Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bioenergiens plass I det norske energibildet
Advertisements

BIOMASSETILGJENGELIGHET
Birger Solberg Professor INA/UMB
Å være eller å drite i været
Biokull – karbonlagring og jordforbedring
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Skogselskapet i Østfold Hvem er vi? Informasjon til flyvere av skogbrannflyet den 4. og 13. februar 2014 av Ole Brække.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Vi leverer framtidens energiløsninger
RT – flis i Norge Bjørn Arild Thon Ragn-Sells AS Ikke søppel!
Matvaresikkerhet og jordvern
KLIMARETTFERDIGHET. Stoltenberg er mottaker Statsminister Jens Stoltenberg må avklare hvordan hensynet til miljøet og klimatrusselen skal ivaretas i møte.
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Bærekraftig utvikling
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Innspill bioenergistrategi i Norge Your Name Your Office/Department/Unit Date.
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Kan skogen redde verden
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
1 1 Hogst som klimatiltak – står vi overfor en fortegnsfeil? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på SINTEF-seminar 1. desember 2010.
Langsiktig karbonbalanse i norsk skog
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Biogass11, Ørlandet, 9. mars 2011 Oppsummering og konklusjon Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
Norsk Bioenergiforening Bioenergidagene mai 2014.
Ny klima og energistrategi i Troms
Fotosyntese og skogstrategien i bioøkonomien
Skogselskapets strategi til det grønne skiftet
Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling BI tirsdag
Bioøkonomi i oljeskyggen Åpen høring i Stortingets finanskomité 16. mai 2013 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap.
Egon Glesinger: En forløper for bio/skog-strategien
Skogbruket i et bioøkonomisk perspektiv
Regnskog og klima.
Velkommen til klimatoppmøte!
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
1 Det kongelige landbruks- og matdepartement Økt fokus på håndhevelse av bestemmelsene om foryngelse i bærekraftforskrifta -Bakgrunn og målsetning Jon.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Energi- og klimaplan i Rendalen kommune. Vedtatt i slutten av 2010 Mål: – Å redusere utslipp med i over 10 % i forhold til 1990 nivå – Dette betyr en.
Velkommen til klimatoppmøte! Klimatoppmøte i skolen Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Hva står på spill i Paris ? Arvid Solheim 3. november 2015.
Skog i Klimakur 2020 Skogfaglig samling for fylkesmennenes landbruksavdeling, 31. august – 2. september 2010, Sandnes Hege Haugland Klima- og forurensningsdirektoratet.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
S.1Endres i topp-/bunnteksts.1 CO 2 -faktorer for oppsett av klimaregnskap for norske fjernvarmeselskap Presentasjon av bransjeprosjekt Jon Iver Bakken.
Polarisering og ‘Fart Tax’: Kvotehandel i Australia og New Zealand
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
Skog og klima Johan C. Løken
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Biodrivstoff - kommentar
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Hva kan vi forvente av en ny Regjering
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Næringslivet har miljøansvar
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet

Skog - viktig årsak og løsning til klimaproblemet Tid Tonn karbon Brasil Kongo Kina Norge

Skog kan bidra med klimatiltak på tre hovedområder: Redusert avskoging og skogforringelse Økning opptak av karbon Erstatte bruk av fossil råvarer

Reduserte utslipp fra avskogning samt opptak i skog er avgjørende for å nå togradersmålet

Skog i klimaforhandlingene Skogtiltak i utviklingsland (REDD+) - Frivillig – støttet av i-land Skogtiltak i industriland (LULUCF) - Forpliktelse

Internasjonale regneregler for skog: –Ulike regler for i- og u-land –Alle forvaltede skogarealer inkludert –Utslipp/opptak = C-stock t2 – C-stock t1 –Både levende biomasse, skogsavfall og jordkarbon –Karbon som tas ut av skogen regnes som umiddelbart utslipp, uten hensyn til langsiktige virkninger –Ett tonn bio-CO2 = ett tonn fossil-CO2 –Alle utslipp/opptak rapporteres til Klimakonvensjonen, men kun liten andel av skog blir kreditert under Kyoto

