet Janna Bergsvik Masteroppgave ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi UNIVERSITETET I OSLO levert

BAKGRUNN – DEBATTEN I SAMFUNNET Aftenposten 23. mars 2011:

BAKGRUNN – INTERNASJONAL FORSKNING Robert D. Putnam (statsviter, USA) sosial isolasjon i multietniske nabolag (2007) Kritikk: Nabolag er systematisk forskjellige på mange måter Hva med sosiale og økonomiske forskjeller? Vage konsepter - hvilke indikatorer? Holdninger eller adferd? Tillit, trivsel eller kontakt? Sosialt samhold og sosial kapital i nabolag

HVA ER EGENTLIG GODT NABOSKAP?

MINE MÅL - SPØRSMÅLENE Hvor ofte snakker du med naboene dine? Hvor ofte besøker du noen i ditt boligområde? Hvor ofte hjelper du eller får du hjelp fra noen av naboene dine? Hvor ofte har du deltatt i aktiviteter knyttet til vedlikehold eller utvikling av boligområdet (dugnad, borettslag, velforening, andre lokale foreninger osv.)?  daglig, ukentlig, månedlig, sjeldnere, aldri (skala 5-1)

PROSJEKTET ”Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation” (NODES) Ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Terje Wessel og Ingar Brattbakk Spørreundersøkelse som omfatter: 184 delbydeler i Oslo og Akershus 1566 respondenter + registerdata Majoritetsstudie (norskfødt + minst én norskfødt forelder)

Kilde: Egen framstilling med data fra NODES-prosjektet (2008) og kartfil tilgjengeliggjort av Iselin Hywett (2012). STUDIEOMRÅDET - MINORITETSANDELER

KONTAKTHYPPIGHET Kilde: Egen framstilling med data fra NODES-prosjektet (2011) N = 1566.

SYSTEMATISKE FORSKJELLER? Andel naboer uten norsk bakgrunn (min. 7.7 / maks. 60.3) Snakker med naboer Hjelper eller får hjelp Besøker naboer Deltar i nabolagsarbeid Månedlig Sjeldnere Aldri Daglig Ukentlig Visualisering av første regresjonsanalyser

INNTEKTSFORDELING Andel innbyggere i Toppinntektskvartilet Kilde: Egen framstilling med data fra NODES-prosjektet (2008) og kartfil tilgjengeliggjort av Iselin Hywett (2012).

HVA SKJER NÅR VI TAR HENSYN TIL ANDRE TREKK? Andel naboer uten norsk bakgrunn (min. 7.7 / maks. 60.3) Snakker med naboer Hjelper eller får hjelp Besøker naboer Deltar i nabolagsarbeid Visualisering av siste regresjonsanalyser

KONKLUSJONER Er majoritetsbefolkningen mindre sosialt aktiv i nabolag hvor andelen naboer med minoritetsbakgrunn er høy?Ja, delvis Avhengig av aktivitetstype? Ja! Svekkes sammenhengen når man tar hensyn til sosiale og demografiske trekk ved nabolaget og ved respondentene? Ja Ligger ulike økonomiske kår bak? Kanskje/ Delvis

TANKER – NABORELASJONER gjelder ‘like barn leker best’ også naboer? samhold og tillit vanskeligere å etablere med ‘fremmede’ (nye tilflyttede?) svake vs. sterke bånd Potensial i: uforpliktende, tilfeldige møter + aktiviteter med ‘rammer’ (dugnad osv.) spesielt viktig i vanskeligstilte nabolag? Groruddalssatsning «skape ‘lim’ og samhold» potensielle kontaktarenaer? Ingen «etniske enklaver» (bortsett fra ‘hvite’)