Økonomi LUT2, høst 2008 Høgskolen i Vestfold

Økonomi er et område der matematikk anvendes. En situasjon modelleres matematisk, og matematiske verktøy brukes til å finne frem til resultatet.

Innhold 1.Ulike typer lønn; skatter og utgifter; budsjett og regnskap 2.Sparing og lån 3.Prisindeks

1. Ulike typer lønn Odd og Even er matematikere. De er ansatt for å løse nøtter til kr 40,- pr. time. Dette er fast timelønn: betaling er proporsjonalt med antall timer arbeidet.

Overtidsarbeid Dersom arbeidsgiveren har flere nøtter enn vanlig, må han pålegge Odd og Even til å jobbe på kveldstid. I slike tilfeller får de kr 60,- for hver ekstra time. Altså får de overtidstillegg på 50%.

En dag finner Odd og Even ut at de er blitt så flinke til å løse nøtter at de skulle søke nye stillinger som lønner bedre. Odd velger å jobbe for provisjon: han selger bøker med matematikknøtter til Høgskolene. Han får fast lønn på kr 5000,- i måneden og kr 100,- for hver bok han selger.

Even, til gjengjeld, velger å jobbe på akkord ved HVE. Det vil si at han blir betalt etter mengde nøtter han løser (som ikke mattelærerne kan løse). Timelønnen blir høy dersom han jobber fort. Både akkord og provisjon er former for prestasjonslønn.

Skatter og avgifter Skattekort: tabell- og prosentkort Lønnstabell ( Pensjonsinnskudd og fagforeningskontingent Trekkgrunnlag (rundes ned til nærmeste 100kr) Ofte redusert skatt i desember

Merverdiavgift (“moms”) En skatt som betales på omsetning av varer og tjenester. I Norge er det vanligvis 25%. I noen tilfeller kan MVA bli redusert til 14% eller 8%. Dersom Odd og Even bytter til prestasjonslønn, må kundene antageligvis betale 25% MVA (med mindre de løser nøtter svart).

Ulike typer forsikringer Reiseforsikring Livs-, helse- og ulykkesforsikring Ansvars- og kaskoforsikring Boligforsikring Å beregne premier Avslag/bonus på ansvarsforsikring

Budsjett og regnskap Brukes av både barn, voksne og virksomheter (f. eks. skoler). En budsjett lages før pengene blir brukt. En regnskap lages etter at pengene har blitt brukt. Excel er godt egnet produsering av budsjetter og regnskaper.

2. Sparing Dersom vi investerer K kroner i en bank der rentefoten er p, og pengene sitter i n år, er verdien på investeringen lik K ( 1 + p ) n. Den effektive rentefoten er gitt av R = ( 1 + p ) n – 1.

Rentedager Penger sitter ofte ikke i en bank i et helt år. Etter d dager, der d < 365, da er en investering på K kroner verdt (d / 365) * (1 + p) * K. Excel er godt egnet slike beregninger.

Oppsparingsannuitet En termindag er en dag da renter blir tilskrivet en lån eller investering. En termin er tidsrommet mellom to termindager. Vi sparer K kr hver måned i en bank der rentefoten er p pr. termin. Dette gjør vi i n måneder. Da blir investeringen verdt

Annuitetslån Et lån der alle ytelser er like store. G = utlånt beløp n = antall tilbakebetalinger p = rentefot (pr. termin) y = ytelse Disse henger sammen slik:

Serielån Et lån med like store avdrag hver termin kalles for et serielån. Beløpene ved ytelsene her kan variere. G = utlånt beløp n = antall terminer y k = kte ytelse R k = restgjeld etter kte innbetaling De henger sammen slik:

Eksempel: Vi tar ut et serielån på kr ,-. Rentefoten er 1% i måneden, og vi betaler tilbake i fem månedlige ytelser. Hvor mye betaler vi på slutten av den tredje måneden?

Eksempel: Vi tar ut et serielån på kr ,-. Rentefoten er 1% i måneden, og vi betaler tilbake i fem månedlige ytelser. Hvor mye betaler vi på slutten av den tredje måneden? Svar: Her er G=15 000, n=5, p=0,01 og k=3. Derfor er