Liten andel av skog inkludert i Kyoto –Skogreising og avskoging skjedd etter 1990 Norge ~ 0 tonn per år –Satt tak på hvor mye av opptaket fra vanlig skogskjøtsel som kan krediteres Norge har fått 1,5 millioner tonn per år –Dagens regler gir få incentiver for nye klimatiltak

Klimakur – skog/bioenergi Økt opptak av karbon i skogen: -Endret avvirkning -Gjødsling -Økt plantetetthet -Planting på nye arealer -Foredlet plantemateriale Hva er best anvendelse av skogsressurser i et klimaperspektiv? Hvor lang tid det tar å vinne tilbake karbon som frigjøres ved avvirkning?

Økende volum i norske skoger: økt tilvekst – stabil avvirkning

Netto-opptaket av CO 2 i norske skoger er doblet siden 1990

Klimakur 2020: effekt i skog av nye skogskjøtselstiltak

Klimakur – skog/bioenergi Økt opptak av karbon i skogen: -Endret avvirkning -Gjødsling -Økt plantetetthet -Planting på nye arealer -Foredlet plantemateriale Hva er best anvendelse av skogsressurser i et klimaperspektiv? Hvor lang tid det tar å vinne tilbake karbon som frigjøres ved avvirkning?

Hvilken anvendelse av biomasse fra skog gir størst klimagevinst? Bioenergi med lav foredlingsgrad som erstatter fossil energi, gir størst utslippsreduksjon. Eks: flis, pellets Prioritere å bruke virke til treprodukter med lang levetid Prioritere bioenergi-bruk der det finnes få alternativer (tungtransport, fly og metallindustri) Bruke avfall fra trevare- og treforedlingsindustri til bioenergi Bruke mer av hogstfallet (GROT)

Bedre utnyttelse av hogstavfall gir god klimanytte Pellets, flis Biodrivstoff

Klimakur – skog/bioenergi Økt opptak av karbon i skogen: -Endret avvirkning -Gjødsling -Økt plantetetthet -Planting på nye arealer -Foredlet plantemateriale Hva er best anvendelse av skogsressurser i et klimaperspektiv? Hvor lang tid det tar å vinne tilbake karbon som frigjøres ved avvirkning?

Modell for å beregne tilbakebetalingstid Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Granbestand på middels bonitet med omløpstid på 90 – 100 år Utslipp ved avvirkning

Tilbakebetalingstid ved beste anvendelse ( bygningsmaterialer og bioenergi med lav foredlingsgrad) Trevirket erstatter fossilt

Skogskjøtselstiltak gir: …økt tilvekstrate, …raskere karbonlagring, …og dermed kortere tilbakebetalingstid.

Forlenget omløpstid …reduserer tilbakebetalingstiden, …er positivt for biologisk mangfold, …men reduserer kvaliteten og verdien til trevirket.

I et klimaperspektiv er det viktig at: ressursen anvendes der den gir størst klimanytte, eller der det er få eller ingen andre alternativer til å fase ut fossilt større deler av det som avvirkes utnyttes (GROT og annet skogsavfall) det ved avvirkning sørges for foryngelse raskt etter avvirkning (i henhold til forskrift) skjøtselstiltak i skogen som kan øke opptaksrate av CO2 at ikke for ung skog avvirkes

Avvirke eller høste? Ja - avvirkning gir utslipp som det tar tid å hente inn – men; …hva er for lang tilbakebetalingstid? …hva skjer med gammel skog – stabilt eller ustabilt lager? …risiko for karbonlekkasje pga import av trevirke ? …behov for å høste av skogens ressurser nå og i fremtiden …Albedo-effekten?

Takk for meg!